Tomat
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Tomat | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Lycopersicon lycopersicum [Lycopersicon esculentum] |
| Norsk(e) navn: | tomat |
| Hører til: | søtvier, søtvierfamilien, Solanales |
| Habitat: | høyland |
| Utbredelse: | opprinnelig Sør- og Mellom-Amerika, dyrkes over hele verden |
| Varieteter: |
|
Tomat er en frukt med mange av trekkene til en grønnsak, men botanisk sett er det en frukt. Planten er i dag spredt over hele verden, og har en sentral plass i mange kulturers matlaging.
[rediger] Beskrivelse
Tomatplanten er ettårig og blir opptil 12 meter lang i dagens veksthus produksjon av tomat, med en hårete grønn stengel. Tomatplanten har en karakteristisk sterk lukt, og alt unntatt fruktene er giftig. Man deler den inn i to hovedtyper; Vanlig tomat har kraftig lengdevekst med mange sideskudd, og en stand med blomster for hvert tredje ledd på stengelen. Planten må bindes opp. Busktomaten har svakere lengdevekst og greier seg uten oppbinding fordi stengelen avsluttes naturlig med en blomsterklase. På denne arten sitter blomsterklasene tett, adskilt med ett eller to ledd. Tomatfrukten er et saftig grønt bær som blir rødt eller gult når det er modent. Det finnes mange forskjellige sorter av tomaten, for eksempel cherrytomater og bifftomater. Tomatens popularitet har medført omfattende eksperimentering med nye sorter.
Planten er varmekrevende og trenger mye næring og sterkt lys for å trives. Her til lands kan den dyrkes på friland, men dette er et sjansespill fordi planten krever stabile forhold for å utvikles maksimalt. Problemet løses best ved å la tomatene vokse beskyttet under glass eller i drivhus. I Norge foregår det en omfattende kommersiell dyrking av tomater, og vi er nærmest selvforsynt med frukten. Dyrkingen i Norge foregår i all hovedsak i drivhus hvor bruken av sprøytemidler er minimal. Tomaten, som kan være utsatt for skadedyr, beskyttes her av rovmidd som ikke rører frukten, men isteden beiter på de parasittene som tiltrekkes av den.
[rediger] Historie
Tomaten kommer opprinnelig fra Sør-Amerika og Mellom-Amerika hvor indianere dyrket den før europeerne kom. Navnet stammer fra et indiansk språk. Tomaten kom på 1500-tallet til Europa fra de spanske koloniene sammen med mange andre «nye» planter som mais, potet og tobakk. Det er kjent at planten ble dyrket i Middelhavsområdet etter 1540. Den er i dag spredd over hele verden.
[rediger] Anvendelse og næringsinnhold
Grønnsakens størrelse, saftighet og gode smak har gitt den innpass i de fleste av verdens matkulturer. Tomaten er anvendelig i en rekke retter, og er lett å tilberede. Den kan spises rå eller foredlet enten gjennom steking eller koking. Det er en utbredt oppfatning hos forbrukere at høstede tomater skal oppbevares i kjøleskap. Man bør da være klar over at ved temperaturer under 12,5 celsius stopper modningsprosessen, hvilket betyr at umodne tomater som legges kaldt ikke utvikler optimal smak. Fordi tomaten fortsetter å modnes også etter at den er blitt rød (eller gul), bør den av kvalitetshensyn alltid oppbevares i romtemperatur.
Frukten har et høyt innhold av vitamin A og vitamin C. Den har et vanninnhold på over 90 %. Forskning har avdekket at tomater er en viktig kilde til antioksidanter, og det antas at et høyt inntak av tomatprodukter kan ha en viss hemmende effekt på utvikling av kreft. Selve tomatplanten er giftig, men er ifølge tradisjonen effektiv mot fluer som skyr lukten av planten.
