Iowa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Iowa er en delstat i USA. Den er en av statene i Midtvesten, og grenser til Minnesota i nord, Wisconsin i nordøst, Illinois i øst, Missouri i sør og til Nebraska og Sør-Dakota i vest. Den har tilnavnene The Hawkeye State og The Tall Corn State.

Innhold 1 Geografi 2 Befolkning 3 Økonomi 4 Historie 5 Politikk 6 Eksterne lenker

[rediger] Geografi

Området består i stor grad av sletter med små bakker ved delstatens vestre grense. Iowa ligger mellom elvene Mississippi og Missouri og er USAs rikeste landbruksstat.

Iowa er delt inn i 90 kommuner

[rediger] Befolkning

Folketallet på 2 966 334 gjør Iowa til USAs 30. mest folkerike stat. Den største byen er delstatshovedstaden Des Moines. En forholdsvis stor andel, 38,9 %, bodde i 2000 i områder som folketellingen betegner som bygdestrøk («rural»), men folketallet i disse områdene har vært fallende. En del vekst i byene gjør at Iowa har hatt en laber befolkningsvekst.

[rediger] Økonomi

Jordbruk er stadig viktig i Iowa. De viktigste jordbruksvarene er soja og havre, storfe, melk og gris. Iowa har også betydelig industriell matprossesering, og det er også en del maskineri- og elektronikkindustri. Iowa har også USAs største etanolproduksjon.

[rediger] Historie

Før europeere kom til Iowa var området befolket av flere indianerstammer, der Sauk og Mesquaki var de mest dominerende. De opprinnelige innbyggerne var i stor grad nomader, som reiste omkring på jakt, fiske og sanking.

De første europeerne til Iowa var franske Louis Joliet og Jacques Marquette som satte fot i Iowa etter å ha seilt nedover Mississippi-elven i 1673. De rapporterte om at Iowa var svært fruktbar og egnet til jordbruk. I 1829 beordret de føderale myndighetene indianerne i Illinois over til Iowa, og da de gjorde motstand oppstod Black Hawk krigen. Som straff for motstanden gjorde myndighetene krav på en omlag 80 km bred stripe av østre Iowa, noe som ble kalt Black Hawk kjøpet.

De første hvite bosetningene oppstod i 1833. Nykommerne opplevde at tømmer var en mangelvare ved de store slettene selv om det var noe skog i øst og sørøst, og gressbranner var en lumsk fare. Likevel var jorden i stand til å produsere mye.

Opprinnelig var Mississippi-elven den viktigste transportåren, men i 1867 nådde jernbanen Council Bluffs. Fem store jernbaner ble bygget over Iowa, noe som muliggjorde industribygging også vekk fra elven.

Iowa ble offisielt en delstat 28. desember 1846, den 29. i rekken. Kort tid etter brøt den amerikanske borgerkrigen ut. Ingen slag ble utkjempet i Iowa, men 13 001 soldater fra Iowa omkom i tjeneste for unionsstyrkene. Folketallet fortsatte å vokse i årene etter krigen.

I tillegg til jordbruket ble kullproduksjon en viktig industri rundt 1900. Spesielt italienere og svarte innflyttere fra sørstatene ble ansatt i kullgruveindustrien.

Jordbrukssubsidier under første verdenskrig gjorde at jordbruket blomstret, men det ble fulgt av hardere tider ut på 1930-tallet. Variert industri tok til i Iowa i tiden etter andre verdenskrig.

[rediger] Politikk

Iowa har to plasser i senatet og fem plasser i representantenes hus, og dermed sju valgmenn i presidentvalg. I føderal politikk er Iowa en vippestat som kan gå både til republikanerne eller demokratene. Iowa var en av bare tre stater som skiftet parti mellom presidentvalgene i 2000 (da staten gikk til demokratiske Al Gore) og 2004 (da staten gikk til republikanske George W. Bush). Begge partiene har hver sin plass i senatet, mens demokratene har tre av de fem kongressplassene (to av disse erobret ved valget i 2006).

Selv om Iowa ikke har mange stemmer i presidentvalget, er Iowa en stat som tiltrekker mye oppmerksomhet i nominasjonsprosessen, fordi det er den første staten til å velge delegater til partienes nominasjonsmøter. Disse valgene avholdes i form av lokale partimøter, såkalte caucuses, allerede i januar i valgåret.

I delstatspolitikken har Iowa et eget senat med 50 medlemmer og representantenes hus med 100 medlemmer. Begge kamre har demokratisk flertall etter valget i 2006, i senatet er stillingen 30-20, i huset 54-46. Guvernøren frem til valget i 2006 var demokraten Tom Vilsack, som nå er en erklært kandidat til presidentvalget i 2008. Hans etterfølger Chet Culver er også demokrat og tidligere innenriksminister i delstaten.

[rediger] Eksterne lenker

• Offisiell hjemmeside for Iowa (engelsk)
• Side med Iowas historie (engelsk)