Marxismen-leninismen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marxismen–leninismen refererer strengt tatt til en marxistisk retning utviklet av Vladimir Lenin (se leninisme).
I ulike sammenhenger har imidlertid forskjellige (ofte motstridende) politiske grupper anvendt betegnelsen «marxisme–leninisme» for å beskrive de ideologier de retter seg etter. Denne artikkelen tar derfor sikte på å gjøre rede for historisk og nåtidig bruk av merkelappen marxisme–leninisme. De sentrale ideologiske konponenter i marxismen–leninismen er de man finner i marxismen og i leninismen, med andre ord troen på nødvendigheten av et voldelig oppgjør med kapitalismen gjennom en kommunistisk revolusjon etterfulgt av proletariatets diktatur som første trinn på veien mot kommunisme, og videre behovet for et ledende parti som skal vise vei for proletariatet i denne prosessen. Det innebærer også etterlevelse av læren til og arven etter Karl Marx og Friedrich Engels (marxisme) og etter Lenin. Med henblikk på de ledere og tenkere som etterfulgte Lenin, er det ikke én enkelt oppfatning hos dem som regner seg som marxist–leninister. Oftest brukes merkelappen marxist–leninist av dem som anser at arven etter Lenin ble mest vellykket videreført av Josef Stalin. Det finnes imidlertid dem som tar avstand fra Stalin, slik som de som støtter Nikita Khrusjtsjov. Nok en viktig gruppe av kommunister som kaller seg marxist–leninister er maoistene som er tilbøyelige til å legge mindre vekt på alle andre tenkere til fordel for Mao Zedong. Det norske kommunistpartiet AKP (m-l) kunne fram til 1989 regnes til denne siste kategorien. Det er vanlig at grupper som regner seg som rette marxist–leninister omtaler andre som også kaller seg for marxist–leninister for revisjonistiske.
