Kvener
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kvener, av og til stavet kvæner, er navnet på folkegrupper av finsk opphav i Finland, Norge og Sverige.
Innhold |
[rediger] Ulike kvener
Ordet kven er brukt om ulike grupper til ulike tider.
- Området rundt den nordlige delen av Bottenvika kalles Kvenland, Quenia osv. i ulike historiske kilder, slik som Olaus Magnus kart fra 1500-tallet, Ottar fra Hålogaland og flere. Den finskspråklige befolkningen her ble betegnet som kvener.
- En gruppe finsktalende som hadde tilhold i Nord-Norge i vikingtida, middelalderen og senere. Denne gruppa nevnes av Ottar fra Hålogaland og fra andre kilder, men eksistensen av en betydelig gruppe finsktalende i Nord-Norge i denne perioden er høyst omstridt. Noen forskere mener at etniske finner bare har bodd sporadisk i Nord-Norge, mens andre postulerer en stabil finsktalende befolkning i lange perioder.
- Navnet på den finsktalende minoriteten som har eksistert i Nord-Norge fra 1720-tallet og framover. I flere innvandringsbølger, bestemt av krig og hungersnød i Finland, bosatte finner seg i fjordområdene fra Lyngen i vest til Varanger i øst. Innvandringen nådde en topp i 1860-årene under Vest-Europas siste store hungersnød i Finland.
[rediger] Historie
Når kvensk bosetting tok til i Nord-Norge er vanskelig å vite, fordi kildematerialet er mangelfullt og problematisk- både innenfor stedsnavnsforskning og arkeologi.
[rediger] Tidlig bosetting?
Når det gjelder skriftlige kilder, vet vi imidlertid at i skattemanntallet fra første halvdel av 1500-tallet er det belegg for kvensk bosetting. Også skattemanntallet fra andre halvdel av 1500-tallet bekrefter kvensk bosetting - både som skattemenn og som drenger. Dette bekreftes i 1600-tallsmaterialet ved at også tingbøkene omfatter kvenene. Omfanget er imidlertid vanskelig å fastslå.
[rediger] Bondekolonisasjon
Nærværet av en betydelig finsktalende befolkningsgruppe i Nord-Norge stammer imidlertid fra 1700-tallet. På dette tidspunktet hadde den finsktalende kolonisasjonen nordover i Finland og innover i Tornedalen nådd langt nord. Dermed var jordbruksområder i Porsanger, Alta, Nordreisa, Storfjord, Lyngen og Balsfjord innen rekkevidde. Det finske befolkningen i Balsfjord og lenger vest gikk fort opp i den norske befolkningen, men i Skibotn, Nordreisa, Alta og i Porsanger har finsk holdt seg som hjemmespråk helt opp til våre dager.
[rediger] Innvandringsbølge i Øst-Finnmark
Tyngdepunktet for kvensk bosetting er i dag i Øst-Finnmark, og innvandringen hit skjedde under hungersnøden i Finland på 1860-tallet. Vadsø har blitt kjent som kvenbyen, og hadde på 1860-tallet et finsktalende flertall. Andre betydelige kvenske samfunn i Øst-Finnmark er Vestre Jakobselv (Vadsø), Bugøynes (Sør-Varanger) og Neiden (Sør-Varanger). Spesielt Bugøynes har lykkes i å bevare kvensk språk som hverdagsspråk.
På slutten av 1800-tallet var ca.25% av befolkningen i Finnmark (i Vadsø over 50%), og ca. 8% av befolkningen i Troms kvener.
[rediger] Kvensk språk
Språket bærer også preg av historien. Språket i de eldste bosettingsområdene, nemlig lengst i vest, er også det som skiller seg sterkest ut fra riksfinsk. Språket i Øst-Finnmark står nærmere riksfinsk, både på grunn av en kortere historie og nærmere samkvem i nyere tid. Til sammenligning kan vi peke på at finske etternavn ikke forekommer i Nord-Troms og Vest-Finnmark (bortsett fra nyinnvandrede finner), mens en titt i telefonkatalogen i Vadsø vil vise et stort innslag av finske etternavn.
Hvorvidt kvensk er et eget språk eller en gruppe finske dialekter, diskuteres innad i den kvenske befolkningsgruppa. Ord som ikke fantes for 150 år siden, kan være helt ulike. Et eksempel er «værmelding», som heter «varmalinki» på kvensk. Likevel har ikke kvener noe problem med å forstå riksfinsk.
[rediger] Fornorsking og trakassering
Kvenene har også vært gjenstand for en liknende, aktiv fornorskningspolitikk som samene. Fornorskningspolitikken ble særlig aktivt praktisert fra 1850 og hundre år framover. Den var preget av nasjonalisme og kollektivisme, med lav toleranseterskel og frykt for kvenene som en mulig sikkerhetspolitisk belastning. Målet om fornorskning fikk følger for distrikts- og sikkerhetspolitikken. Det er imidlertid den kulturpolitiske delen og skolens og språkets betydning som er mest interessant i denne sammenhengen. Norske lærere og norsk språk var enerådende i skolen. Stortinget vedtok så seint som i 1936 at finsk ikke lenger kunne benyttes som hjelpespråk i skolen. For grunnskolens vedkommende varte dette til 1980. Kvenenes språk ble undertrykt for å svekke den etniske identiteten. I perioden 1945 til 1970 ble bestemmelser som tok sikte på fornorskning ikke håndhevet i like stor grad, men heller ikke formelt avviklet.
[rediger] Liberalisering
I mønsterplanen fra 1985 ble finsk for første gang nevnt i offentlige læreplaner. I 1996 vedtok Stortinget at finsk gis offisiell status som andrespråk i områder av Troms og Finnmark med kvensk eller finsk befolkning. Kvenenes språksituasjon diskuteres også i forbindelse med bruk av stedsnavn og navn på kommuner, særlig i trespråklige regioner i de nordligste fylkene.
[rediger] Konsekvenser
Fornorskningsprosessen har ført med seg liknende former for trakassering, mindreverdighetsfølelse og problemer med å hevde seg i samfunnet for kvener som for samer. Først på 1970-tallet ble det nytt liv i det kvenske miljøet, muligens som en indirekte effekt av utviklingen for samene. Dette førte til økt bevissthet om egen kultur og til organisering på etnisk grunnlag. Det er i dag to organisasjoner som mottar statsstøtte. Det er imidlertid forskjellige oppfatninger i den kvenske gruppen om egen benevning, språk og minoritetsstilling. Det er ingen sikre anslag på antall kvener i dag. Spørsmålet om kveners formelle minoritetsstatus drøftes i forbindelse med norsk ratifisering av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Det har fra enkelte personer blitt tatt til orde for å oppnå urbefolkningsstatus også for kvenene, fordi innflyttningen skjedde før de siste grensene i området ble trukket opp, (1751) og dermed før området ble norsk.
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
Kategorier: Folkeslag | Norge | Sverige | Finland
