Ohio

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ohio

Basisdata
Hovedstad:	Columbus
Største by:	Columbus
Guvernør:	Ted Strickland
Areal:	116 096 km²
Befolkning:	11 464 042 (2005)
Befolkningstetthet:	98,7/km²
Innlemmet:	nr: 17 år: 1803
Tidssone:	UTC -5/-4

Kart over Ohio

«Ohio» har flere betydninger.

Ohio er en av USAs delstater. Den er den trettifjerde største og dekker et areal på 106 096 km². Den hadde i følge folketellingen i 2005 omkring 11 464 042 innbyggere, og ble en stat i 1803. Hovedstaden er Columbus, mens andre byer er Cleveland, Toledo og Cincinnati.

[rediger] Geografi

Ohio er regnet som den østeligste av midtveststatene. Staten grenser til Michigan og Erie-sjøen i nord, Pennsylvania i øst, Vest-Virginia og Kentucky i sør, og Indiana i vest. Nordvestre Ohio er at forholdsvis flatt område, mens det er mer kupert i sørøst.

Staten har 88 fylker.

[rediger] Økonomi

Ohio er regnet som en tradisjonell industristat. Det er mye stål produksjon, samt maskineri-, kjemikalie-, og næringsmiddelproduksjon. Nedgang i produksjonen i tungindustrien har gjort at deler av Ohio, rundt byer som Cleveland i nord, regnes som en del av «rustbeltet», og de områdene har hatt en nedgang i befolkningen etterhvert som folk har flyttet sørover eller vestover.

Mye av Ohio er fruktbart, og jordbruket spiller også en rolle. Her er produksjonen variert og Ohio har storfe, fjærkre, svin, korn, soja og tomatproduksjon.

Ohio har en del svære universitetssystem. Det er 13 statsuniversitet, deriblant er Ohio State University det 3. største universitet i USA.

[rediger] Historie

Som det meste av det som i dag er USA, var Ohio først befolket av indianere. Iroquois stammen førte krig mot flere andre grupper og vant Ohio området som sine jaktmarker. Franskmennene begynte å sette opp handelsruter gjennom Ohio på 1700-tallet men ga slipp på området etter krig mot britene i 1763.

Opprinnelig var Ohio en del av nordvestterritoriet, som etter hvert ble delt opp i stater tidlig på 1800-tallet. Staten ble sluppet inn i unionen 19. februar 1803 som den 17. staten.

[rediger] Politikk

På føderalt plan representeres Ohio av 2 senatorer og 18 representanter. Den statlige lovgivende forsamling består av et senat med 33 medlemmer, og et hus med 99 medlemmer.

I delstatspolitikken har Ohio siden tidlig på 90-tallet vært kontrollert av republikanerne. Demokratene erobret imidlertid guvernørembetet ved valget i 2006. Republikanerne har fortsatt flertall i begge kamrene i delstatsforsamlingen; i senatet er styrkeforholdet 21-12, i huset 53-46.

På føderalt nivå er Ohio regnet som en vippestat, men republikanere ligger noe foran her også. Demokratene og republikanerne har en senator hver, mens 11 av de 18 plassene i representantenes hus besittes av republikanere. Demokratene har støtte i nordlige deler av Ohio, mens republikanerne står sterkest i sør.