Gisseldramaet i Beslan
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gisseldramaet i Beslan fant sted mellom den 1. september og den 3. september 2004 da Barneskole nummer 1 i byen Beslan i Nord-Ossetia i det sørlige Russland ble beleiret av terrorister. Etter tre dager var gisseldramaet over som en følge av skuddveksling mellom terroristene og russiske sikkerhetsstyrker, hvoretter minst 338 mennesker ble drept, hvorav 155 barn. Hundretalls andre ble såret eller skadet. Flere av gisseltagerne ble lynsjet av den opphissede folkemengden. Den eneste av gisseltagerne som overlevde, tsjetsjeneren Nurpasji Kulajev, har senere blitt tiltalt blant annet for mord og terrorisme.
Den tsjetsjenske separatistlederen og terroristen Sjamil Basajev tok senere på seg ansvaret for gisseltagningen.
Innhold |
[rediger] Terroristenes krav
Terroristene skal i begynnelsen ha hatt følgende krav:
- At tsjetsjenske krigere som tidligere hadde blitt arrestert i Ingusjetia skulle frigis
- At russiske tropper skulle trekke seg tilbake fra Tsjetsjenia.
- At det skulle innledes forhandlinger mellom Nord-Ossetias og Ingusjetias presidenter.
Etter dramaets oppløsning oppga legen Leonid Rosjal at han overleverte en liste med krav fra terroristene til Ingusjetias tidligere president Ruslan Ausjev. Innholdet i denne liste er dog fremdeles ukjent. Ausjev var den eneste forhandleren som var inne hos gisseltagerne under dramaets gang.
[rediger] Kronologi
Klokken 9.30, lokal tid, 1. september 2004, første dag etter skoleferien, ankom en gruppe på ca. 30 menn og kvinner i en stjålet GAZ-66-bil. Disse stormet Barneskole nummer 1 i Beslan, en skole med elever på mellom syv og atten år. De fleste av terroristene bar svarte finlandshetter og noen få ble observert bærende på sprengstoff i beltene. Etter en skuddløsning mellom terroristene og politiet, der fem politifolk ble drept, inntok terroristene skolebygningen og tog omtrent 1 200 personer som gisler, de fleste under fjorten år. Omtrent femti gisler lyktes i å flykte i sikkerhet under det første angrepet. Det rådet forvirring omkring hvor mange som fantes igjen i bygningen. Offisielle kilder talte om 350 gisler mens andre sa at det var så mange som 1 500. Senere hørtes gjentatt skuddløsning fra skolebygningene, noe enkelte mente var for å skremme de russiske sikkerhetsstyrkene. Det ble senere avslørt at to kvinner hadde drept tyve personer i en skolekorridor den første dagen.
På dramaets tredje dag virker det som om noen av gisseltagernes sprengladninger ble utløst. Enkelte vitner oppgir at en dårlig festet ladning i taket på gymnastikksalen falt ned og deretter detonerte seg. I tumultene etter eksplosjonene flyktet en gruppe gisler. Disse har senere oppgitt at de ble beskutt fra taket av gisseltagerne. Russiske styrker skal da ha svart med å storme bygningen.
Vitner oppgir at de ble behandlet med tiltagende brutalitet under dramaets gang. Alle ble nektet vann og ble tvunget til å sitte stille tett sammenpakket i en svært varm gymnastikksal.
Russiske og nordossetiske myndigheter har blitt sterkt kritisert for den katastrofale utviklingen dramaet fikk. Under de avsluttende tumultene lyktes flere gisseltagere i å ta seg ut av bygningen. Ssivile og uvedkommende befant seg også rett i bygningens nærhet og i følge meldinger hadde bevæpnede sivile også deltatt i stormingen av bygningen.
Beslan har en blandet befolkning og blant ofrene finnes både muslimer og ortodokse kristne.
[rediger] Rettslig etterspill
Den eneste kjente overlevende av gisseltagerne, Nurpasji Kulajev, som var 24 år da gisseldramaet fant sted, ble 26. mai 2006 dømt til livsvarig fengsel for mord, terrorisme og kidnapping. Kulajev utpekte under rettssaken Sjamil Basajev som hjernen bak udåden. Kulajev benektet anklagningene og hevdet under rettssaken at han hadde blitt rekruttert til aksjonen med opplysning om at målet for angrepet var en militær postering i Beslan.
