Madla

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Madla er en bydel i Stavanger med 19 574 innbyggere (2006), en økning på 488 personer siden år 2000 (2,6 %).

Innhold

1 Geografi
2 Historie
3 Befolkning
- 3.1 Historisk utvikling
4 Forsvaret
5 Idrett
6 Delområder og grunnkretser
7 Bydelsutvalg
8 Litteratur
9 Eksterne lenker

[rediger] Geografi

Bydelens landareal er 13,87 km². Bydelen utgjør vestre del av kommunen og omfatter området vest for Stokkavatnet og Ullandhaug. Madlakrossen er bydelssenter for Madla bydel.

Det høyeste punktet i Madla er Gjerdesberget, som ligger 95 meter over havet. Nest høyest er Madlatuå (84 moh.)

[rediger] Historie

[rediger] Navnet Madla

Navneforsker Magne Olsen mener at navnet Madla (sammen med bl.a. Tjelta, Tjora, Joa, Goa, Tasta, Haga, Risa, Sola, Gimra og Lea) representerer enestående gardsnavn i norsk språkhistorie, da disse navnene sannsynligvis har sin opprinnelse i et indoeuropeisk språk i fjern fortid i bronsealderen - perioden da gardene på Nord-Jæren (og Jæren) fikk tilnærmet de grenser de fremdeles har - og før urnordisk overtar. felles for alle de eldgamle kortnavnsformene på gardsnavnene er beliggenhet nær sjøen.

Språkforskerne er usikre på tolkningen av navnet, men trolig har det med muld (moll) å gjøre og kan ha sammenheng med moreneryggen som skjærer gjennom garden.

Skriveformer for Madla : Mollum (1298), Mallar (1347), Malla (1355), Mollum (1450), Malle (1500), Malde (1610)

[rediger] Funn og fornminner

Eldre steinalder (10000-4000 f.Kr.). Jaktfolk med hovedbase i Vistehola på Randaberg bruker skog og strand i området som sitt territorium. Det er gjort funn av 1 grønnsteinøks på Sør-Sunde, 3 på Nord-Sunde. Ravklump tyder på kontakt med Danmark. I nærheten av Kvernevik er det funnet en boplass fra denne perioden. (Den ligger på Vestre Goa i Randaberg).

Yngre steinalder (4000-1800 f.Kr.). Jordbrukerne dyrker små åkerflekker på Sunde. De første husdyrene kommer. Fiske, fangst og jaktvirksomheten fortsetter. Funn av en sigd (Sør-Sunde) og 2 dolker (Nord-Sunde). Rester av 4 boplasser på Sør-Sunde er funnet fra denne perioden. Den største boplassen lå ved Aubeberget, to lå på Nord-Sunde , og en på Madlasandnes. Spor etter åkerdrift ved Håhammeren forteller at bønder har tatt høydedragene i bruk for dyrking av korn på denne tiden.

Bronsealderen (1800-500 f.Kr.) Høvdingene bosetter seg på de beste plassene som lå ved morenehaugene og samfunnet blir bedre organisert. Gravhauger på Heislandrudlå, Mimmarudlå, Øysteinvarden og Malthaug. Helleristninger på Aubeberget og Fluberget.

Revheimfunnene fra Revheim i Madla, stammer fra bronsealderen (ca. 800-700 f.Kr.) og omfatter bl.a. to praktfulle bronselurer.

Ved den gamle kirkegården på Madla ble det funnet et flott bronsesverd, datert til ca. 1500 f.Kr. Det er trolig laget i Mellom-Europa, og tyder på at en mektig slekt har vært bosatt her i denne perioden.

Eldre jernalder (500 f.Kr. til 100 e.Kr.) Nedgangstid, med kaldere klima og synkende jordbruksproduksjon fører til lavere folketall. De døde ble kremert og lagt i leirurner som ble gravd ned på flat mark.

Romersk folkevandringstid (100-500). Den kristne skikken med å legge de døde ubrente i graven kom til Madla. På Austrheim er det funnet en kvinnegrav fra ca. år 300. 3 sølvspenner var festet til hennes drakt. Det var også en jernkam i graven. Funn av nausttufter, gardsanlegg, rydningsrøyser og gravrøyser.

Det lå en bygdeborg på Risnes (et nes i Hålandsvatnet), med en 140 meter lang mur mot land. Det var siktelinjer mellom bygdeborgene på Nord-Jæren slik at folk var organisert og samarbeidet i større enheter. Det antas at hele Sør-Rogaland var organisert som ett rike, bebodd av den germanske folkestammen rygere. De kan ha innvandret fra øya Rügen i Østersjøen. Runene, de første germanske skrifttegnene ble tatt i bruk på denne tiden.

Jernaldergarden på Ullandhaug er et rekonstruert gardsanlegg fra folkevandringstiden, ca 350-550 e.Kr. Garden ligger på toppen av Ullandhaug, rett ved grensen til Madla.

Yngre jernalder (500-1050) Det var krisetilstander i området i perioden mellom ca. 550 til 700, og halvparten av gardene ble lagt øde. Nedgangstiden har sammenheng med Romerrikets fall. Kontakten sørover ble dårlig, og varebyttet sank. Høvdingene fikk ikke byttet til seg de varene de hadde bruk for fra Jylland, og de fikk heller ikke solgt sine overskuddsvarer. Oppsvinget kom igjen på 800-tallet, med Tananger som handelsplass for området.

Funn av nausttufter. På Nord-Sunde og Sør-Sunde er det gjort flere funn av store nausttufter fra vikingtiden. Av 250 nausttufter fra vikingtiden som er registrert i Norge, befinner 50 seg i Rogaland, og av disse ligger 20 omkring Hafrsfjord.

Kristne skikker gjorde seg gjeldene gjennom at man reiste bautaer, ofte med innskrift over de døde. På Stavanger Museum finnes restene etter steinkorset fra Krossberg.

[rediger] Rikssamlingen

Slaget i Hafrsfjord rundt år 872 (eller litt senere) står sentralt i Norges historie.

[rediger] Madla kirkesogn

Fra 1100-tallet utgjorde gardene Madla, Revheim, Sør-Sunde og Nord-Sunde Madla kirkesogn

[rediger] Håland herred 1837

Madla kirkesogn ble en del av Håland herred sammen med dagens Sola kommune.

[rediger] Madla herred 1930-1965

Madla var egen kommune i perioden 1930-65. Kommunen ble opprettet i 1930, da Håland herred ble delt i to. Madla, med sine da 6 025 innbyggere ble slått sammen med Stavanger kommune den 1. januar 1965.

[rediger] Befolkning

[rediger] Historisk utvikling

Innbyggertall på Madla gjennom tidene

År 1000-1350 : ca. 100
År 1350-1500 : ca. 50
År 1500-1650 : ca. 100
År 1650-1750 : ca. 125
1758 : 112
1801 : 183
1875 : 694
1930 : 1019
1951 : 2492
1965 : 6025
1980 : 15999
1990 : 18380
2000 : 19086

Folketallet i 1801 på 183 personer var fordelt på disse 4 gardene : Malde (57 personer), Rewem (nå Revheim) (42), Sunde Sør (47) og Sunde Nor med 37 personer bosatt.

[rediger] Forsvaret

Madlamoen ekserserplass, som ble etablert i 1871, i dag KNM Harald Hårfagre, er rekruttskole for Sjøforsvaret og Luftforsvaret.

[rediger] Idrett

Madla Idrettslag er bydelens fotballklubb med 919 medlemmer i alle aldre. Dette gjør Madla til Stavangers største fotballklubb. Lagets seniorlag spiller i 4. divisjon, men det er først og fremst ungdomsavdelingen som er klubbens flaggskip.

[rediger] Delområder og grunnkretser

Grensene for delområdene i Stavanger følger ikke helt grensene for bydelene, men grovt sett kan vi si at Madla er inndelt i disse 4 delområdene :

Det er 32 grunnkretser i bydelen, hvorav 3 ligger utenfor delområdene over. De tre ligger i Tjensvoll delområde.

Bydelen består av fire valgkretser: Kvernevik, Sunde, Madlamark og Hafrsfjord.

[rediger] Bydelsutvalg

Madla bydelsutvalg er et politisk utvalg som skal være bindeledd mellom bydelens og byens sentrale organer. Det skal ta initiativ i saker som gjelder bydelen og har uttalerett i en rekke kommunale saker. Utvalget tildeler også midler til det frivillige organisasjonslivet i bydelen.

Utvalget består av 11 medlemmer med varamedlemmer valgt av bystyret.