Tamkatt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Tamkatt | |
|---|---|
 Alminnelig huskatt |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Felis silvestris catus |
| Norsk(e) navn: | Katt, tamkatt, huskatt, kattepus, pusekatt, pus |
| Artstilhørighet: | villkatt, kattefamilien, rovdyr |
| Habitat: | terrestrisk |
| Utbredelse: | hele verden |
| Raser: | |
- Katt er en omdirigering hit. For kattedyr, se Kattefamilien.
Tamkatten (Felis silvestris catus) er også kjent som huskatt, pusekatt, kattepus og bare katt eller pus. Tamkatten er et lite rovdyr i kattefamilien, men nøyaktig hvor den hører hjemme i systematikken er det en viss uenighet omkring. Tamkatten har også i noen grad gått under det vitenskapelige navnet Felis silvestris domesticus.
Innhold |
[rediger] Opprinnelse
En DNA-studie gjengitt i en artikkel i BBC[1] antyder at dagens moderne katter har sin opprinnelse i Asia for 11 millioner år siden. For ca 4000 år siden fikk mennesket og katten øyet opp for hverandre og begynte å leve sammen. Dette skjedde antagelig først i Egypt, etter at falbkatten, som hadde levd vilt i Nord-Afrika, valgte å flytte inn med menneskene. Tamkatten kom ikke til Mellom-Europa før ca 800 e.Kr. Vi regner at tamkatt som sådan kom til Norden for omkring 1.000 år siden. Stadig flere forskere mener at tamkatter nedstammer fra afrikansk villkatt, som er utbredt over store deler av Afrika og på den Arabiske halvøy. Etterhvert som huskatten ble innført til Eurasia må den ha blandet seg med lokale villkatter i de områdene den kom til. Hybridisering, spontan mutasjon og domestisering har så dannet grunnlaget for stadig nye varieteter. Eksempler på et slikt opphav finnes fortsatt, i det flere av dagens populære rasekatter har oppstått gjennom bevisst hybridisering og mutasjoner man ikke på forhånd kunne forutse.
Bengalkatt er i så måte et eksempel. Rasen ble skapt på 1960-tallet og er et resultat av bevisst kryssing mellom viltlevende leopardkatt (Felis prionailurus bengalensis) og flere tamkattraser (først med amerikansk korthår, siden (etter 1973) blandet man også inn siameser, egyptisk mau og burmeser). Det første avkommet var altså ekte hybrider.
[rediger] Beskrivelse
Tamkatten har en langstrakt og smidig pelskledd kropp, med en forholdsvis lang hale og et rundt hode med svært beveglige stående ører. Ørene, som er et viktig signalinstrumet katter i mellom, beveges uavhengig av hverandre av 32 individuelle muskler. Lemmene er normalt middels lange. Pelsen kan være lang, semi-lang eller kort. Noen rasekatter kan til og med mangle pels eller ha pels med andre særtrekk, f.eks. krøller. Tamkatten veier normalt 2,5–7,5 kg når den er i god trim, selv om enkelte rasekatter kan bli mye større. Maine Coon regnes for å være den største og kan i så måte veie mer enn 10 kg. Levetiden varierer, men det er ikke uvanlig at huskatter blir 15–20 år gamle. Som alle kattedyr, unntatt gepard, har også tamkatten klør som kan trekkes inn.
[rediger] Domestisering
Man vet fortsatt ikke tidspunkt og lokasjon for da katten kan regnes som fullt domestisert. Det første funnet av katt som viser tegn på domestisering er fra en ca. 9 500 år gammel grav på Kypros. Det er også gjort et tilsvarende funn i Jeriko på Vestbredden, som er ca. 8 700 år gammelt, samt et i Indusdalen i India, som dateres ca. 4 000 år tilbake i tid. Til tross for spredningen i tid og sted for disse funnene, ser det ut til at de fleste forskere mener at tamkatten oppsto i Nildalen i Egypt, og at prosessen startet samtidig med at jordbruket tok seg opp der for ca. 6 000 år siden.
Selv om katten aldri har blitt domestisert i samme grad som hunden, har den levd med mennesker i flere tusen år. Man kan si at det var katten selv som tok initiativet til å gå fra vill- til tamkatt. De valgte frivillig å bo sammen med mennesker, men beholdt sin uavhengighet. Det har vært et gjensidig nytteforhold hvor katten har fått mat og beskyttelse i bosetningene, mens den har holdt mus, rotter og andre smådyr borte fra korn- og matlagre. I motsetning til hunden er ikke katten et flokkdyr og har ikke blitt sosialisert inn i «menneskeflokken» på samme måte som hunden. Katten blir sett på som uavhengig og mystisk, noe som preger menneskenes behandling av den.
[rediger] Historie
De gamle egypterne utviklet forholdet til katten, som ble et hellig dyr i denne kulturen. Høyden av kattedyrkelsen var rundt år 400 f.Kr. med gudinnen Bastet. Hun hadde en kvinnes kropp og hodet til en katt. Hun var assosiert med egenskaper som moderlighet, fruktbarhet, eleganse og skjønnhet. Bastets viktigste tempel, som var i byen Bubastis, huset mange katter og statuer av katter. Straffen for å drepe en katt var døden, og katter som døde ble noen ganger mumifisert. Senere kulturer har også hatt et religiøst forhold til katter, bla den kristne, der katter ofte har blitt forbundet med hekseri. Mange mennesker er fremdelse redd for å krysse sporet til en svart katt[2].
[rediger] Systematikk
I systematikken omtales tamkatten også som Felis catus, men en slik beskrivelse indikerer at den skulle være en egen art, noe moderne forskning med stor sikkerhet har fastslått at den ikke er. Systematikere verden over kan ikke engang enes i om den er en egen underart av villkatten (Felis silvestris) eller om den skal regnes som en varietet av afrikansk villkatt (Felis silvestris lybica). I øyeblikket heller flertallet til det siste.
[rediger] Katteraser
[rediger] Huskatter
Huskatter er i realiteten bastarder, en blanding mellom frittgående katter som har fått formere seg fritt. Den er utvilsomt den mest alminnelige katten i Norge. For mange har denne kattetypen dessuten vært et nyttig redskap, f.eks. i kampen mot små skadedyr som rotter og mus, og det finnes vel knapt et gårdsbruk i landet som ikke har katt. I mange byer og tettbebyggelser kan imidlertid huskatten bli rene landeplagen om den får formere seg og ferdes fritt omkring. Barns sandkasser er i så måte et utsatt sted, fordi katten gjerne søker dit for å gjøre sitt fornødende. Frittgående huskatter i slike strøk bør derfor steriliseres. Der er kattedoer å få kjøpt. Disse fylles med kattesand som kastes før lukten blir ubehagelig. Huskatter får gjerne spesiell kattemat, som kjøpes i spesialbutikker eller hos dagligvarehandleren.
[rediger] Rasekatter
Rasekatter, slik vi tenker oss dem, oppsto først sent på 1800-tallet. Ved den første katteutstilling i Crystal Palace i London i 1871 ble det vist fram 25 klasser med katter, men svært få rasekatter slik vi kjenner dem. Europeisk korthår og perser var med, samt en tidlig variant av burmeser. Man kan derfor konkludere med at rasekatter er et resultat av den økte velstanden som oppsto i Europa på 1800-tallet, i likhet med de mange hunderasene som ble skapt på denne tiden.
Rasekatter pleier ikke å ferdes fritt omkring, fordi de ofte er svært kostbare. De er imidlertid like dyktige jegere som huskatten, selv om flere av rasene ikke har en pels som passer særlig bra på våre breddegrader. Norsk skogkatt er et eksempel på en rasekatt som passer inn i vår fauna og som tåler godt det nordiske klimaet.
Norske Rasekattklubbers Riksforbund (NRR), som organiserer rasekattklubbene i Norge, anerkjenner 37 katteraser, men disse må på ingen måte forveksles med en komplett liste over alle såkalte renrasede katter (rasekatter). NRR er tilsluttet Fédération Internationale Féline (FIFé), som er et internasjonalt forbund som organiserer en rekke nasjonale rasekattforbund. Det finnes imidlertid flere slike internasjonale rasekattforbund, der andre katteraser kan være representert.
[rediger] Referanser
- ^ Helen Briggs. «New cat family tree revealed». 6. januar 2006. BBC News.
- ^ Paul Rincon. «Dig discovery is oldest 'pet cat'». 8. april, 2004. BBC News.
