Nesodden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nesodden er en kommune i Akershus med rundt 16 000 innbyggere. Nesodden kommune ligger på en halvøy med Oslofjorden på vestsiden og Bunnefjorden i øst. I sør grenser kommunen til Frogn.

Innhold 1 Geografi 1.1 Geologi 2 Samfunn 2.1 Tettsteder i Nesodden kommune 2.2 Skoler 2.3 Kommunikasjoner 2.4 Befolkningsutvikling 2.5 Politikk 3 Næringsliv 4 Historie 4.1 Mennesker kommer, gårder bygges 4.2 Religion 4.3 Industri 4.4 Triviell fakta 4.5 Eldste bygning og bosetting 5 Kultur 5.1 Tusenårssted 5.2 Orientering og friluftsliv 5.3 Musikk & Kultur 5.4 Fotball 6 Personer med tilknytning til Nesodden 7 Eksterne lenker

[rediger] Geografi

Rundt ¾ av arealet er skog og utmark og innbyggerne har derfor et godt tilbud av friluftsområder både på land og ved sjøen. 86 % av innbyggerne bor i tettbebyggelse. Det er også mange fritidseiendommer og hytter i kommunen.

Tangen (Tangenbyen) ligger helt nord i kommunen. Bjørnemyr, Fjellstrand, Spro og Fagerstrand ligger på vestsiden med flott utsikt over Oslofjorden. På østsiden er det nesten sammenhengende bebyggelse fra Tangen via Oksval, Ursvik, Hellvik, og Berger til Jaer og Blylaget.

Sammen med Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski, Vestby og Ås utgjør Nesodden den delen av Akershus som kalles Follo.

På Nesodden finnes områder med eikeskog. Dette er den nordligste naturlige eikeskogen i Norge og antagelig også i Europa. Dette fenomenet reflekteres i lokale navn som Eklund og Ekelund.

[rediger] Geologi

Nesoddens historie er mer enn tusen millioner år gammel. Halvøya er bygget opp av bergarter fra jordas urtid. Urtida var de første 3 1/2 milliarder årene av jordas historie. Nesodden består av grunnfjell. Mange steder kan vi se at grunnfjellet består av mørke og lyse lag (særlig langs strendene). De lyse lagene er gneis, og det er den vanligste bergarten på halvøya. Grunnfjellets lyse lag er altså gneis, de mørke kalles amfibolitt. Den lyse bergarten i fjellet mot Oslofjorden fra Varden og sørover er granitt. Vi ser ofte at lagene i bergartene ligger i folder. Disse foldene stammer fra en over tusen millioner år gammel fjellkjedefolding. Disse foldingene ble til ved at jordskorpa ble klemt kraftig sammen slik at den foldet seg.

For omtrent 600 millioner år siden, i jordas oldtid, ble Sørøst-Norge dekket av vann. Nesodden ble da havbunn og dekket av mange lag med leire og slam av kalk. For litt over 200 millioner år siden, mot slutten av jordas oldtid, var det store jordskjelv og vulkanutbrudd her på Østlandet. Jorda slo store sprekker og noen steder begynte jorda å synke. Oslofjorden og Bunnefjorden sank, og Nesodden ble stående igjen som en lang rygg. Det var på denne tida det geologisk interessante Oslo-feltet ble dannet.

Så fulgte ca. 200 millioner år der fjellet på Nesodden ble slitt ned. Skifer- og kalkbergartene ble fjernet og grunnfjellet kom fram i dagen. Senere kom det flere istider. Da var hele landet dekket av tykk is. Isen beveget seg hele tiden mot havet og slipte mot underlaget. De bergartene som ikke var så harde, ble slipt bort, og etterhvert fikk Nesodden den formen den har i dag. Den tunge isen presset landet ned, men landet hevet seg igjen da isen ble borte. Toåsen og Gaupefjell stakk opp som øyer i havet for 10000 år siden. For 6-7000 år siden stod vannet 60 m høyere enn det gjør idag. Da var Nesodden ei øy fordi det gikk et trangt sund tvers over landet mellom Oslofjorden og Bunnefjorden, like nord for Drøbak. Området heter Havsjødalen nå.

[rediger] Samfunn

Nesodden og Oppegård var tidligere én kommune, men vanskelig reisevei mellom Oppegård og Nesodden tvang frem en deling. I 1915 ble Oppegård skilt ut som egen kommune. Samfunnet er også preget av mye ungdommer som fester i helgene.

[rediger] Tettsteder i Nesodden kommune

• Nesoddtangen
• Fjellstrand
• Fagerstrand
• Tangen
• Alværn
• Bjørnemyr
• Hellvik
• Berger
• Oksval
• Jaer
• Blylaget
• Bomansvik

[rediger] Skoler

• Jaer, i leide lokaler 1830
• Myklerud 1864
• Fjellstrand Persilengen 1874
• Berger, 1875
• Jaer, 1886
• Fjellstrand, 1924
• Tangen 1955, ble senere tatt i bruk som Tangenåsen Ungdomsskole
• Tangenåsen, 1960
• Nesoddtangen nye skole 1963
• Alværn ungdomsskole 1970
• Nesodden videregående skole, 1980
• Bjørnemyr, 1981
• Rudolf Steinerskolen, 1983
• Nesodden musikkskole, kulturskolen, 1994|
• Bakkeløkka ungdomsskole 2003

[rediger] Kommunikasjoner

Mens det er omlag 40 km til Oslo langs landeveien, er det bare 7 km over fjorden og strekningen tilbakelegges på et kvarters tid med moderne hurtigbåt; noe mer med en konvensjonell. Det er hyppige båtforbindelser, og Nesodden har som én av få kommuner på Østlandet svært mange båtpendlere.

A/S Nesodden-Bundefjord Dampskipsselskap er operatørselskap for Stor-Oslo Lokaltrafikk som driver sambandet med 2,4 millioner passasjer årlig på ruten fra Nesoddtangen til Aker Brygge. I tillegg drives en rute mellom Nesoddtangen og Lysaker som har 200 000 reisende.

[rediger] Befolkningsutvikling

Folketallet har utviklet seg som følger:

• 1801: 763
• 1865: 1 593
• 1875: 1 786
• 1900: 2 230
• 1950: 4 741
• 1960: 5 930
• 1970: 9 029
• 1980: 9 856
• 1990: 13 063
• 2000: 15 448
• 2007: 16 900

[rediger] Politikk

Nesodden kommune har siden 2003 hatt Christian Hintze Holm som en av landets ni ordførere fra Sosialistisk Venstreparti i sammarbeid med Høyre som har varaordføreren Erik Adland.

Parti	Prosent		Stemmer		Seter i by-/kommunestyret		Medlemmer av formannskapet
	%	±	totalt	±	totalt	±
Sosialistisk Venstreparti	30,2	+7,3	2193	−	8	+2	Christian Hintze Holm Inger Johanne Norberg
Arbeiderpartiet	21	+3,4	1520		6	+1	Erik Moe Sidsel Tjernshaugen
Høyre	20,2	−1,0	1464		6	−	Erik Adland Anette Løes Hokholt Wiik Kjell Gudmundsen
Fremskrittspartiet	11,4	−2,3	830	−	3	−1	Jan Harbosen
Venstre	5,4	−1,8	395	−	1	−1
Kristelig folkeparti	4,0	−4,3	292	−	1	−1
Rød Valgallianse	3,3	−1,4	241	−	1	−	Eivind Reiersen
Miljøpartiet de grønne	2,7	−1,6	195	−	1	−
Senterpartiet	1,7	−	122	−	−	−
Valgdeltakelse/Total	61,8%		7252
Ordfører: Christian Hintze Holm (SV)				Varaordfører: Erik Adland (H)

[rediger] Næringsliv

Jord- og skogbruk, samt fiske var tidligere de vanlige næringer på Nesodden. I tillegg drev man med saltbrenning og isdrift. Saltbrenning betyr innkoking av sjøvann, og grunnlaget for dette lå dels i at vannet i Bunnefjorden hadde høyt saltinnhold; dels at tilgangen på ved og torv til brensel var god. Fra omkring 1850 skar man is fra tjern og kunstig oppbygde dammer vinterstid. Isen ble eksportert til England, men eksporten kulminerte omkring forrige århundreskifte. I årene fra 1895 til 1905 la den årlige produksjonen på hele 45 000 tonn.

I dag er det bare 0,6 % av befolkningen igjen i primærnæringer. 87 % jobber i tertiærnæringer.

Fra 1893 ble det anlagt oljeimporthavner på Steilene, ved Svestad, på Fagerstrand og på Kavringen. Starten var import av petroleum fra Russland (Baku) og USA. Den ble brukt til belysning. Restene av Essos tidligere anlegg på Steilene er en interessant del av Steilene kystkultursenter, og er et populært friområde i dag.

[rediger] Historie

[rediger] Mennesker kommer, gårder bygges

For ca. 8000 år siden kom de første menneskene til Nesodden. De første forsøkene på å dyrke jorda i bygda ble gjort i yngre steinalder, mens de første gårdene i bygda ble bygget i eldre jernalder, dette er Røer, Berger og Hasle. Ikke lenge etter ble gårdene Flateby, Grøstad, Løes og Nøkleby til. I siste del av jernalderen ble gårdene Skoklefall, Sandaker, Solberg, Krange, Hokholt, Svestad, Rud, Funningrud og Myklerud ryddet.

[rediger] Religion

I jernalderen trodde folk på Tor og Odin og Nesoddens gudehov lå på Løes, der det også var bygdeting(kommunestyre). I vikingtiden ble beboerne kjent med en ny religion, kristendommen, og Nesodden kirke ble bygget. På 1400-tallet eide kirken deler av 22 gårder.

Munker kom seilende inn Oslofjorden i 1147, de slo seg ned på Hovedøya der de bygget Hovedøya kloster. Disse munkene var spesielt godt kjent på Nesodden, og flere mennesker testamenterte jord til munkene for å få pleie. Munkene ryddet Munkerud, og eide ni gårder. Blant disse var antageligvis Krange og Funningsrud og videre eide de mesteparten av Kuås og Røer.

[rediger] Industri

Skogbruket kom snart igang på Nesodden og det gikk fort da vannsaga kom i gang på 1500-tallet. Det ble eksportert mye tømmer til dagens Nederland. Skuter kom med ballastsand og losset denne på daværende Grisebu, (altså Fagerstrand). Dette er grunnen til at det er fin sandstrand på Fagerstrand.

På 1700-tallet var det gjestgiveri og krovirksomhet ved Grisebu (Fagerstrand), Alværn, Illjernet, Nesoddtangen og Kirkevika, og på 1800-tallet var det båtbyggerier på Illjernet, Hellvik, Blylaget og Sørbystrand.

Det var også isskjæring på Nesodden mellom 1850 - 1925. Det ble anlagt flere kunstige dammer og tjern rundt Svestad og Spro. I 1890 startet oljeeventyret på Steilene. Det var utvinning av feltspat i Spro-gruvene.

[rediger] Triviell fakta

Nesoddens første telefonkiosk er ca. 100 år gammel og ligger i Krangeveien nær Haslekrysset. Elektrisk strøm ble lagt ut i området 19. august 1917. Nesoddens første gamlehjem lå på Gulstad.

[rediger] Eldste bygning og bosetting

Nesodden kirke er fra middelalderen, den eldste delen er oppført på 1100–1200-tallet. Kirken er bygd i stein og tre. I mange hundre år var dette den eneste kirken i sognet, som den gangen også omfattet Oppegård. Det er bevart kirkebøker tilbake til 1709.

Det er funnet en steinalderboplass ved Granholt. Gjennom funnene i boplassen kan man dokumentere at Nesodden har vært bebodd også for 8 000 år siden. Den gangen stod vannet 60 meter høyere og Nesodden var to øyer i fjorden.

Det finnes også rester av mange gamle husmannsplasser i skogen og ved kysten.

[rediger] Kultur

[rediger] Tusenårssted

Kommunens tusenårssted er Galleri Vanntårnet og området rundt. Området er blitt ryddet, det er satt ut benker og gangveien opp ble laget og ble døpt «Tårnstien».

Tusenårsfeiring foregikk på dette området og det ble gjort ballongslipp, hvori det ble lagt lapper. Svar kom helt fra Sverige, hvor noen ballonger ble funnet.

[rediger] Orientering og friluftsliv

Nesodden har fine friluftsområder både i skogen og ved sjøen. Mange nesoddinger er ivrige friluftsfolk. Turorientering (TUR-NIF-SEN) er meget populært. Nesodden har også en aktiv gruppe av o-løpere som deltar i løp og arrangerer orienterings-kurs hvert år.

[rediger] Musikk & Kultur

Det kulturelle livet på Nesodden er veldig aktivt og det legges stadig opp til nye opplegg spesielt for å få ungdom interessert i kultur. Nesodden har flere musikkverksted og holder også sin egen ungdommens kulturmønstring der ungdom opp til 20 år kan delta med kulturelle innslag.

Av kommunens mer kjente musikkutøvere er søsknene David Coucheron og Julie Coucheron, sangerinnen Trine Rein og popgruppen Fra Lippo Lippi. I 2006 vant Alexander Rybak NRKs talentjakt 'Kjempesjansen'.

[rediger] Fotball

Nesodden IF spiller i 3. divisjon i sesongen 2007.

[rediger] Personer med tilknytning til Nesodden

• Merete Morken Andersen, forfatter
• Rune Johan Andersson, forfatter, tegner og illustratør
• John Bevan, musiker, storband leder
• Stian Boretti, tennisspiller
• Bjørn Olaf Bratz, eks-landslagsspiller i Ishockey.
• Søsknene David Coucheron og Julie Coucheron, musikere
• Erik Damman, grunnlegger av Fremtiden i våre hender
• Åsleik Engmark, skuespiller og stand-up-komiker
• Anne Gjevang, operasangerinne
• Roar Hagen, polititsk karikaturtegner for VG
• Bjørn Hansen, reporter og programleder
• Morten Haslerud, ung filmskaper
• Roger Hilleren, skuespiller
• Espen Klouman Høiner, skuespiller
• Dagfinn Høybråten, politiker
• Kåre Kristiansen (1920-2005), politiker
• Jonas Krogstad, fotballspiller
• Jørgen Langhelle, skuespiller
• Sondre Lerche, sangartist
• Bjørge Lillelien (1927-1987), legendarisk sportskommentator
• Marius Lillelien, kanalsjef NRK P3
• Torborg Nedreaas (1906-1987), forfatter
• Olav Njølstad, forskningsdirektør og forfatter
• Harald Norvik, forretningsmann
• Justyna Nyka, billedkunstner og illustratør
• Liv Nysted, forfatter
• Børge Ousland, polfarer
• Ingrid Jangaard Ousland, billedkunstner
• Margreth Olin, filmregissør
• Charles Patey, filmfotograf
• Cato Zahl Pedersen, funksjonshemmet idrettsutøver og polfarer
• Trine Rein, artist
• Hildegunn Riise, skuespiller
• Per Øystein Sørensen, musiker og artist "Fra Lippo Lippi"
• Alexander Rybak, musiker og artist
• Aksel Sandemose (1899 - 1965), forfatter
• Reiulf Steen, politiker
• Bjørn Sundquist, skuespiller
• Birgit Sunnaas (1914-1992) og Rolf Sunnaas (1916-1979) Sykehusgrunnleggere
• Stein Winge, teaterinstruktør
• Viktoria Winge, skuespiller
• Hanne Ørstavik, forfatter

[rediger] Eksterne lenker

• Nesodden Kommunes Hjemmeside
• Kultur i Nesodden på kart fra Kulturnett.no
• Nesodden Historielag
• Orienterings-sider
• Nesodden idrettsforening
• Nesodden videregående skole