Plancks konstant
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Plancks konstant (symbol h) er en fysisk konstant som beskriver størrelsen av kvant. Den spiller en sentral rolle i kvantemekanikken, og har sitt navn etter Max Planck. En konstant med samme fysiske innhold er redusert Plancks konstant (også kalt Diracs konstant) med symbol 
(uttales h-strek).
Plancks konstant og redusert Plancks konstant brukes til å beskrive kvantisering, et fenomen som blant annet finner sted i atomer og fotoner. Kvantisering vil si at verdien for størrelser av f.eks. energi bare kan ta visse verdier bestemt av Plancks konstant. Den første bruken av Plancks konstant var kvantisering av energien til fotoner, gitt ved E = hf, hvor f er fotonets frekvens.
[rediger] Enheter og verdier
Plancks konstant har enhet «energi ganger tid» og SI-enhet er Js.
Plancks konstant er ved CODATAs anbefalt verdi fra år 2002
Tallet i parentes angir standardavviket til de to siste sifrene av verdien.
Verdien av redusert Plancks konstant er
[rediger] Se også
