Janitsjar
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Se også Janitsjarkorps.
Janitsjarene var elite infanteri-soldater som tjente som den ottomanske sultanen sine livvakter. Stort sett var disse av ikke-tyrkisk opprinnelse fra Det osmanske rike. Ordet stammer fra osman tyrkisk: يكيچرى (yeniçeri) og betyr «ny soldat». De ble opprettet på et tidspunk i det 1300-århundre og ble oppløst av Sultan Mahmud II i 1826.
Innhold |
[rediger] Opprinnelse
Noen tyrkiske kilder oppgir at Orhan I var den som opprettet janitsjar-avdelingen, men de eksisterte som en fast avdeling i hæren fra 1362 under Sultan Murat I. Hovedsakelig benyttet de seg av unge kristne krigsfanger. Janitsjarene ble Det osmanske rikets første profesjonelle hær og ble ofte satt inn der Sultanen hadde behov for noen han kunne stole på.
[rediger] Betydningen av janitsjarene
Janitsjarene skilte seg ut fra andre osmanske enheter på flere måter. De ble betalt i kontanter og ikke i tyvgods og timars (erobret landområder) som var vanlig på den tiden. De hadde sine uniformer og marsjerte til sin spesielle musikk spilt av mehterân.
Det osmanske riket var den første staten som hadde en profesjonell hær siden Romerriket. Soldatene bodde i brakker sammen og tjente som politimenn og brannvesen i fredstid. De ble også betalt med kontanter kvartalsvis i fredstid, noe som skilte seg ut fra praksisen for soldater på denne tiden som kun fikk betalt under krigstid.
Janitsjanere begynte å benytte seg av musketter veldig tidlig. Første gang var tidlig på 1400-tallet og fra 1500-tallet var avdelingen fast oppsatt med musketter som våpen i motsetning til det tidligere brukte sverdet og spydet. De tok også i bruk tidlige granater og hånd kanoner.
Janitsjarne hadde også sitt egne medisinske apparat som fulgte med dem overalt. De bestod stort sett av muslimske og jødiske kirurger som hadde utviklet metoder for å frakte sårede og syke til feltsykehus.
Mye av dette sammen med en imponerende krigshistorie førte til at Janitsjanere ble studerte av utenlandske stater.
[rediger] Oppløsningen
Janitsjarene ble etterhvert klar over sin egen status, og begynte å kreve bedre forhold. De stod bak flere opprør, det første i 1449, og avsatte flere sultaner som motsatte seg dem, blant dem Osman II og Selim III.
I 1826 startet Sultan Mahmud II en ny avdeling, kavaleristene Sipahi. Da janitsjarene ble klar over dette startet de et nytt opprør, men i motsetning til tidligere støttet hverken befolkningen eller andre deler av hæren dem og de ble tvunget tilbake til brakkene sine. Der ble de beskutt med artilleri. De som ikke døde i dette angrepet ble senere henrettet eller sendt i eksil.
[rediger] Referanser
- Godfrey Goodwin, Janissaries, 2006. ISBN 0863567401
- David Nicolle, Janissary, 1995. ISBN 185532413X
- Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er public domain.
