Minérfluer
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Minérfluer | |
|---|---|
| mangler bilde | |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Agromyzidae |
| Norsk(e) navn: | minérfluer |
| Hører til: | høyere fluer (Cyclorrhapha), tovinger (Diptera), vingede insekter |
| Antall arter: | 3500, ca. 200 arter funnet i Norge |
| Habitat: | på land, larvene minerer i blad av ulike planter |
| Utbredelse: | alle verdensdeler utenom Antarktis |
| Delgrupper: | |
Minérfluer er en artsrik familie av små fluer. De voksne fluene er ofte svarte og gule på farge, med slank kropp og forholdsvis store vinger. Minérfluenes larver lever inne i planter der de danner miner, det vil si de spiser plantevevet som er under huden (epidermis), men uten å komme til overflaten. De fleste minerer i blad men all edleer av planten kan angripes. Noen arter av minérfluer er alvorlige skadedyr i landbruk og hagebruk.
Innhold |
[rediger] Utseende
Små til middelsstore (1-6 mm lange), slanke fluer, vanligvis med store vinger. Mange arter er svarte med større eller mindre lyse (gjerne gule) felter. Hodet er rundt med runde fasettøyne. Langs innerkanten av fasettøynene sitter det flere børster, men disse kan variere mye i størrelse og antall. Pannen er bred, og de tre punktøynene sitter på en litt opphøyet trekant som ofte er annerledes farget enn resten av pannen. Antennene er av vanlig fluetype, tre-leddete, det ytterste leddet kan være ganske stort eller tilspisset, og bærer en ganske lang og kraftig antennebørste (arista) på oversiden nær roten. Kinnbørste (vibrissa) finnes, munndelene er av vanlig fluetype, ikke påfallende store. Brystet (thorax) har vanligvis kraftige børster på ryggen og sidene. Vingene er store sammenlignet med kroppen, vanligvis gjennomsiktige uten fargeflekker. Beina er korte og kraftige. Bakkroppen er kort og kjegleformet. Hunnene har et kort, men kraftig eggleggingsrør (ovipositor). Larvene er pølseformede, ganske tykke. De eneste tydelige strukturene sett fra utsiden er åndehullene (spiraklene), som sitter på opphøyde vorter på den fremste og bakerste segmentet.
[rediger] Levevis
Alle minérfluene har larver som lever inne i planter, de fleste i blad, men også noen i stengler, røtter og frø. Eggene stikkes inn under huden på planten, og larven klekkes etter noen få dager. Larvene spiser opp vevet innenfor ytterhuden og etterlater seg ganger i blad eller stengler, som er synlige utenfra som hvite felter eller tunneller. Disse kalles miner. Lignende miner lages av mange små sommerfugler og enkelte biller og planteveps. Larveutviklingstiden varierer fra en uke til flere måneder. Når larven er utvokst, kryper den vanligvis ut av planten og faller ned på bakken, der den forvandler seg til en puppe. Noen minérfluer kan gjøre stor skade, på jordbruksvekster og særlig på prydplanter der de lyse minene er skjemmende og kan gjøre planten uselgelig. Formen på minene kan ofte brukes tilo å bestemme arten av minérflue.
[rediger] Skadedyr
De fleste minérfluene lever på planter som ikke er økonomisk viktige, men det finnes også noen alvorlige skadedyr i denne familien. Særlig problematiske er minérfluene ved dyrking av prydplanter, da minene er skjemmende og gjør plantene uselgelige. Man er oppmerksom på faren for innførsel av nye arter med planter fra utlandet, særlig er det en sør-amerikansk art (Liriomyza huidobrensis) man frykter skal komme inn. Noen av de artene som går på gressfamilien kan gjøre skade på korn, blant annet Agromyza intermittens (på hvete, rug og bygg), Agromyza luteitarsis (på hvete, rug og bygg), Agromyza megalopsis (på bygg), Agromyza nigrella (bl.a. på havre), Agromyza nigrociliata (på hvete og rug) og Chromatomyia fuscula (på bygg og havre). Andre potensielt alvorlige skadedyr i jord- og hagebruk er Chromatomyia horticola på erter og prydplanter, Chromatomyia syngenesiae blant annet på salat, Liriomyza bryoniae på tomat i veksthus, Liriomyza chinensis på løk, Liriomyza trifolii på tomat, Napromyza carotae på gulrot, Napomyza gymnostoma på purre og Phytomyza rufipes på kål og andre planter i korsblomstfamilien. Andre arter lever på treaktige planter og kan gjøre skade i skogbruket. Phytobia cambii lever i sevjelaget på osp, bjørk og selje/vier-arter, og kan gjøre stor skade. Arten Phytomyza ilicis minerer i blad av kristtorn og er et stort problem for kristtorndyrkere på grunn av de stygge minene på bladene.
[rediger] Systematisk inndeling
* Ordenen Tovinger, Diptera * Underordenen Høyere fluer, Cyclorrhapha * Gruppen Schizophora * Overfamilien Opomyzoidea * Familien Minérfluer, Agromyzidae * Underfamilien Agromyzinae * Slekten Hexomyza Enderlein, 1936 - lager ovale galler på kvister. To arter i Norden. * Slekten Melanagromyza Hendel, 1920 - larvene borer inne i plantestengler. 13 arter i Norden. * Slekten Ophiomyia Braschnikov, 1897 - helsvarte fluer, 20 arter i Norden. * Slekten Agromyza Fallén, 1810 - de aller fleste er blad-minerere på gressfamilien, rosefamilien og erteblomstfamilien, en del er skadedyr. 50 arter er funnet i Norden. * Underfamilien Phytomyzinae * Slekten Selachops Wahlberg, 1844 - en nordisk art, biologien ukjent * Slekten Phytobia Lioy, 1864 - borer i barken på løvtrær, kan gjøre en del skade. Seks arter funnet i Norden. * Slekten Amauromyza Hendel, 1931 - lager "blokkminer", flekkformede miner i blad, også noen i stengler. Åtte arter i Norden. * Slekten Cerodontha Rondani, 1861 - minerer i blad, bladstilker eller stengler. 46 arter registrert i Norden. * Slekten Liriomyza Mik, 1894 - stort sett bladminerere, noen arter på frø og i stengler. 49 arter registrert i Norden. * Slekten Metopomyza Enderlein, 1936 - de fleste artene er trolig bladminerere på gress og halvgress. Ni arter i Norden. * Slekten Phytoliriomyza Hendel, 1931 - minerer på ulike slags planter. Ti arter i Norden. * Slekten Calycomyza Hendel, 1931 - to nordiske arter, som går på burot, asters, tusenfryd og andre kurvplanter. * Slekten Nemorimyza Frey, 1946 - en nordisk art, på gullris. * Slekten Paraphytomyza Enderlein, 1936 - minerer i stenglene på busker og småtrær, 13 nordiske arter * Slekten Gymnophytomyza Hendel, 1936 - en art, lever på klengemaure. * Slekten Pseudonapomyza Hendel, 1920 - en nordisk art, som minerer i bladene til en lang rekke forskjellige gress. * Slekten Napomyza Westwood, 1840 - borer i stengler, de fleste i soleiefamilien, en art i hundekjeks. Elleve nordiske arter. * Slekten Phytomyza Fallén, 1810 - en stor slekt med rundt 140 arter registrert i Norden. Minerer i bladene av mange forskjellige planter.
[rediger] Kilder
Darvas, B., Skuhravá, M. og Andersen, A. 2000. Agricultural dipteran pests of the Palaearctic region. I: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera 1: 565-649. Science Herald, Budapest.
Skuhravá, M. og Roques, A. 2000. Palaearctic dipteran forest pests. I: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera 1: 650-692. Science Herald, Budapest.
Spencer, K.A. 1976. The Agromyzidae (Diptera) of Fennoscandia and Denmark. Fauna entomologica Scandinavica 5: 1-2. Scandinavian Science Press Ltd, Klampenborg, Danmark.
