Penicillin
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Penicillin | |
 |
|
| {{{kjemisknavn}}} | |
| ATC-nummer | {{{ATC-nummer}}} |
| Klasse | {{{klasse}}} |
| Egenskaper | |
| Kjemisk formel | {{{kjemiskformel}}} |
| Klassifisering | {{{klassifisering}}} |
| Virkningsmekanisme | {{{virkningsmekanisme}}} |
| Metabolisme | {{{metabolisme}}} |
| Halveringstid | {{{halveringstid}}} |
| Utskillelse | {{{utskillelse}}} |
Penicillin er et antibiotikum. Alexander Fleming oppdaget at penicillin kunne utvinnes fra soppen Penicillium chrysogenum (tidligere Penicillium notatum) i 1928.
Under 2. verdenskrig reduserte penicillin drastisk de allierte tapstall som følge av infiserte sår, men man var ikke i stand til å masseprodusere stoffet før sent i krigen. En forskningsgruppe ble satt sammen for å finne en måte for å masseprodusere stoffet på, og i 1945 fikk Alexander Fleming, Howard Walter Florey og Ernst Boris Chain nobelprisen i medisin for sitt arbeid med å utvikle medikamentet.
Penicillin kan opptre i forskjellige medikamenter, deriblant Apocillin. Apocillin er i hovedsak fenoksymetylpenicillinkalium og opptrer som hvite, kapselformede tabletter.
Penicillin er effektivt overfor streptokokker og de fleste stafylokokker som er bakterier som forårsaker svært mange vanlige infeksjoner. Dersom penicillin brukes som enkeltdose, eller over kort tid, er det fare for at kun de mest følsomme bakteriene forsvinner, mens mer resistente, motstandsdyktige bakterier overlever og får bedre vekstmuligheter. En penicillinkur varer derfor ofte 7 til 10 dager.
Penicillin er videreutviklet ved små kjemiske endringer for å skape antibiotika med andre og bedre egenskaper. Eksempler på disse er ampicillin (Pentrexyl), pivampicillin (Pondocillin), amoxicillin (Imacillin, Amoxicillin), dikloxacillin (Diclocil), pivmecillinam (Selexid).
Ved alvorligere infeksjoner kan penicillin gis i sprøyte i muskulaturen eller som intravenøst drypp.
[rediger] Penicillinallergi
Penicillinallergi er en sjelden reaksjon som kan oppstå 7-10 dager etter at pasienten har begynt med en penicillinkur, eller kort tid etterat en kur er startet. Det kjennetegnes ved et et rødt utflytende til småprikkete, kløende utslett over hele kroppen. Det behandles med allergimedisiner/ antihistaminer og eventuelt kortison. Pasienten må avslutte kuren og informeres om at det kan være livsfarlig å få penicillin igjen. Pasienten bes om å fortelle om sin penicillinallergi hver gang en lege gir pasienten medisin eller resept resten av livet. Senere bruk av penicillin kan i svært sjeldne tilfeller resultere i enda kraftigere allergiske reaksjoner som anafylaktisk sjokk med besvimelse og livstruende blodtrykksfall.
Et av nedbrytningsproduktene av penicillin er effektivt til å skape penicillinallergi. Derfor bør det vanligvis brukes fersk, nyinnkjøpt penicillin, og ikke penicillin som har vært lagret lenge, unntatt ved større epidemier eller andre situasjoner med plutselige store behov for penicillin.
