Arbeidernes kommunistparti
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Objektivitet: Denne artikkelens objektivitet er omstridt. Redigeringer som mangler referanser og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet.AKP har slått seg sammen med Rød Valgallianse og skiftet navn til Rødt.
Arbeidernes kommunistparti (AKP), kalt Arbeidernes kommunistparti (marxist-leninistene) (AKP (m-l)) fra 1973 til 1990, var et norsk kommunistisk parti.
Rød Valgallianse vedtok på landsmøtet i 2005 å sende en henvendelse til AKP med henblikk på sammenslåing. Initiativet ble ønsket velkommen av AKPs landsmøte i 2006 og 10. mars 2007 ble det nye partiet døpt Rødt. Rød Ungdom var tidligere ungdomsorganisasjon både for AKP og for RV. I 2007 ble den ungdomsorganisasjonen til Rødt.
Rødt! (frem til 2004 kalt Røde Fane) var partiets tidsskrift og forlag, men ble overtatt av det nye partiet Rødt i 2007.
Partiet utgir også gratisavisa akp.no.
Noregs Kommunistiske Studentforbund er partiets studentorganisasjon.
| Artikkelen inngår i serien om Kommunisme  |
| Kommunismens historie |
| Skoler |
|
marxisme · leninisme |
| Partier |
|
Den kommunistiske internasjonale Den fjerde internasjonale |
| Kommuniststater |
| Personer |
Innhold |
Partimodell
Lenin kalte kommunistpartiet «et parti av ny type». AKP var inspirert av Lenins og Maos partimodeller, og ble styrt etter prinsippet om demokratisk sentralisme.
Historie
AKP ble grunnlagt som Arbeidernes kommunistparti (marxist-leninistene) den 18.februar 1973, og sprang ut av Sosialistisk Ungdomsforbund (marxist-leninistene) og ML-gruppene. Disse grupperingene brøt ut av Sosialistisk Folkeparti under landsmøtet i 1969, og aktivister med tilknytting til SUF(m-l) grunnla avisa Klassekampen samme år. Partiet var basert på marxismen-leninismen Mao Tse Tungs tenkning, og var på 1970-tallet et av Vest-Europas sterkeste ml-partier. Det grunnla Forlaget Oktober som ved siden av bøker av teoretikere som Karl Marx, Friedrich Engels, Vladimir Lenin, Josef Stalin og Mao Zedong, ga ut forfattere som Dag Solstad og Jon Michelet. Partiet spilte en sentral rolle i solidaritetsarbeidet for Vietnam og Palestina og i kvinnebevegelsen. Klassekampen var offisielt organ for partiet fra februar 1973 til april 1991.
1970-tallet og 1980-tallet
På 1970-tallet ble AKP (m-l) styrt av en kjerne av skolerte marxister. De mest fremtredende var Pål Steigan, Tron Øgrim, Finn Sjue, Sverre Knudsen («Stalin»-Knudsen), Kjell Skjervø («Billy») og Sigurd Allern. Av de fem er det bare Pål Steigan som fortsatte som AKP-medlem. Tron Øgrim er fortsatt med i RV.
I 2005 ble det presentert som en nyhet at Kjell Skjervø (som stod fram i boken «Mao, min Mao» av Hans Petter Sjøli, utgitt på Cappelen) på 1970-tallet hadde vært hemmelig medlem i sentralkomiteen. Disse opplysningene hadde han imidlertid allerede kommet med i et intervju i Røde Fane nr. 1 1992 (Skjervø forteller i intervjuet at han satt i sentralkomiteen fra 1973 til 1987 og var med i arbeidsutvalget gjennom hele 1970-tallet).
Pål Steigan skrev i sine memoarer («På den himmelske freds plass», Aschehoug, 1985) at ml-bevegelsen kulminerte i 1978. I Norge var ungdomsopprøret langt på vei forbi og internasjonalt var det begynt å rakne for de mange sosialistregimene og frigjøringsbevegelsene som AKP hadde støttet opp om. Mest dramatisk var bruddet mellom Arbeidets Parti i Albania (av Mao Zedong kalt «sosialismens fyrtårn i Europa») og Kinas Kommunistiske Parti. Bruddet førte til en varig splittelse i den internasjonale ml-bevegelsen. AKP tok et klart standpunkt for Kina og maoismen og opplevde ikke tilsvarende splittelser som tilfellet var i blant annet Danmark og Sverige. Utenrikspolitisk holdt AKP seg til Mao Zedongs teori om «De tre verdener», selv om kritikken mot Kina, og mot grunnlaget for den kinesiske kulturrevolusjonen, økte utover på 1980-tallet. AKP brøt båndene med Kina etter massakren på Den Himmelske Freds Plass i 1989.
I motsetning til NKP og SV støttet aldri AKP opp om Sovjetunionen og deres satellittstater i Øst-Europa. Tvert imot, Sovjetunionen ble vurdert som en imperialistisk stormakt på linje med USA. Med rustningskappløpet ut over 1970-tallet analyserte man det slik at det nå var Sovjetunionen som var i ferd med å bli den farligste imperialistmakten. Kombinert med Norges beliggenhet og landets medlemskap i NATO, øynet AKP en krigsfare der Sovjetunionen ble vurdert som den fremste trusselen. I denne sammenhengen foretok partiet studier på denne faren og ga blant annet ut «Geriljakrigføring i Norge» og «Slik er Sovjets hær».
På 1980-tallet gjorde et gryende kvinneopprør seg gjeldende i partiet. Dette opprøret medførte at partiet både politisk og organisatorisk la større vekt på kvinnespørsmål. Likevel ble AKP svekket gjennom hele 1980-tallet, og sammenbruddet i Øst-Europa i 1989-1990 bidro til en ideologisk krise, selv om AKP aldri hadde støttet disse regimene. Rød Valgallianse ble gjort uavhengig av partiet og et betydelig mindretall av medlemmene valgte å forlate AKP og satse utelukkende på RV. Avisa Klassekampen ble også gradvis løsere tilknyttet partiet.
1990-tallet til i dag
Fra begynnelsen av 1990-tallet gikk partiet gjennom en nyorienteringsprosess. Partiet sluttet i stor grad å bruke paroler som «proletariatets diktatur» og «væpna revolusjon», begreper som mange mente bidro til å stigmatisere partiet. Selv om teorien om «proletariatets diktatur» i følge Lenin var et «nøkkelspørsmål», mente AKP selv at de fortsatt stod fundamentert på revolusjonær marxistisk teori, samtidig som aspekter ved leninismen har vært under kritikk. De hentet momenter fra feministisk, økologisk og anti-eurosentrisk kritikk av marxismen, og integrerte disse elementene i partiets analyse. Endringene var omstridte, men det herskende synet i AKP var at dette er en positiv revidering og «nyvinning» av marxismen.
Landsmøtet i 1990 fjernet (m-l) fra navnet, noe som medførte at utbrytere dannet den partiforberedende organisasjonen marxist-leninistene. Landsmøtet vedtok også den såkalte Obrestad-passasjen som i korthet sa at marxisme, når overført til den politiske virkelighet, nødvendigvis ender i despoti. Da Rød Valgallianse ble fristilt fra AKP, gikk imidlertid store deler av høyrefløyen ut av AKP, og ved landsmøtet i 1992 ble denne formuleringen fjernet. I 1991 ble også Klassekampen formelt fristilt fra partiet, ved at en egen formålsparagraf i avisas vedtekter erstatta det at avisa var "Organ for Arbeidernes Kommunistparti". AKP beholdt likevel aksjemajoriteten i avisa gjennom hele 1990-tallet.
Kjersti Ericssons bøker «Søstre! Kamerater» (1987) og «Den flerstemmige revolusjonen» (1991) har vært blant de viktigste ideologiske bidragene i nittitallets «nyvinningsprosess». Dette har ikke vært ukontroversielt innad i partiet. Terje Valens bok «Marxistisk renessanse - kommunistisk offensiv(1992) polemiserer i stor grad mot de feministiske prinsippene som han hevder har kommet på bekostning av marxismen. Blant annet argumenterer Valen for at «to spiss-teorien», utviklet av tidligere AKP-leder Siri Jensen, egentlig ikke er noe annet enn det Marx kalte «falsk bevissthet».
Organisatorisk har AKP i større grad forsøkt å rette seg inn mot nye generasjoner av revolusjonære. Etter at en omfattende rekrutteringskampanje ble satt i verk har partiet fra 1997, etter egne utsagn, stoppet den entydig nedadgående tendensen som gjorde seg gjeldende siden slutten av 1970-tallet.
AKP stilte aldri til valg, men valgte i stedet å samarbeide med RV. I 2005 startet en prosess med mål å slå sammen AKP og RV. I følge Klassekampen ble det på ekstraordinært landsmøte i mars 2007 vedtatt sammenslåing med RV og dannelsen av et nytt ytre-venstreparti.
Det ekstraordinære landsmøtet i AKP ble som vanlig holdt på hemmelig sted, men dette blir det slutt på etter dannelsen av det nye partiet Rødt. Når RV og AKP slår seg sammen betyr det også et farvel med såkalt demokratisk sentralisme og organisering som kommunistisk parti med streng sikkerhetspolitikk. Prinsippet kjennetegnes av hemmelige landsmøter og fravær av sentrale medlemsregistre. Den formelle nedleggelsen av AKP skjer på landsmøtet i april 2007, om det skjer på hemmelig sted er ikke kjent.
Debatten om partiets støtte til Pol Pot
Sommeren 2003 blusset det opp en debatt om AKP i norske medier. I en dobbeltkronikk i Dagbladet kritiserte statsviteren Bernt Hagtvet AKPs støtte til totalitære, folkemorderiske regimer, og partiets manglende oppgjør med sin fortid.
Et ankepunkt for Hagtvet var det han omtalte som moralsk medansvar for folkemord, særlig i forhold til Røde Khmers regime i Kambodsja. I følge Kommunismens svartebok, utryddet Røde Khmers regime anslagsvis to millioner mennesker, et tall som støttes av moderne forskning[1] og som har blitt lagt til grunn av Europarådet. I boken På den himmelske freds plass stiller Pål Steigan, som personlig besøkte Pol Pot, tvil ved omfanget av folkemordet.
I likhet med markante representanter for venstre-intelligentsiaen, som Jan Myrdal, Noam Chomsky og Samir Amin ønsket AKP Pol Pot velkommen, og flere innen AKPs ledelse besøkte ham. Da folkemordet ble kjent tilhørte AKP også i likhet med disse også dem som relativiserte folkemordet ved å isteden legge vekt på USAs bombardement av landet mellom 1970 og 1975. Selv om både tidligere leder Pål Steigan[1] [2] og dagens ledelse[3] [4] [5] innrømmet at de ble ført bak lyset og at Røde Khmer ifølge dem ikke hadde noe som helst med marxisme å gjøre, mente Hagtvet at det var symptomatisk at AKP nektet å ta oppgjør med sin egen historie og sine egne feilgrep, og relativiserte de kommunistiske overgrepene begått av Røde Khmer.
I et intervju med Klassekampen 17. juli 2003 innrømmet Hagtvet at målet var å angripe marxismen som sådan, siden den, i følge ham, står i motsetning til prinsippene som ligger til grunn for menneskerettighetene.
Partiledere
| Periode | Navn |
|---|---|
| 1973-1975 | Sigurd Allern |
| 1975-1984 | Pål Steigan |
| 1984-1988 | Kjersti Ericsson |
| 1988-1992 | Siri Jensen |
| 1992-1997 | Solveig Aamdal |
| 1997-2006 | Jorun Gulbrandsen |
| 2006-2007 | Ingrid Baltzersen |
Sentralstyre
Partilederen (Ingrid Baltzersen), nestlederen (Kenneth Fuglemsmo, fra 2006), og dessuten Øyvin Aamodt, Gudmund Anders Dalsbø, Olaf Svorstøl (alternerer med Jo Ryste), Tina Wikstrøm, Turid Kjernlie, Jorun Gulbrandsen, Magnhild Nilsen, Arnljot Ask, Johan Petter Andresen, Ole Marcus Mærøe, Siri Jensen, Live Fagereng, Ida Myhre, Astrid Olsen, Ingeborg Sanner, Terje Valen, Steinar Eraker og Gunnar Aarstein.
Kilder
- Marxistisk renessanse - kommunistisk offensiv av Terje Valen
- Mao, min Mao - Historien om AKPs vekst og fall av Hans Petter Sjøli
- Rødt! På barrikadene for AKP og RV av Erling Folkvord.
Referanser
- ^ Courtois, Stéphane (red.): Le Livre noir du communisme ; crimes, terreur, répression Paris, Éditions Robert Laffont. (1997)
Se også
Eksterne lenker
- Arbeidernes kommunistparti - partiets hjemmeside
- AKPs partiprogram
- AKPs gratis månedsavis
- AKPs tidsskrift, Rødt!
- Rød frontfigur - Magasinet Dagbladet intervju med tidligere partileder Jorun Gulbrandsen
- NRK Brennpunkt om AKP (m-l) - Lange TV-intervjuer med sentrale tidligere AKP-ere. Overskuddsmateriale fra NRK Brennpunkt 2006.
