Carl Philipp Emanuel Bach

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Carl Philipp Emanuel Bach (født 8. mars 1714, død 14. desember 1788) var en tysk komponist, cembalist og pianist. Han var Johann Sebastian Bachs andre sønn, og er etter sin far den nest mest kjente i Bach-familien. Han anses som en av grunnleggerne av den klassisistiske stil.

Carl Philipp Emanuel ble født i Weimar, og begynte da han var ti år gammel på St. Thomas-skolen i Leipzig, hvor hans far hadde blitt kantor i 1723. Han fortsatte sin utdanning som jusstudent ved universitetene i Leipzig (1731) og i Frankfurt an der Oder (1735). I 1738 tok han sin grad, men forlot umiddelbart alle planer om en juridisk karriere og bestemte seg for å satse på musikken.

Noen få måneder senere møtte han kronprinsen av Preussen, og ble i 1740 et medlem av hans rojale husholdning. På denne tiden var han en av de fremste pianistene i Europa, og hans komposisjoner som daterer seg fra 1731, inkluderer rundt 30 sonater og konsertstykker for favorittinstrumentet.

Han befestet sitt omdømme med to sett sonater som han dediserte til henholdsvis Fredrik den store og storhertugen av Württemberg. I 1746 ble han forfremmet til kammermusiker, og fortsatte i kongens tjeneste ved siden av Karl Heinrich Graun, Johann Joachim Quantz og Johann Gottlieb Naumann.

Under tiden i Berlin skrev han musikk til Magnifikat (Jomfru Marias lovsang), hvor han viser mer tegn til innflytelse fra sin far enn vanlig, en påskekantate, flere symfonier og konsertverker, minst tre volumer med sanger, sekulære kantater og en del andre stykker. Men hans hovedarbeid var konsentrert mot klaveret, som han på denne tiden komponerte nesten 200 sonater og andre soloverker for, inkludert settet Mit veränderten Reprisen (1760-1768), noen få av disse für Kenner und Liebhaber (for kjennere og musikkelskere, altså amatører). Samtidig ble han rost av Europeiske kritikere med sitt Versuch über die wahre Art das Clavier zu spielen, en systematisk avhandling om klaverspill som i 1780 nådde sin tredje utgave, og la grunnlaget for Clementi og Cramers metoder.

I 1768 gikk han forbi Georg Philipp Telemann som kapellmester i Hamburg, og begynte følgelig å rette sin oppmerksomhet mer mot kirkemusikk. Året etter skrev han sitt oratorium Die Israeliten in der Wüste. Mellom 1769 og 1788 skrev han over 20 pasjoner, rundt 70 kantater, litanier, motetter og andre liturgiske stykker. Samtidig ble hans geni stimulert av Joseph Haydns karriere.

Carl Philipp Emanuel Bach døde i Hamburg i 1788.

Gjennom andre halvdel av det 18. århundre hadde C. P. E. Bach et meget godt omdømme. Wolfgang Amadeus Mozart sa om ham at «han er faren, vi er barna», han hadde tydelig stor innvirkning på Haydn, og Ludwig van Beethoven uttrykte stor beundring og verdsettelse for ham. Denne posisjonen skylder han nok hovedsakelig sine klaversonater, som markerer en viktig epoke i den musikalske forms historie. Han var trolig den første komponist av betydning som brukte harmoniske klangfarger for sin egen skyld, bortsett fra i kontrapunkt, og befester på denne måten sin posisjon blant wienerskolens viktigste pionerer.

I dag er hans navn langt fra like kjent som Mozart, Haydn, Beethoven og sin fars.

[rediger] Litteratur

En liste over Carl Philipp Emanuel Bachs verker finnes i Eitners Quellen Lexikon og en kritisk gjennomgang finnes i Bitters C. P. E. und W. F. Bach und deren Bruder (to bind, Berlin, 1868).

Tyske komponister

Bach-familien

Hentet fra «http://no.wikipedia.org../../../c/a/r/Carl_Philipp_Emanuel_Bach_2e34.html»

Carl Philipp Emanuel Bach

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

[rediger] Litteratur

Views

Navigasjon

prosjektrelatert

Søk

Andre språk