Virginia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«Virginia» har flere betydninger.

Virginia er en delstat i USA. Den regnes som den nordligste sørstat, og var en av de tretten koloniene som løsrev seg fra Storbritannia under Den amerikanske revolusjon. Virginia var den første engelske kolonien i Amerika. Opprinnelig var Kentucky og Vest-Virginia deler av Virginia, men ble gjort til egne delstater i henholdsvis 1792 og 1861 (under borgerkrigen).

Åtte amerikanske presidenter har vært fra Virginia, blant dem George Washington, Thomas Jefferson og Woodrow Wilson.

Innhold 1 Historie 2 Regjering og rettssystem 3 Geografi 4 Demografi 5 Økonomi

[rediger] Historie

Blant indianerstammene som bodde i det som nå er Virginia var Powhatan, Nottaway, Meherrin, Pohick, Monacan, Saponi og Cherokee.

Mot slutten av 1500-tallet begynte England å kolonisere Nord-Amerika, og navnet Virginia (etter dronning Elizabeth I av England, som ble kalt «jomfrudronningen» – engelsk: The Virgin Queen – fordi hun aldri giftet seg) ble først brukt om hele området da Sir Walter Raleigh i 1584 utforsket området langs østkysten fra Maine til Sør-Carolina. Londons Virginia-kompani ble opprettet i 1606 og finansierte den første faste engelske bosetningen i den nye verden, Jamestown, i 1607 i Virginia.

Jamestown ble hovedstad i kolonien Virginia frem til den brant i 1676, og Williamsburg ble hovedstad istedet. I 1780, under den amerikanske revolusjon, ble administrasjonen flyttet til Richmond av guvernør Thomas Jefferson, fordi Williamsburg var for sårbar for britiske angrep.

Under den amerikanske borgerkrigen trådte Virginia ut av unionen og sluttet seg til Konføderasjonen. Flere fylker i nordvest nektet å støtte sørstatene, og forble en del av De forente stater under krigen som en egen delstat, Vest-Virginia. Virginia ble okkupert av Nordstatene etter krigen, og ble igjen en del av unionen i 1870.

[rediger] Regjering og rettssystem

Hovedstaden er Richmond. Nåværende guvernør er Tim Kaine (demokrat). Delstatens (niende) konstitusjon er fra 1970, og deler statsmaktene i tre: lovgivende, utøvende og dømmende.

Den lovgivende makt er Virginias generalforsamling med to kamre: Delegatenes Hus, hvor medlemmene er valgt for to år, og Senatet, hvor medlemmene er valgt for fire år. I Senatet er det 23 republikanere og 17 demokrater, i Delegatenes hus er det 57 republikanere, 40 demokrater og 3 uavhengige.

Den utøvende makt er guvernøren, viseguvernøren og justisministeren, samt guvernørens sekretariat (regjering). Alle blir valgt for uavhengige fireårsperioder.

Guvernøren er den øverste utøvende makt, og kan ikke velges for to påfølgende perioder. Viseguvernøren er også senatspresident.

Den dømmende makt er Virginias høyesterett, kjæremålsutvalg og distriktsdomstoler. Høyesterett har en justitiarius og seks andre dommere. Den er bare underlagt den føderale høyesterett i Washington, DC.

[rediger] Geografi

Virginia grenser til Maryland i nord, Vest-Virginia og Kentucky i vest, og Tennessee og Nord-Carolina i syd. Dessuten ligger Columbia-distriktet (der hovedstaden Washington D.C. ligger) mellom Virginia og Maryland. Chesapeake-bukten deler staten i to; Delmarvahalvøya er adskilt fra resten av delstaten.

[rediger] Demografi

I 2003 var innbyggertallet 7 386 330. Tidligere, da Virginia var den største og rikeste kolonien i Ny-England, var omtrent halvparten av befolkningen afrikanske slaver som arbeidet på plantasjene. På 1900-tallet emigrerte mange sorte til nordstatene, og andelen sorte sank til rundt 20 prosent. Hvite utgjør omkring 70 prosent av befolkningen. I den senere tid har det vært en betydelig innvandring av latinamerikanere og asiater, særlig i forstadene til Washington D.C.

84 prosent er kristne (69 % protestanter, 14 % katolikker) og 12 prosent er ikke religiøse. Bare to prosent tilhører andre religioner.

[rediger] Økonomi

Virginia har en relativt balansert økonomi, med inntekter fra militærvesenet, tobakk- og peanøttdyrking, industri og transport.