Katarer
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Katarer var en betegnelse på medlemmer av noen religiøse grupper i seinmiddelalderen. De var særlig utbredt i det sørlige Frankrike og det nordlige Italia fra ca år 1000. Katarene var nært sammenknyttet med Bogomilene, en kristen sekt som hadde stor oppslutning i Bosnia og andre steder på Balkan.
Katarene fulgte en lære som kan minne om gnostikernes lære på flere punkter. De hevdet at all materie var ond og skapt av en demiurg, som ble identifisert med Djevelen. Menneskene måtte slippe fri fra materien.
Deres religiøse lærere ble kalt "de perfekte" og levde på en tildels asketisk måte. De kunne forrette en seremoni for dem som lå på dødsleiet. Den ble kalt consolamentum. Den skulle være til fordel for dem i den åndelige tilværelsen.
Katarene vant tilhengere flere steder i Frankrike, også innen adelen. De ble møtt med sterk motstand fra den katolske kirke. Pave Innocentius III satte i gang albigenserkorstoget på begynnelsen av 1200-tallet, med katarene som hovedmål.
Man mener for øvrig at katarene gav opphav til ordet kjetter.
[rediger] Litteratur
- Barber, Malcolm: The Cathars: Dualist Heretics in Languedoc in the High Middle Ages. Pearson 2000. ISBN: 0-582-25662-3. (engelsk)
- Guirdham, Arthur: Katarene og reinkarnasjon Trondheim 1984, Regnbueforlaget. ISBN 82-7223-035-6
- Petrus Sarnensis, (d. 1218): The History of the Albigensian Crusade (Originaltittel: Historia Albigensis). Boydell 1998. ISBN: 0-85115-658-4. (engelsk)
