Det historiske Øst-Tyskland
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Det historiske Øst-Tyskland er en betegnelse på de deler av Tyskland som lå øst for elvene Oder og Neisse.
Disse områdene bestod av områdene Schlesien, Pommern, Øst-Brandenburg, Posen, Vest-Preussen og Øst-Preussen. Områdene ble en del av Det tyske rike etter Tysklands samling i 1871, på tross av at deler av dem hadde store polske minoriteter og tildels majoriteter.
Versaillestraktaten etter første verdenskrig gjorde at Tyskland måtte avstå Posenprovinsen og Vest-Preussen til den nyopprettede polske staten. Dessuten ble Memelområdet avstått til Litauen.
Etter andre verdenskrig ble Polens grenser flyttet vestover. Som erstatning for de sovjetiskannekterte østlige polske provinsene ble Polen gitt Schlesien, Øst-Brandenburg, Hinterpommern og deler av Øst-Preussen. Byen Königsberg ble innlemmet i Sovjetunionen, og en mindre del av Schlesien tilfalt Tsjekkoslovakia. Grenseendringene førte til at store folkegrupper ble flyktninger.
Myndighetene i Den tyske demokratiske republikk akspeterte raskt den nye grensen mot Polen. Forbundsrepublikken Tyskland aksepterte ikke den nye grensen før ved Tysklands gjenforening i 1990.
[rediger] Se også
