Det europeiske kull- og stålfellesskap
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 Artikkelen er en del av serien Den europeiske union |
| Konstitusjon Symboler |
| Første søyle Annen søyle Tredje søyle |
| Kommisjonen Parlamentet Ministerrådet EF-domstolen Revisjonsretten |
| Sentralbanken Den økonomiske og sosiale komité Regionskomitéen Ombudsmannen Investeringsbanken |
Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF) eller Kull- og Stålunionen er ett av de tre fellesskapene som inngår i De europeiske fellesskap (EF), EUs første søyle. EKSF regnes ofte som opprinnelsen til EU. Det begynte 9. mai 1950 (nå kjent som Europadagen), da den franske utenriksministeren Robert Schuman fremsatte et forslag utarbeidet av franskmannen Jean Monnet om å sette hele kull- og stålindustrien i Tyskland og Frankrike under en felles organisasjon, med sterke og uavhengige organer. Kull og stål var de viktigste innsatsfaktorene i den tids krigsindustri, og ved å skape en felles infrastruktur håpet man å gjøre krig mellom Frankrike og Tyskland ikke bare utenkelig, men også praktisk umulig. Et revolusjonerende trekk ved Schumann-planen var det institusjonelle rammeverket, som hadde klare trekk av overnasjonalitet, og som skulle bli en modell for de senere EF-organene.
På bakgrunn av Schumann-planen ble EKSF-traktaten undertegnet i 1951 mellom seks land: Vest-Tyskland, Frankrike, Italia, Belgia, Nederland og Luxembourg.
EKSF ble avviklet i juli 2002.
