Litium
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Litium | |
 |
|
| Litiums plass i periodesystemet | |
| Basisdata | |
| Navn | Litium |
| Symbol | Li |
| Atomnummer | 3 |
| Utseende | sølvhvitt/sølvgrått |
| Plass i periodesystemet | |
| Gruppe | 1 |
| Periode | 2 |
| Blokk | s |
| Kjemisk serie | alkalimetaller |
| Atomegenskaper | |
| Atomvekt | 6,941 u |
| Empirisk atomradius | 145 pm |
| Kalkulert atomradius | 167 pm |
| Kovalent atomradius | 134 pm |
| van der Waal-radius | 182 pm |
| Elektronkonfigurasjon | [He]2s1 |
| Elektroner per energinivå | 2, 1 |
| Oksidasjonstilstander | 1 |
| Krystallstruktur | romsentrert kubisk |
| Fysiske egenskaper | |
| Stofftilstand | fast |
| Smeltepunkt | 180,54 °C |
| Kokepunkt | 1342 °C |
| Molart volum | 1,302·10-5 m3/mol |
| Tetthet | 535 g/dm3 |
| Hardhet | MV |
| Kritisk temperatur | 2950 °C |
| Kritisk trykk | MV |
| Kritisk tetthet | MV |
| Fordampningsvarme | 145,92 kJ/mol |
| Smeltevarme | 3 kJ/mol |
| Damptrykk | 1,63·10-8 Pa ved 453,7 K |
| Lydfart | 6000 m/s ved 293,15 K |
| Diverse | |
| Elektronegativitet etter Pauling-skalaen | 0,98 |
| Spesifikk varmekapasitet | 3582 J/(kg·K) |
| Elektrisk ledningsevne | 10,8·106 S/m |
| Termisk ledningsevne | 84,7 W/(m·K) |
| Første ionisasjonspotensiale | 520,2 kJ/mol |
| Andre ionisasjonspotensiale | 7298,1 kJ/mol |
| Tredje ionisasjonspotensiale | 11815,0 kJ/mol |
| SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn. | |
Grunnstoffet Litium med atomnummer 3 ble oppdaget av Johann Arfvedson i 1817 i Sverige. Grunnstoffet har navnet sitt fra gresk, lithos, som betyr stein.
Innhold |
[rediger] Bruksområder
[rediger] Annet
[rediger] Medisinsk bruk
Litiumsalt brukes blant annet som forebyggende/terapeutisk medisin (f.eks. Lithionit© ved bipolar lidelse (tidligere manisk-depressiv lidelse og clusterhodepine). Det er liten forskjell mellom mengden litium som trengs for å få effekt og den mengden som vil gi forgiftningssymptomer (ikke det samme som bivirkninger). Derfor må serumlitium måles ofte i starten av behandlingen for å finne korrekt dosering. Ved stabilt nivå tar man ikke prøver like hyppig, men det anbefales 1 gang hver 2. eller 3. måned. Ved mistanke om forgiftning må prøve alltid tas.
Mal:Medisin
