Tagalog
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tagalog er et av de mest talte språk på Filippinene, med tanke på antall brukere.
Siden det er et austronesisk språk, er det i slekt med språk som brukes i land og øygrupper som: Malaysia, Fiji, New Zealand (Maori), Madagaskar, Samoa, Tahiti, Guam, Nord-Marianene, Øst-Timor og Taiwan (Paiwan).
Tagalog, som sin standariserte motpart filipino, er det språket som brukes av det nasjonale media på Filippinene. Det er også det språk som brukes ved det offentlige utdanningsystemet. Tagalog sammen med engelsk det språk som brukes i det offisielle Filippinene, samt det eneste nasjonale språket. Tagalog brukes ofte som lingua franca på Filippinene, brukes engelsk oftest i forretnings- og statlig sammenheng.
Innhold |
[rediger] Historie
Ordet Tagalog sin opprinnelse kommer fra tagá-ílog, Tagá som betyr «å komme fra» og ílog som betyr «elv», altså «elvefolket». Veldig lite er kjent av språkets opprinnelse, siden det ikke finnes noe nedtegnelser som har overlevd fra før spansk koloniseringstid. Men spekulasjoner blant lingvister tror at anene til Tagalogene og deres sentral filippinske slektninger opprinnelig kom fra nordøstlige Mindanao eller østlige Visayas.
Den første kjente bok skrevet på tagalog er Doktrina Cristiana fra 1593. Boken var skrevet på spansk og i to versjoner på tagalog; en i Baybayin og i det latinske alfabetet.
Ordbøker på tagalog har blitt skrevet av spanske prester opp gjennom årene med spansk kolonisering. Vocabulario de Lengua Tagala (1613), Vokabularia de la lengua tagala (1835), og Arte de la lengua tagala y manual tagalog para la adminstracón de los Santos Sacramentos (1850).
Poeten Francisco «Balagtas» Baltazar (1788–1862) blir gjerne sett på som tagalogs svar på William Shakespeare. Hans mest kjente verk fra tidlig på 1800-tallet er Florante at Flora.
[rediger] Klassifisering
Tagalog er et sentralt filippinsk språk innen det austronesiske språkfamilie.
Det er i nært slektskap med språk brukt i Bicol- og Visayas-regionene som bicol, hiligaynon, waray-waray, og cebuano.
Språk som har bidratt med å forme tagalog er spansk, hokkien kinesisk, engelsk, malayisk, sanskrit (via malayisk), arabisk (via malaysisk/spansk) og nord filippinske språk som kapampangan.
[rediger] Geografisk distribusjon
Tagalogs tilhørighet eller Katagalugan, dekker det meste av det sentrale til de sørlige delene av øya Luzon, spesielt i Aurora, Bataan, Batangas, Bulacan, Cavite, Laguna, Metro Manila, Nueva Ecija, Quezon og Rizal. Tagalog blir også snakket av de opprinnelige beboerene på øyene Lubang, Marinduque og de nord-østlige deler av Mindoro. Ifølge den filippinske sensus av 2000, ble det hevdet at 21 485 927 av 76 332 470 filippinere har tagalog som deres hovedmål. Det estimeres at rundt 50 millioner filippinere snakker tagalog, men det er veldig varierende kvalitet i bruken av språket.
Bruken av tagalog begynner å bli ganske utbredt, det sies at språket er det 6. mest brukte språk i USA.
[rediger] Offisiell status
Den første filippinske nasjonalforsamlingen opprettet 13. november 1937 en komité bestående av syv medlemmer som representerte de forskjellige regionene i landet, de hadde som oppgave å finne fram til et nasjonalspråk. De valgte å basere dette på det dominerende språket i landet, tagalog. 30. desember 1937 proklamerte President Manuel L. Quezon at tagalog skulle være det nasjonale språket eller wikang pambansâ på Filippinene. Dette ble gjort offentlig da Filippinene igjen fikk sin selvstendighet fra USA 4. juli 1946.
I 1961 fikk språket navnet Pilipino, som senere ble endret til Filipino i 1987. Språket hadde alt blitt brukt til undervisning i skolene siden 1940-årene. Det er det eneste språket ut av 160 andre språk på Filippinene som brukes offisielt i undervisning.
I den filippinske grunnloven av 1987 ble språket anerkjent som nasjonalspråk og definert som offentlig språk sammen med engelsk.
[rediger] Dialekter
Etnologer fører opp Lubang, Manila, Marinduque, Bataan, Batangas, Bulacan, Tanay-Paete og Taybas som dialekter som hører til tagalog, men det virker som disse igjen i fire hovedgrupper; nord, sentral (inklusiv Manila), sør og Marinduque.
