Alessandro Volta
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alessandro Giuseppe Antonio Anastasio Volta (født 18. februar 1745 i Camnago i Italia, død 5. mars 1827 i Como) var en italiensk vitenskapsmann, kjent for å ha utviklet det første elektriske batteriet, voltasøylen.
Bakgrunnen for batteriets tilblivelse hadde sitt opphav i en tilfeldig oppdagelse. Italieneren Luigi Galvani (født 1737, død 1798) var foreleser i anatomi og professor ved Universitetet i Bologne. Galvani forsket på elektrisitet i dyr. Han hadde fattet interesse for emnet da han la merke til hvordan musklene til en frosk av og til rykket til. Dette skjedde når frosken lå klar til dissekering på et bord, der det også var en elektrisk maskin. Galvani viste hvordan slike rykninger kunne framkalles ved å koble musklene til en død frosk direkte til en slik maskin. Men den viktigste observasjonen kom da froskenes ben ble hengt opp på en messingkrok som kom i kontakt med et gjerde av jern og de samme rykningene viste seg. Etter å ha forsøkt dette noen ganger konkluderte han med at rykninger som var lagret eller produsert i froskens muskler.
Dette var Alessandro Volta helt uenig i. Volta var professor i eksperimentalfysikk ved Pavia-universitet i Lombardia. Han mente at rykningene skyldtes elektrisitet, men at den kom fra en utvendig kilde. I Galvanis tilfelle var det gnidningen mellom messingkroken og gjerdet av jern. Dette var det vanskelige å bevis. Men Volta var veldig god til å eksperimentere. Volta gned metall sammen og stakk så tunga si mellom dem for å merke den elektriske strømmen som beveget seg mellom metallene. Bruk av tunga var mer fintfølende enn noe annet eksisterende apparat på den tiden. Arbeidet hans ble forhindret av bråket under den franske revolusjonen og en politisk strid mellom Østerrike og Frankrike om regionen. Men i 1799 hadde Volta funnet opp et tilfredsstillende apparat, som ble kalt voltasøylen og som ble det aller første batteriet. Dette batteriet besto av en søyle med sølv- og sinkplater, stablet om hverandre og skilt av papplater, dyppet i saltoppløsning. Ved å koble endene til en krets med ladninger, ble det for første gang produsert en mer eller mindre kontinuerlig flyt av elektrisk strøm. Dette i motsetningen til kondensatoren som kvittet seg med all strømmen med en gang den ble koblet til noe. Der tidligere forskere kun forsket på statisk elektrisitet, ga den nye oppfinnelsen forskere utallig nye muligheter. Nå kunne de kontrollere flyten av strøm på egenhånd. Dette gjorde at fysikerne nå oppdaget nye og uventede egenskaper ved elektrisitet, som de ikke hadde forutsett.
Volta ble belønnet for sitt arbeid 54 år etter sin død, da måleenheten for elektrisk spenning offisielt ble kalt volt.
