Rudolf Hess
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rudolf Hess, egentlig Rudolf Walter Richard Heß, (født 26. april 1894 i Alexandria i Egypt, død 17. august 1987 i Berlin) var en tysk, nazistisk politiker fra 1920 til 1945. Han var fra 1933 til 1941 Adolf Hitlers stedfortreder og nummer tre i Det tredje riket etter Hermann Göring.
[rediger] Fangenskap og død
Rudolf Hess fløy på egenhånd 10. mai 1941 til Storbritannia, angivelig for å få i stand en fredsavtale mellom England og Tyskland. Der ble han umiddelbart tatt til fange av engelskmennene. Senere erklærte Adolf Hitler ham sinnssyk og fordømte ham som landsforræder.
Han ble holdt fanget i blant annet Tower of London inntil han i 1946 ble dømt til livsvarig fengsel, og holdt fanget sammen med seks andre NS-topper i det allierte Spandau-fengselet i Berlin. Ettersom Hess hadde sittet nesten hele krigen i britisk forvaring er ingen deltagelse i noen krigsforbrytelser blitt påvist. Fra og med 1966 satt han som eneste fange, de siste årene sterkt fysisk svekket, ettersom Sovjetunionen la ned veto mot løslatelse. Det har blitt spekulert i at grunnen var at Hess hadde ønsket å slutte fred med de vestallierte, og fortsette kampen mot Josef Stalin. Fremtredende tyske konservative politikere engasjerte seg gjennom flere tiår for Hess, og fordømte det de kalte en umenneskelig behandling. Den britiske hovedanklageren i Nürnberg-saken Hartley Shawcross betegnet behandlingen av Hess som "en skandale", og Winston Churchill skrev i boken The Grand Alliance i 1950 at han var glad det ikke var han som var ansvarlig for dette.
Hess ble bl.a. fullstendig isolert av sine fangevoktere. Dette er en behandling som de fleste menneskerettsorganisasjoner beskriver som tortur. For at han ikke skulle ha noen å snakke med var det i mange år en araber som ikke snakket noen europeiske språk som var den eneste som hadde direkte kontakt med ham. Det fangevokterne glemte var at Hess var oppvokst i Egypt og snakket flytende arabisk.
I løpet av 1987 begynte det imidlertid å komme signaler fra sovjetiske myndigheter om at de var beredt til å revurdere sitt standpunkt. Mer skjedde ikke før Hess 17. august 1987 ble funnet død i et uthus i Spandau-fengselets hage, med en elektrisk ledning rundt halsen. Den offisielle obduksjonen fastslo dødssårsaken som selvmord ved hengning.
Dette ble bestridt av familien til Hess, som mente at han var for skrøpelig til å knytte en løkke selv (han trengte f.eks. hjelp til å knytte skolissene) og gjennomføre et slikt selvmord for egen hånd. De fikk arrangert en ny obduksjon, forestått av vest-tyske rettsmedisinere, som konkluderte med at Hess var blitt drept ved kvelning. De viste bl.a til at merkene på Hess' hals var uforenlige med merkene som en hengning etterlater.
Hans sønn, arkitekten Wolf Rüdiger Hess, hevdet til sin død i 2001 at hans far ble myrdet av det britiske Special Air Service, men argumentene for dette lyder mindre troverdige ettersom senere avsløringer fra britiske arkiver ikke har avdekket noe som skulle tyde på at det var interesse for å bringe ham til taushet. Imidlertid kan det pekes på at Rudolf Hess sommeren 1987 sendte inn en skriftlig klage til fengselsledelsen på en amerikansk fangevokter, Anthony Jordan. Hess hevdet at Jordan opptrådte så truende at han fryktet for sitt liv. Samme mann var alene om å holde oppsynet med Hess den formiddagen han ble funnet død.
Like fullt forblir selvmord den offisielle dødssårsaken.
