Vinge (insekt)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vingene (alae) finnes på mellom og bakbrystet, ett par på hvert segment, tilsammen har insekter dermed fire vinger. Men selv om dette gjelder de aller fleste artene, finnes det insekter som bare har ett par vinger eller tilbakedannede (ikke utviklet) vinger. Vingene kan være med eller uten hår, skjell, være gjennomskinnelige eller læraktig, tykke.
Navnet på de fleste insektordener ender på .. ptera (fra gresk: pteron), og betyr vinge.
Innhold |
[rediger] Vinger finnes bare hos de fullt utviklede insektene
Larver og nymfer mangler fullt utviklede vinger. Funksjonelle vinger er først ferdig utviklet (og synlige) etter at insektet har nådd sitt voksne stadie (imago). Flygedyktige vinger dannes i løpet av larve- og nymfestadiene.
Hos larver dannes de under huden som usynlige anlegg, som under puppestadiet vokser til fullt utviklede vinger og får sin endelige form.
Hos nymfer dannes de gradvis for hvert hudskifte og vokser synlig utvendig på kroppen, slik at vingene under nymfens siste hudskifte er ferdig utviklet.
Et spesielt fenomen finner sted hos døgnfluer, som har et subimagostadiet, der det finnes flygedyktige vinger også i «nest siste» stadie, et mellomstadie mellom nymfe og voksen.
[rediger] Utseende
Størrelsen variere mye. Noen har fire like store vinger, som hos øyenstikkere, andre har for eller bakvinger som er forskjellige. Vanligst er det at forvingene er størst. Det normale er at under flyging arbeider vingene som en stor vinge (et organ), men hos øyenstikkere arbeider vingene mer eller mindre i utakt.
[rediger] Funksjonelle vinger
Gjennomskinnelige vinger (hyaline) finnes hos de aller fleste. Noen vingeoverflater er gjennomskinnelige og irrisiderende som gjør at lyset brytes i alle regnbuens farger. Vingene kan være med eller uten små fine hår (pubscense), og ofte er det fine små hår, særlig i bakranden av vingen.
De kan være noe røykfarget. Noen har mørke tegninger, prikker eller mønster.
Sommerfugler har skjell som kan være fargerike, vårfluer har kraftige hår.
[rediger] Dekkvinger
Dekkvinger (elytra) er tykke ugjennomskinnelige forvinger. De består av samme materiale som hudskjelletet kutikula. Navnet kommer av at de kun dekker (beskytter) bakvingene som ofte er funksjonsdyktige flygevinger. Hos biller kan dette være en nyttig funksjon, å beskytte flygevingene, ettersom de kryper rundt på mange ulike steder. Ulempen er at disse vingene ikke er brukbare til å fly med. Under flyging holdes disse dekkvingene skrått opp og ut fra kroppen. Vanligvis har mange biller forholdsvis store bakvinger som brettes sammen under dekkvingene i hvile. Gullbassene (Scarabidae) har små åpninger på siden av kroppen, i underkant av dekkvingene, slik at de kan fly med lukkede dekkvinger.
Halvdekkvinger (hemielytra) finner vi hos tegene. Disse er delvis tykke dekkvinger, men har en gjennomskinnelig membran lengst ut.
[rediger] Ribbenettet
1bs = første basacelle
2bs = andre basalcelle
1dc = første discal celle
2dc = andre diskalcelle
h = humeral tverribben
RS = er radialgreinens første forgreining
r = den første (lengst fram) tverribbe mellom to radialforgreininger (R1 og R2)
s = den andre tverribbe mellom to radialforgreininger (R1-2 og R4-5)
m = tverribbe mellom to medialforgreininger
m-cu = er tverribben mellom medialribben og cubitusribben
Reduksjon av ribbenettet betyr at årer eller ribber er sammenvokst. Ribbenettet kan være redusert som hos gallveps, til bare noe få årer. Eller nesten overdådig som hos øyestikkere eller nettvinger. Det nesten merkelige er at det er de primitive insektene som har det mest sinnrike ribbenettet, og de mer spesialiserte insektene har et redusert ribbenett.
Det er seks viktige årer (hovedribber), som er utgangspunkt for alle insektvingers ribbenett. (Se figur) Men hver ribbe kan ha en eller flere forgreininger, slik at det kan være langt flere enn seks ribber som når helt ut til vingekanten.
Costaribben (costa), ligger foran (i framkanten) av vingen og forkortes C., den har ingen greiner.
Subcostaribben (subcosta) ligger tett bak og forkortes Sc., kan ha 2 greiner.
Radialribben (radial), forkortes R., kan ha opptil 6 greiner. Ligger like bak og har nesten alltid grener, slik at (f.eks) radialribben til sist kan ha fem årer som når vingekanten. Disse gis nummer og en bokstavkode, slik at radialgrenen lengst fram heter R1, og den bakerste, R5.
Mediaribben (media), forkortes M., kan ha opptil 5 greiner.
Cubitusribben (cubitus), forkortes Cu., kan ha 2 eller 3 greiner.
Analribben (analus) som er lengst bak og forkortes A., det kan være 2 eller 3 analribber.
Mellom disse ribbene finnes det etter et mer eller mindre gitt mønster av tverribber, som danner lukkede celler. Vanligvis finnes det et par basalceller, en diskalcelle, en analcelle og så videre. Disse cellene har navn etter den ribbe de har i forkanten av seg.
[rediger] Vena spuria
Vena spuria er en karakteristisk «falsk åre» i vingene hos familiegruppen blomsterfluer. Den «falske åren» finnes omtrent midt i vingen, denne åren henger ikke sammen med resten av vingeårenettet. Vingene hos blomsterfluer er som oftest glassklare, men kan ha noen eller flere mørke flekker.
[rediger] Folder og utvidelser
Noen har en eller flere små folder eller tungeformede utvidelser bak på bakvingen, nær kroppen. Høyere fluer har flere slike utvidelser, som kan være store og synlige.
Enkelte har en liten fingerlignende fold bak på forvingen, nær kroppen. Slike folder hos flere, blant annet hos broddveps og noen sommerfugler. Denne kan være formet slik at den er med på å koble vingene sammen når de brukes til flygning.
[rediger] Sammenkobling
Flere insekter har sammenkoblinger mellom fram og bakvingen, et vingekoblingsapparat (frenulum). Det er små kroker, lengre børster eller hemper på på bakvingens Costaribbe, og som fester seg i en lås (retinaculum) på framvingen, når insektet flyr. Andre har utvekster eller slik vingefasong at fram og bakvingen hekter seg sammen. Grunnen er at vingene da blir som en stor vinge.
[rediger] Vingemerke
Vingemerke (pterostigma) finnes hos noen arter på framvingen, i forkanten, og er en markert flekk, omtrent der subcostaribben forenes med costaribben. Merket eller flekken kan være en utvidelse av selve ribben eller en svakt eller tydelig og mørk farget flekk på selve vingemembranen. Ikke alle insekter har et vingemerke.
Nodus finnes hos øyenstikkere og er en liten markert vingeåre i framkanten av vingen.
[rediger] Ikke alle har fire vinger
Noen insekter er vingeløse, har reduserte vinger eller har bare ett par flygedyktige vinger. Lus og Lopper mangler vinger selv om de hører til de vingede insektene, de er «sekundært vingeløse». Det fins også en del «primært vingeløse» insekter, urinsekter (Apterygota, som betyr «vingeløse»), det er Proturer, Spretthaler og Tohaler.
Tovingene, har som navnet sier bare ett par vinger, eller to vinger, det bakerste vingeparet er erstattet av (omdannet til) to svingkøller eller kølleformede balanseorganer (haltere). Hos Viftevingene er det omvendt, hannene har svingkøllene framme og flygevingene bakerst. Hunner hos viftevinger er vingeløse.
Kjønnsdimorfisme innebærer at de to kjønnene har forskjellig vingeutvikiling, at hunner mangler vinger, mens hannene har vinger.
[rediger] Vingeslag
Målinger er gjort av vingslagene til insekter
- Noen mygg (Ceraptopogonidae) har litt over 1000 vingeslag i minuttet.
- Kålsommerfuglen (Pieris sp.) har omlag bare 10.
- Humler og Bier (Apidae) har ca. 200 vingeslag i minuttet.
Ettersom insekter har ulike antall vingeslag i minuttet vil lyden også være ulik. En mygg vil ha en høy summing, bier og humler brummer mer, nattfly og biller enda noe lavere brumming. Dagsommerfugler er lydløse da de bare har omtrent ti vingslag i minuttet.
[rediger] Se også
[rediger] Ekstern lenke
- http://www.insektenflug.de/ - Med mange fine bilder av insekter som flyr. (tysk)
