Smiths venner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Smiths venner, egentlig Den kristelige menighet, er et kristent samfunn som oppsto tidlig på 1900-tallet i Vestfold. I dag har samfunnet medlemmer over hele verden. Forsamlingen har sin opprinnelse i den samme karismatiske tradisjon som pinsebevegelsen men skiller seg fra denne på flere måter. Menighetens stevnesenter på Brunstad; Brunstad Conference Center, forkortet BCC, er også etterhvert godt kjent, gjennom bruk av bl.a. Grand Prix-arrangement, store konserter o.l..

Innhold 1 Historie 1.1 Grunnsyn 1.2 Syndsforlatelse og trosgjerninger 1.3 Dåpssyn 1.4 Forhold til andre kristne 2 Struktur 2.1 Møter 2.2 Tjeneste 2.3 Publikasjoner 2.4 Konflikter 3 Livsstil/etikk 4 «Smith Light» 5 Misjon 6 Dugnad 7 Vekkelse i Smiths venner 7.1 Ytre tegn på vekkelse 7.2 Motforestillinger 8 Kommentarer 9 Eksterne lenker

[rediger] Historie

Grunnleggere var Johan Oscar Smith (f. 1871, d. 1943) som var underoffiser i Marinen, og broren Aksel Smith (f. 1880, d. 1919) som var tannlege. Johan Oscar Smith var født i Fredrikstad, men bodde senere i Horten. En annen viktig person var Elias Aslaksen (1888 – 1976), som også hadde sin bakgrunn i Marinen.

Menigheten var innledningsvis en vennekrets som samlet seg rundt de karismatiske brødrene. Smith seilte i en årrekke i Marinen (og i fiskerioppsyn), noe som ga ham mulighet til å skaffe seg venner langs hele kysten, fra Oslofjorden til Mehamn og Vardø i Østfinnmark. Forsamlingen vokste meget langsomt og så sent som rundt 1950 var det fortsatt bare drøyt 1000 medlemmer i Norge og Danmark.

Menigheten fikk sitt uoffisielle navn etter grunnleggeren: venner av Smith, og Johan O. Smith var aktiv i evangeliseringen. Menigheten var ikke registrert som egen enhet; Kristi legeme kunne ikke være delt. De presiserte sterkt at de ikke mottok statsstøtte og at de «greide seg selv». I dag har menigheten organisert seg med uoffisielt medlemsregister og kaller seg Den kristelige menighet, forkortet DKM.

Etter Johan Oscar Smiths død i 1943, ble forsamlingen ledet av Elias Aslaksen. Etter ham var det Smiths sønn Aksel J. Smith og svigersønnen Sigurd Bratlie (1905-1995) som hadde ledelsen. I løpet av denne tiden fikk forsamlingen internasjonal utbredelse. I løpet av 90-tallet ble mer og mer ansvar overdratt til Johan O. Smiths sønnesønn, Kåre Johan Smith (født 1944) som nå fremstår som leder av forsamlingen. Under hans ledelse har forsamlingen flyttet seg bort fra endel skikker og regler som tradisjonelt har vært betegnende på kristne grupperinger gjennom det 20. århundre, noe som har resultert i det som oppleves som en mer liberal livsstil. Under deres ledelse har forsamlingen også lagt vekt på omfattende eiendomsutvikling. De enkelte lokal-menighetenes eiendommer ble samlet under en «paraply». På denne måten ble menigheten sett på som landsomfattende og kunne nyte godt av ordningen med skattefradrag til frivillige organisasjoner. Det er bygget mange nye lokaler i hele verden de siste 20 år. Videre har forsamlingens hovedsete, Brunstad stevnested i Stokke, gjennomgått omfattende utvidelser på begynnelsen av 2000-tallet.

Smiths venner var forholdsvis anonyme i media helt til deres leder Sigurd Bratlie ble fengslet i Bagdad i 1978. Både Utenriksdepartementet og Kong Olav engasjerte seg sterkt for hans løslatelse; dette medførte en del omtale i pressen. ^[1]. Utenriksminister Knut Frydenlund besøkte da også Brunstad flere ganger, sammen med hans daværende sekretær Thorvald Stoltenberg. Det er oppkalt en plass på Brunstad etter fru Yvonne Huslid, som spilte en sentral rolle for Utenriksdepartementet i løslatelsessaken. Det ble senere også en del fokus på bevegelsen i media under splittelsen på begynnelsen av 1990-tallet. ^[2]

Bevegelsen opererer ikke med nøyaktige medlemstall, men oppgir selv å ha mellom 25 000 og 35 000 medlemmer fordelt på over 55 land. Sammenlignet med veksten i utlandet, må de fleste av medlemmene i Norge sies å være født inn i forsamlingen. Menigheten satser sterkt på tilrettelagte tilbud for barn og unge.

[rediger] Grunnsyn

Deler av Smiths venners grunnsyn faller sammen med tradisjonell konservativ kristen teologi. Bibelen anses som Guds Ord i full forstand, en ufeilbarlig bok som i sin helhet er inspirert (innblest) av Gud. Utover Bibelen brukes en del bøker og skrifter som er skrevet av eldstebrødre i bevegelsen; men disse har ikke samme status som Bibelen. Den mest sentrale egenpublikasjonen er Smiths Etterlatte Brev, en samling brev som grunnlegger Johan O. Smith skrev til sin bror, til Elias Aslaksen og andre brødre og søstre, og Skjulte Skatter som er et månedlig abonnementsblad utgitt på eget forlag.

Adam og Eva, syndefallet, Kain og Abel, Noah og syndefloden og språkforvirringen ved Babels tårn oppfattes av Smiths Venner som virkelige historiske personer og begivenheter. Menneskene nedstammer fra Adam og Eva, som ble skapt av Gud for litt over 6000 år siden. Utviklingslæren avvises i utgangspunktet, men det menes at «skapelsen» kan ha foregått som deler av utviklingslæren.

Vennene oppfatter Satan og hans demoner som engler som gjorde opprør mot Gud. Fordi Adam syndet, ble han og hans etterkommere ufullkomne. Gjennom å etterfølge Jesus og utføre læren om helliggjørelse kan man vinne tilbake fullkommenheten helt eller delvis, avhengig av hvor langt man kommer på denne veien i sin levetid.

[rediger] Syndsforlatelse og trosgjerninger

DKM tror på det Paulus skriver i Rom. 1,3-4 .."om hans Sønn, som efter kjødet er kommet av Davids ætt, 4 som efter hellighets ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved oppstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår Herre" Uttrykket «fullkommen Gud og fullkomment menneske» er et ikke-bibelsk uttrykk som ikke brukes i DKM. Mennesket Jesus, som efter kjødet er kommet fra Davids ætt, med den frie natur som mennesket fikk ved syndefallet. Ved å kjempe imot, og beseire, de lystene han hadde i sitt kjød, bevarte Jesus gjennom sitt jordeliv sin guddommelighet. Han syndet aldrig, og ble derfor ett eksempel og læremester for sine disippler. Når han stod opp fra de døde, ble han godtgjort å være Guds veldige Sønn, Jesus Kristus.

Dette skriver også Apostelen Peter om i 1Pet. 2,21-24 "For dertil blev Dere og kalt, fordi også Kristus led for dere og efterlot dere et eksempel, forat Dere skal følge efter i hans fotspor, han som ikke gjorde synd, og i hvis munn det ikke blev funnet svik, han som ikke skjelte igjen når han blev utskjelt, ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig; han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, forat vi skal avdø fra våre synder og leve for rettferdigheten, han ved hvis sår Dere er lægt."

Smiths venner tror på syndenes forlatelse uforskyldt av nåde når man kommer til troen på Jesus Kristus. Det er imidlertid ikke meningen at kristne skal fortsette som religiøse syndere. Trosgjerninger er både forventet og krevet, og det læres at det er mulig å få seier over alt en vet er galt. Synden i kjødet kan beseires i Åndens kraft, slik Jesus gjorde det ifølge Rom 8, 3 "For det som var umulig for loven, idet den var maktesløs ved kjødet, det gjorde Gud, idet han sendte sin Sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld og fordømte synden i kjødet."

Dette står også klart i 1Pet. 4,1-2 "Da nu Kristus har lidt i kjødet, så væbne og Dere med den samme tanke, at den som har lidt i kjødet, er ferdig med synden, så Dere ikke lenger skal leve efter menneskers lyster, men efter Guds vilje, den tid Dere ennu skal være i kjødet."

Smiths venner skiller mellom bevisste og ubevisste synder. Synd som gjøres ubevisst er gjerninger som fremkommer uten at personen selv er klar over dette. Gud krever ikke syndsforlatelse for ubevisst synd, siden gjerningsmannen ikke hadde villet synde og dermed er uskyldig. Ved «vandring i Ånden», det vil si ved Guds Ånds ledelse, vil mennesket bli ført i prøvelser der den tidligere ubevisste synd kommer til syne og blir klart for menneskets bevisshet. Det er da menneskets oppgave å erkjenne synden slik at man frastår å synde. På denne måte går mennesket inn i et dypere åndelig liv. (ref Rom. 8,3).

DKM lærer at samtidig som synden fordømmes i kjødet, vil også det gode ta plass i menneskets bevissthet. Der det før bare var ondskap vil godheten komme fram når mennesket er lydig mot Guds Ånd. Dette er en kamp mellom gode og onde krefter. Mennesket vil også bli minnet om å gjøre gode gjerninger, og når disse utføres ved tro utføres Guds vilje på jorden. Mennesket blir da et verktøy som Gud kan bruke til det gode. (ref Rom. 6,13).

[rediger] Dåpssyn

Smiths venner har et bibelsk dåpssyn; og praktiserer voksendåp ved fullstendig nedsenkning i vann.

Matt 28, 19 "Meg er gitt all makt i himmel og på jord; gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet Dere døper dem til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn" DKM tror på at dette nødvendigvis da må være voksne mennesker som er bevisste på at de gjør en troshandling, og ikke bare ett rituale.

Konfirmasjon praktiseres ikke, men de fleste lokalmenigheter har likevel en form for trosopplæring som kan sees i parallell til kirkelig konfirmasjon.

[rediger] Forhold til andre kristne

Smiths venner aksepterer at andre har et annet livssyn i likhet med alminnelig forståelse av respekt og toleranse. Det anses som negativt å «angripe» andre gjennom aviser og bøker. Samtidig er det et klart skille i forkynnelsen for å klargjøre forskjellen mellom det DKM kaller et overfladisk religiøst liv og et skjult, åndelig liv. Dette gjøres for å hjelpe den enkelte, som hører etter, til ettertanke.

Smiths Venner oppfatter seg som de eneste som har den sanne læren, i dens fulle forstand. Det er derfor lite eller ingen formell kontakt med andre trossamfunn. DKM mener imidlertid at det er mulig å oppnå frelse i andre trossamfunn, men at dette stort sett vil begrense seg til syndenes forlatelse, og at personer med et kall om å oppfylle alle evangeliets løfter vanskelig kan oppnå dette andre steder enn i Smiths Venner (ref Åp 14,3-4 og Matt 25,1-13). DKM har i tidligere offentlige debatter blitt beskyldt for å «stjele» medlemmer fra andre trossamfunn. Internt heter det at personene har hatt trang etter en annen forkynnelse, og at det er «Gud som har lagt til menigheten».

[rediger] Struktur

[rediger] Møter

Møter holdes som oftest to ganger i uken. I tillegg har man separate ungdomsmøter, og søndagsskole for barna. Utover det forekommer bibelstudier og bønnemøter. Det organiseres regelmessige stevner, både på stevnestedet Brunstad, og lokale stevner i forskjellige land.

Smiths venner holder møter i moderne, men enkle lokaler med få religiøse utsmykninger. I den senere tid har det pågått en utbygging i større skala enn tidligere, hvor det sentrale stevnestedet på Brunstad i Vestfold er bygget ut med moderne lokaler og feriehus. Også lokalmenighetene har rustet opp sine lokaler. Store beløp er samlet inn gjennom kollekt og faste gaver fra medlemmene og investert i utbygging. Medlemmene har ofte et pengerør hjemme som fylles opp med mynt (såkalt Davidsrør), men det er ingen plikt til å gi tiende.

Smiths venner har også aktivitetsklubber for unge som mottar offentlige tilskudd. I flere byer organiseres en privat barnehage i menighetens forsamlingslokale.

[rediger] Tjeneste

Smiths venner ledes av et sentralt, selvsupplerende styre. Hver lokalmenighet ledes av en menighetsforstander. Menigheten praktiserer ikke demokratiske valg.

De viktigste vervene i lokalmenigheten er menighetsforstander, ungdomsleder, leder for søndagsskole, musikkleder, og personer som arbeider med barn og ungdom i forskjellige aktiviteter (aktivitetsklubber).

Smiths Venner holder fast ved Paulus' prinsipper om kvinnens underordning både i familien og i menigheten ^[3] (1. Korinter 11,3, 1 Timoteus 2,11-12). Sentralt står punktet om at kvinnen ikke skal være mannens lærer, men likevel er en stor del av vervene i DKM besatt av kvinner, men verv som menighetsforstander og ungdomsleder besittes av menn. Gjennom 1900-tallet har det hersket noe forskjellige tolkninger av kvinnespørsmålet fra lokalmenighet til lokalmenighet, men etter innsettelsen av Kåre J. Smith som leder har det fra sentralt hold blitt proklamert at menn og kvinner har like muligheter for frelse og helliggjørelse, og at budet om underordnelse er til kvinnen og ikke noe mannen skal legge seg opp i.

[rediger] Publikasjoner

Smiths venner har flere publikasjoner som distribueres til abonnenter, primært medlemmer av DKM. Det mest sentrale er bladet Skjulte Skatter. Dette er et blad i nøktern stil som i sin helhet fokuserer på læren og forkynnelsen. Skribenter i bladet er i hovedsak menn (brødre) i ledende posisjoner i bevegelsen, men alle kan sende inn bidrag. Skjulte Skatter har kommet ut siden 1912. En annen publikasjon er Den Gode Kilde, et blad for unge voksne, som holdes i samme stil. I tillegg utgis Mandelblomsten, et fargerikt blad rettet mot barn og unge.

Smiths Venner har et eget forlag, Skjulte Skatters Forlag, som drives av Sigurd J. Bratlie. På forlaget utgis i hovedsak bøker og skrifter som eldstebrødre har skrevet. Eldstebrødrenes publikasjoner har uten unntak vært drøftelser av læren, helt til nåværende verdensleder Kåre J. Smith publiserte en bok (2004) som er delvis selvbiografisk.

Forlaget har utgitt et fåtall publikasjoner skrevet av forfattere utenfor bevegelsen ^[4]. Dette er litteratur som beskriver bevegelsen for utenforstående og noen biografier over tidligere eldstebrødre.

[rediger] Konflikter

Det har opp gjennom årene vært tildels lite konflikter i DKM, men de få konflikter som har vært, har i sin hovedsak kun involvert enkeltpersoner eller mindre grupperinger. Unntaket er en større konflikt som oppsto på begynnelsen av 1990-tallet, da noen hundre personer forlot DKM. Årsaken til konflikten fikk navn av utbrytere å være en i all hovedsak uenighet i spørsmål om påkledning, TV og media, barneoppdragelse med mere. For menigheten selv var det i realitet en avskalling av mennesker som ikke ville det samme som DKM ville, og som hadde kommet bort fra kjærnen i lærespørsmål om troen på personlig frelse og seier over synd. Man kan med sikkerhet si at det ikke var av stor kjærlighet mange tidligere "venner" begynte sitt angrep og svertekampanje mot ledende brødre spesiellt, og menigheten generellt.

Kåre J. Smith stod for en forkynnelse om «frihet under ansvar» og ville at forkynnelsen skulle omhandle menneskets indre gudstjeneste, og ikke fokus på ytre bud og regler. Utbrytere mener mye av konflikten kan knyttes til at den tidligere forkynnelse/praksis har blitt benektet innen systemet. Personer som har blitt rammet av kritikk tidligere har ikke fått «oppreisning», og det har ikke foregått noen offentlig revidering av at tidligere forkynnese var feil eller at det er foretatt endringer. Kåres liberale livsstil fikk også en utløsende effekt for grupperinger som fremdeles arbeidet for å beholde de tradisjonelle, yttre bud og regler om TV, radio, alkohol osv. Det var da en generell oppfatning blant disse "konservative" grupperingene at daværende leder Sigurd Bratlie ville ta "de konservatives parti", men istedet ble det foretatt avsettelser av 2 lokale ledere som støttet den konservative linje. Dette var Olaf Bekkevold og Erling Ekholt. Parallelt med denne utskillelsen av de konservative grupperingene, var det også en gruppe som arbeidet for å dreie DKMs forkynnelse nærmere den evangelieforståelsen pinsebevegelsene har, med Ole Kristiansen i spissen. Han ble også avsatt som menighetsforstander. Også denne gruppen skilte seg etterhvert fra DKM. Mange, spesiellt i deres familier, men også andre, valgte da å forlate trossamfunnet av egen, fri vilje.

Etter denne konflikten er det noen av de forskjellige grupper på noen hundre mennesker som samles regelmessig på forskjellige plasser, i blant annet Norge, Sør-Afrika, Danmark, Tyskland, Sverige, Tyrkia, Finland og Australia. Noen av disse ser på seg selv som de egentlige «Smiths venner», idet de mener de viderefører den praksis menigheten hadde før bruddet først på 90-tallet, med et restriktivt syn på klær, hår og TV. Andre grupperinger har teologisk nærmet seg pinsebevegelsen eller andre kristne grupperinger, og mange tidligere medlemmer av Smiths Venner er idag å finne i andre kristne forsamlinger. Noen av grupperingene som ble skilt ut samarbeider med hverandre.

Det arbeides aktivt i flere land for å få DKM kategorisert som sekt eller kult. Det er i første rekke den udemokratiske ledelsesstruktur som kritiseres. Det er relativt lite negativt fokus på Smiths Venners evangelieforståelse å spore. Internett brukes som media for de fleste slike aksjoner. Smiths Venner har i overraskende liten grad gjort forsøk på å dementere informasjon som går i DKMs disfavør, og kritikken av trossamfunnet virker å ha en samlende effekt på medlemmene istedet for dialog med kritiske meningsutvekslere. Det har så langt ikke blitt fattet vedtak i noen land som forbyr eller begrenser Smiths Venners virksomhet, bortsett fra de land der kristendommen i sin helhet er forbudt. I Brevikdistriktet blir medlemmer av Smiths venner kalt «Schwaighere» etter en profilert person innen menigheten. Andre steder kalles de «Die Norweger», flettemenigheten, skjørtemenigheten osv.

[rediger] Livsstil/etikk

Selv om man har en tydelig uttalt prinsipiell frihet, er det fremdeles vanlig at kvinnene har langt hår og mennene kort, da det ses på som «en skam» for kvinnene å klippe håret kort (jamfør apostelen Paulus). Kallenavn som «Flettemenigheten», «Skjørtemenigheten» var tidligere ikke uvanlige, men i dag er det mindre vanlig å se jenter/kvinner i kjole/skjørt utenom på møter.

Medlemmene deltar lite i offentlig politikk, men det er fritt for medlemmene å stemme ved valg. Man fokuserer på å be for myndighetene, som Bibelen oppfordrer til. Bursdager og jul feires. Ved siden av forkynnende møter, står familiesamvær sentralt.

Det har ikke vært vanlig å stå som medlem i fagforeninger, men motstanden mot dette er tonet ned de senere år, både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden.

DKM vektlegger i egenpresentasjoner at barna går i offentlig skole. I 2005 søkte bevegelsen om å opprette en internasjonal, privat videregående skole på Brunstad.

Både Johan O. Smith og Elias Aslaksen hadde sin bakgrunn i marinen. Smiths Venner ikke bare anerkjenner militærtjeneste, men det at man gjør sin borger- og samfunnsplikt ansees som viktig. I perioden før, under og etter Den første verdenskrig tok Smiths Venner i motsetning til de fleste andre norske frimenigkirkelige bevegelser standpunkt for å gjøre militærtjeneste. Eksemplene på militærnekt er svært få, og nekting på pasifistisk grunnlag regnes som en personlig sak.

Smiths venner tar avstand fra provosert abort når mors liv ikke er i fare. Homofili som samlivsform er ikke godtatt.

Bevegelsen særtegnes gjerne aller best på de store barnefamiliene. DKM har en bokstavtro tolkning av at «barn er Herrens gave», og prevensjon er derfor sjelden. Ofte resulterer dette i store barneflokker.

[rediger] «Smith Light»

«Smith Light» er et ikke-registrert trossamfunn, som består for det meste av tidligere medlemmer av Smiths venner.

Medlemmene forlot Smiths venner i forbindelse med vekkelsen i 1990-årene. Man mente at Smiths venner ble for verdslige og man var uenig i den "nye teologien" i Smiths venner etter vekkelsen. For de aller fleste medlemmer av DKM i dag oppfattes det som at visse grupperinger kom ut i en feil forståelse av læren fra tidligere på 80-tallet, som utviklet seg til et angrep på menighetens nye forstander, Kåre Smith. Grunnlaget til angrepet skulle være at grupperingene rundt den gale forståelsen ønsket en annen forstander. Kåre Smith kom i økonomiske vanskeligheter i denne perioden på grunn av nedgangstider i byggebransjen og ble for dette anklaget for å være en upassende leder. Da den tidligere lederen i Smiths Venner, Sigurd Bratlie, slo tilbake mot anklagene, tok noen av utbrytergruppen i bruk medier for å sverte DKM.

Navnet «Smith Light» ble satt av Smiths venner på denne utbrytergruppen ettersom de etter deres begreper tok lettere på helliggjørelsen. En lett-versjon, Smith Light. Navnet er egentlig litt misvisende, da «Smith Light» er mer konservative enn Smiths venner. Jenter bruker skjørt og har langt hår, guttene har kort hår, TV er ikke alment akseptert, selv om en del har TV.

Det er circa 300 medlemmer i «Smith Light». De bruker de samme sangbøkene som Smiths venner, dvs. Mandelblomsten og Herrens Veier. De har ikke så mange menighetslokaler, så de leier ofte lokale når de skal samles, eller så får de plass i noen stuer rundt om i verden. Det finnes medlemmer i Perth (Australia), Wächenbeuren (Tyskland), India, Hoptrup (Danmark) og i Norge ligger de i Eidanger (Porsgrunn), Stavanger/Sola, Drammen, Fredrikstad, Oslo og Hedmark. Det finnes også noen familier i blant annet Frankrike, Finland,Estland,Sør-Afrika, Tyrkia og Russland.

I «Smith Light» velges ledere gjennom demokratiske valg blant medlemmene. Denne praksis skiller seg fra Smiths venner hvor ledere ikke velges demokratisk. Ett par av «de eldre» i Smith Light kan nevnes: Knut Bekkevold og tidligere menighetsforstander i DKM Stockholm, Erling Ekholt, som ble avsatt i forbindelse med konflikten på 1990-tallet.

[rediger] Misjon

Det verserer mange myter om at Smiths Venner ikke driver misjon. Den verdensomspennende utbredelsen skulle tilsi at dette ikke kan stemme, men det medfører til en viss grad riktighet at Smiths Venner ikke driver misjon slik man tradisjonelt sett oppfatter begrepet misjon. Det fokuseres i liten eller ingen grad på diakoni, og misjonering gjøres mye etter mann–til–mann-prinsippet. Nyetablerte lokalmenigheter subsidieres likevel ofte med midler fra sentralt hold. All pengeinnsamling til misjonsarbeid går gjennom DKMs sentrale organisasjon, og det eksisterer ingen «fadderordninger» der vestlige lokalmenigheter går direkte inn mot lokalmenigheter i utviklingsland. Derfor benytter de fleste etablerte fadderordninger dersom man ønsker å hjelpe fattige mennesker. Det er et ønske fra DKMs ledelse at flest mulig penger i kollektsamlinger går til misjonen. Gjennom flere tiår har Smiths venner på denne måte drevet misjon for millionbeløp, blant annet bak «jernteppet» før dets fall.

DKM har tradisjonelt sett hatt som regel at utsendte misjonærer skal ta seg regulært arbeide på stedet de kommer til fremfor å brødfø seg på innsamlede midler. Dette har også resultert i en rekke kommersielle satsinger i utviklingsland der man har brukt disse som et økonomisk fundament for misjonsarbeid. I land med høy arbeidsledighet arbeider ofte mange av menighetens medlemmer for disse selskapene.

[rediger] Dugnad

Dugnad er en av de viktigste bærebjelkene i driften av menigheten lokalt og internasjonalt, og har også langt tradisjon i DKM. Inntektene fra dugnadsarbeid synes å utgjøre en langt større post på inntektsiden enn pengegaver. I den senere tid har man også satt opp aksjeselskaper i de lokale menighetene som tilbyr tjenester til bedrifter, hvor medlemmene jobber på dugnad slik at inntektene tilfaller Smiths venner. Dugnaden blir også brukt utenom menighetsarbeid, blant annet driver Smiths venner flere vaskeritjenster og entreprenørtjenester basert på billige materialer fra menighetens fabrikker i utlandet. Dette har ført til spørsmål rundt menighetens bruk av dugnadtjenster til økonomisk vinning. ^[5][6][7]

De senere år har DKM opprettet et konglomerat av bedrifter. Bedriftene står for eierskap av eiendommer, og som tjenesteytende bedrifter som tilbyr tjenester på markedet i konkurranse med andre bedrifter. På Brunstad Stevnested og andre lokasjoner med betydelig aktivitet organiseres dette i såkalte A-Lag hvor ungdommer «ofrer» en periode (1 til 2 år) av sitt liv til dugnad. Ungdommene får kost/losji og lommepenger.

[rediger] Vekkelse i Smiths venner

Vekkelse er i religiøs språkbruk en betegnelse på forskjellige former for praksis som har med omvendelse å gjøre.

Det har vært 3 store vekkelser i Smiths venner:

• Bedehusvekkelse i Horten på 20-tallet som var en bønnevekkelse.
• Vekkelsen som startet på Smiths venners stevne i Horten i 1934 som var en bønn- og evangeliseringsvekkelse.
• Vekkelsen som startet i 1992 som var en vekkelse til personlig omvendelse og alvor for så godt som alle i DKM og som ble til anstøt for de grupperinger som var i konflikt og utakt med resten av forsamlingen.

I ettertid har enkelte medlemmer og tidligere medlemmer hevdet at den vekkelsen som kom på begynnelsen av 1990-tallet vært en kime til splid og maktkamp innen bevegelsen der den bakenforliggende årsak har dreiet seg om hvem som skulle lede bevegelsen i forbindelse med et generasjonsskifte. Dette har bevisst vært ett forsøk på å dreie sannheten bort fra det faktum at mange tusen unge og gamle hadde ett personlig behov for fornyelse og kraft over sitt liv. Den dårlige måten utbryterne gikk til angrep på spesiellt Sigurd Bratlie og Kåre J. Smith var for de fleste i DKM skuffende, og skapte et alvor. Det var skremmende å se hvor langt enkelte gikk for å skaffe seg makt og innflytelse over andre mennesker. For DKM var det derfor trygt å se hvor klart Sigurd Bratlie tok ett oppgør med disse menneskene. Dette hadde jo ingen ting med maktkamp å gjøre.

[rediger] Ytre tegn på vekkelse

Ytre tegn på denne sistnevnte vekkelsen var spesielle. Et sentralt fenomen, som ikke var praktisert siden vekkelsen i 1934 på Horten, var bønneringer. En bønnering er en sirkel av bedende mennesker med en person inn i ringen, som har gått inn i ringen for å bli bedt for. Bønnen foregår høylydt etter tur og oftest bryter alle i ringen ut i bønn samtidig, noe som medfører et høyt lydnivå. Deltagelse i bønneringene ble av utbryterne tolket som "å være eller ikke være". For de som deltok i vekkelsen, var dette en spesiell hjelp for å leve et helhjertet kristenliv, og mange syke kom også inn i bønneringene og ble helbredet for sine sykdommer, til Guds ære.

Forkynnelsen i bevegelsen hadde frem til da vært preget av alvorlige, formaningsorienterte prekener. Under vekkelsen ble tonen mye kraftigere, og forkynnelsen ble noen ganger rettet mot falske lærere, fornuft og uekte kristendom. Ikke alle var tilfredse med denne dreiningen, og det ble da oppfattet slik at nyomvendt ungdom som stod i kampen ble ofret større ære og oppmerksomhet enn dem som hadde levet et langt liv etter tradisjonene i bevegelsen. Det oppstod fort strid om hvorvidt vekkelsen var nødvendig, og hvorvidt det var obligatorisk for alle medlemmer og aldersgrupper å delta i de nye «aktiviteter» som oppstod. Ledelsen måtte også i enkelte tilfeller slå ned på situasjoner der vekkelsen ble brukt som unnskyldning for utagerende handlinger av unge medlemmer, som bønnemøter på offentlige steder. Dette var jo handlinger som ble utført av begeistrede ungdommer som hadde fått ånd og kraft over livet. At ikke alt de sa og gjorde var visdom, er jo typisk for slike tider, men ansvarlige brødre og søstre som selv var med i vekkelsen kunne formane og rettlede, slik at vekkelsen fokuserer mer "innover en "utover" i dag. For DKM går vekkelsen på 1990-tallet inn i historien som en interresant og herlig tid, og starten på ett mer bevisst og personlig liv for de som lot seg frelse.

[rediger] Motforestillinger

Kritikere av den nåværende ledelsen har hevdet at vekkelsen på begynnelsen av 1990 ikke var det man vanligvis forbinder med vekkelse i kristne miljøer. Disse mener at ledelsen i Smiths Venner selv la stor vekt på å fremstille det som en vekkelse, men at det i virkeligheten var en kampanje som ledelsen satt i verk for å dekke over en maktkamp.

Bakgrunn for dette syn er at sønnen til Smiths venners grunnlegger, Aksel Johan Smith, og grunnleggerens svigersønn Sigurd Bratlie, utgjorde bevegelsens øverste ledelse på denne tiden. Til tross for for de begge ble skrøpelige pga sin alder fortsatte de sin tjeneste som ledere av bevegelsen, men det var selvfølgelig klart at et generasjonsskifte måtte komme. For Bratlie og Smith hadde det ikke noen hast med å utpeke hvem som skulle overta, men særlig i Oslo ble det i kulissene drevet forberedelser for den fraksjonen man mente burde ta over makten. Kåre J. Smith som er sønnesønn av grunnleggeren ble tidlig sett som den største trusselen til «tronen» av denne grupperingen, og det oppstod etterhvert strid om hvorvidt Kåre J. Smith var egnet som menighetsforstander, da hans forkynnelse og livsstil brøt med rollemønsteret og tradisjonen for bevegelsen slik mange så det. Da anklagene mot Kåre J. Smith ikke virket å kunne rokke Sigurd Bratlie fra å holde ham inne i varmen, startet en omfattende kampanje for å få grasroten i forsamlingen med på en mistillit mot Smith. Det viste seg raskt at det store flertallet støttet Sigurd Bratlie og Kåre J. Smith, men noen hundre personer i Norge og etterhvert også i utlandet valgte å støtte kampanjen. I noen få lokalmenigheter ble konflikten omgripende, men stort sett var det enkeltpersoner og familier som valgte å støtte mistilliten mot Smith. Det var i særlig grad i de lokalmenigheter der også menighetsforstanderne støttet kampanjen, at den også fikk mest støtte.

Den tapende fraksjon i maktkampen som skulle komme har hevdet at det for grunnleggeren Johan O. Smiths direkte etterkommere var maktpåliggende å sikre at kontrollen med «fars verk» forble innen familien. Denne maktovertakelsen skjedde da ved at familien uten å forespørre eller informere dem man mente hadde mandat til å uttale seg i lederspørsmålet, utpekte et nytt styre bestående av 5 personer som alle tilhørte familien Smith. Foruten de aldrende svogerne Aksel Johan Smith og Sigurd Bratlie bestod det nye styret av Kåre J. Smith, hans fetter Sigurd J. Bratlie og et inngiftet familiemedlem, Bernt Stadven.

Det nye styret valgte Kåre J. Smith til menighetens øverste leder, men dette skjedde etter at den tapende fraksjon var ute av forsamlingen. Olaf Bekkevold, som hadde stått i spissen for kampanjen mot Smith, ble offisielt utstøtt av forsamlingen. Alle de andre utbryterne forlot menigheten av egen, fri vilje.

Da det ble kjent at Kåre J. Smith var valgt som bevegelsens øverste leder, ble dette et klart signal om å velge side for alle av bevegelsens medlemmer, og flere personer og familier valgte i den påfølgende tiden å forlate bevegelsen. Flere barn av både Olaf Bekkevold og Erling Ekholt er fortsatt aktivt med i DKM.

[rediger] Kommentarer

1. ^ Kjell Arne Bratlie, Oppdrag Bagdad, dokumentarroman. Se også: http://www.ka-bratli.com/nor_bagdad.htm
2. ^ Bergens Tidende, Familiedynastie samler makt, 10.5.1993; Tønsbergs Blad, Brunstad vil ha kontrollen, 26.3.1993; Vårt Land, De bygger sitt Jerusalem, 6.10.2001, del av artikkelserie om Smiths Venner
3. ^ Kåre J. Smith, «Kvinnens stilling i menigheten», Skjulte Skatter, febr 2002
4. ^ Kjell Arne Bratli, Lowell D. Streiker, Steinar Moe m.fl.
5. ^ Tønsbergs Blad. Dennis Ravndal. (28. september 2006.) Granskes for dugnad. Besøkt 13. november 2006. 
6. ^ Gjengageren. – Vil anmelde Smiths venner. (28 juli). Besøkt 13. november 2006. 
7. ^ Telemarksavisa. Rolf Formo. (13. oktober 2005.) Vil granske menighet. Besøkt 13. november 2006. 

Ansatt av Gud - En kritisk dokumentar om Smiths Venner av Johan Velten utgitt på Genesis Forlag. Forfatteren er født og oppvokst i Smiths Venner og har solid dokumentasjon for sin alternative historiebeskrivelse. Boken gir et eksternt perspektiv på forsamlingens historie helt fra starten og frem til maktskiftet og den såkalte vekkelsen på 1990-tallet.

[rediger] Eksterne lenker

• Brunstad.org, Den Norske Kristelige Menighet på Brunstad, Stokke (Norway) Smiths Venner
• bcc.no, Brunstad Conference Center AS, Smiths Venners konferanse- og messesenter
• Kjell Arne Bratli; forfatter av flere bøker om Smiths Venner
• Steinar Moe: Fokus på Smiths Venner
• Geir Lie: Kristologien i Den kristelige menighet: en misforstått impuls fra Keswickbevegelsen?
• Vestibylen.no, nettsted for dialog og debatt om Smiths venner (Nettstedet er drevet av et tidligere medlem av DKM)
• Ordetslys.org, nettsted for oppbyggelse og forkynnelse (Nettstedet er drevet av et tidligere medlem av DKM)

Hyrde og Profet, skrevet av Kåre Johan Smith. Skjulte Skatters Forlag