Mahâyâna-tekstene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Mahâyâna-buddhismens hellige tekster er svært omfattende, og det finnes ingen standardisert kanon (fastlagt utvalg hellige tekster) som er dekkende for alle retninger innenfor mahâyâna-buddhismen. Det finnes ulike kanoniske tekstsamlinger i Tibet, Kina, Korea og Japan som overlapper hverandre, uten å være «komplette».

En komplett oversikt over mahâyâna-tekstene må derfor være inkluderende, med kryssreferanser til de ulike kanoniske tekst-samlinger.

Mahâyâna oppstod i India, og mange mahâyâna-tekster er bevart på sanskrit i form av manuskripter fra Nepal. Det er generell enighet om at manuskriptene fra Nepal er avskrifter av tekster fra Sør-India, og deres arkaiske språk har gjort det mulig for språkforskere å datere dem til det 1. århundre e.Kr.

Tekstene ble etterhvert oversatt til kinesisk og tibetansk, og grunnet ødeleggelsen av indiske universiteter i det 9. århundre er majoriteten av tekstene bare bevart i kinesiske og tibetanske oversettelser.

[rediger] Tibetanske tekstsamlinger

Den tibetanske buddhistiske kanon omfatter mer enn 5,262 tekster fordelt på to skriftsamlinger:

Kangyur (bka' 'gyur): «Buddha's oversatte ord», 1.169 tekster
Tangyur (bstan 'gyur): «oversatte kommentarer», 4.093 tekster

Det finnes ulike varianter av disse to tekstsamlingene. Kangyur finnes i følgende utgaver:

Peking-utgaven (1605), 106 bind
Lithang-utgaven (1609-1611), 108 bind
Manuskript-utgaven fra Ladakh Tog Palasset (1691-1729), 109 bind
Narthang-utgaven (1730-1732), 100 bind
Cone-utgaven (1721-1731), 107 bind
Derge-utgaven (1729-1733), 103 bind
Manuskript-utgaven fra Tawang (1700-tallet), 200 bind
Tokyo-utgaven (1858-1878)
Urga-utgaven (1908), 100 bind
Lhasa-utgaven (1920-1934), 100 bind
Phu-brag utgaven
Dharma Publishing Nyingma Kangyur (1977-1983)

Tanguyr finnes i fire utgaver:

Potala manuskript-utgaven (1730), 225 bind
Derge-utgaven (1737-1744), 214 bind
Narthang-utgaven (1741-1742), 224 bind
Cone-utgaven (1753-1772), 209 bind

[rediger] Kinesiske tekstsamlinger

Hovedartikkelen for denne kategorien er Taishō Shinshū Daizokyō.

Taishoo Shinshuu Daizookyoo (大正新修大藏經), «Buddhistisk Kanon publisert under (den Japanske) Taisho-æraen (1912-1926)», ofte forkortet Taisho (大正), består av 85 bind og inneholder 2920 tekster:

阿含部 [bind 01-02] 460
本緣部 [bind 03-04] 184
般若部1-4 [bind 05-08] tekst nr 220-261 (Prajñāpāramitā)
法華部・華嚴部 [bind 09-10] 188
寶積部・涅槃部 [bind 11-12] 303
大集部 [bind 13] 71
經集部1 [bind 14] 449
經集部2 [bind 15] 190
經集部3 [bind 16] 167
經集部4 [bind 17] 314
密敎部1 [bind 18] 158
密敎部2 [bind 19] 267
密敎部3 [bind 20] 378
密敎部4 [bind 21] 464
律部 [bind 22-24] 199
釋經論部・毘曇部 [bind 25-29] 196
中觀部・瑜伽部 [bind 30-31] 210
論集部 [bind 32] 194
經疏部 [bind 33-39] 151
律疏部・論疏部 [bind 40-44] 58
諸宗部1-3 [bind 44-46] 167
諸宗部4-5 [bind 47-48] 154
史傳部 [bind 49-52] 44
事彙部・外敎部・目錄部 [bind 53-55] 25
續經疏部 [bind 56-61] 0
續律疏部・續論疏部 [bind 62-70] 0
續諸宗部1-7 [bind 70-76] 8
續諸宗部8-10 [bind 77-79] 5
續諸宗部11-13 [bind 80-82] 5
續諸宗部14-15 [bind 83-84] 75
悉曇部 [bind 84] 6
古逸部・疑似部 [bind 85] 24

Hovedartikkelen for denne kategorien er Dainippon Zokuzōkyō.

Dainippon Zokuzookyoo (大日本續藏經), «Samling av Buddhistiske tekster i Japan» (1912-1922) ofte forkortet Zokuzokyo eller 卍, består av 150 bind og inneholder 1684 tekster

Hovedartikkelen for denne kategorien er Tripitaka Koreana.