Moen-saken
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Moen-saken er Europas eneste kjente tilfelle av dobbelt justismord.
Den sterkt funksjonshemmede (bl.a. døvstum og lam i høyre arm) Fritz Moen ble i 1978 dømt for å ha voldtatt og drept en 20 år gammel jente ved Stavne i Trondheim.
I 1981 ble han i tillegg dømt for i 1976 å ha tatt livet av en annen 20 år gammel jente ved Nardo i Trondheim.
Tilsammen ble Fritz Moen dømt til 21 års fengsel og 10 års sikring.
På slutten av 1990-tallet engasjerte journalist Tore Sandberg seg sterkt i begge drapssakene, og hevdet at det var begått justismord, ved at samfunnet, ved påtalemyndigheten, hadde tvunget Fritz Moen til å avgi en falsk tilståelse.
I 2004 ble Moen først frikjent for det ene drapet, og i 2006 ble han frikjent for det andre, etter at en 67 år gammel mann hadde tilstått begge drapene på sitt dødsleie.
Fritz Moen døde 28. mars 2005, som dømt av den norske rettsstaten som skyldig i å ha begått drap.
Saken har ført til alvorlige anklager mot norsk rettsvesen, og i likhet med i Lilandsaken har regjeringen besluttet at det nedsettes et eget granskningsutvalg som skal vurdere påtalemyndighetens og rettens rolle i saken.
Norske media har også fått kraftig kritikk for å ikke ha ivaretatt sin rolle som «den fjerde statsmakt», og kritikk for at de heller ikke i ettertid har vist noen interesse for hvorfor eller hvordan justismordene kunne bli begått.
[rediger] Sakene og dommene
[rediger] Drapet på Torunn Finstad (Torunn-saken)
Tirsdag den 4. oktober 1977 blir den 20 år gamle Torunn Finstad fra Kongsberg meldt savnet, og torsdag den 6. oktober blir hun funnet voldtatt og drept like ved Stavne bru over Nidelva i Trondheim. Torunn Finstad var student ved NTH.
Den multihandikappede Fritz Moen blir pågrepet det 7. oktober og tilstår i avhør den 9. oktober (ifølge døvetolk) at han har «overfalt og voldtatt en kvinne ved Stavne bro, og sparket henne i elven». Den 11. april 1978 blir han satt under tiltale av statsadvokaten i Trondheim etter riksadvokatens ordre, for å ha drept og voldtatt henne.
Frostating lagmannsrett dømmer 29. mai 1978, i samsvar med aktors påstand, Fritz Moen til 20 års fengsel og inntil 10 års sikring.
[rediger] Dommen
«Tiltalte Fritz Yngvar Moen, født 17. desember 1941 dømmes for forbrytelser mot straffelovens §233, 1. og 2. ledd, § 192, 2. straffalternativ og § 212 1. ledd, alt sammenholdt med straffelovens § 62, til fengsel i 20 - tjue - år med fradrag av 235 - tohundreogtrettifem - dager for utholdt varetektsarrest. Tiltalte frifinnes for de forhold som er omhandlet i tiltalens III a) og IV b). I medhold av straffelovens § 39 bemyndiges påtalemyndigheten til å sette i verk overfor tiltalte tiltak som er nevnt i straffelovens § 39 nr. 1 litra a - f, dog ikke ut over et tidsrom på 10 - ti - år uten rettens samtykke.»
[rediger] Anke til høyesterett
Etter anke til Høyesterett blir straffen den 15. september 1978 redusert til 16 års fengsel. Sikringsdommen opprettholdes.
[rediger] Drapet på Sigrid Heggheim (Sigrid-saken)
Lørdag den 11. september 1976 blir den 20 år gamle Sigrid Heggheim fra Jølster funnet drept og forsøkt voldtatt på et jorde (Nidarvoll), bak en bensinstasjon på Nardo i Trondheim. Sigrid Heggheim var også student ved NTH.
Ved tiltalebeslutning av 15. september 1981 blir Fritz Moen igjen satt under tiltale ved Frostating lagmannsrett, for drap og forsøk på voldtekt av Sigrid Heggheim. Fritz Moen tilstår i avhør (ifølge døvetolk) å ha utført også disse ugjerningene.
Under rettssaken var det bl. a. to vesentlige opplysninger som forsvaret av Fritz Moen trakk fram:
- I følge den rettsmedisinske erklæringen, var det svært lite sannsynlig at hverken blodet som ble funnet på åstedet eller sæden som ble funnet i offeret kunne stamme fra den tiltalte, da blodtypen ikke samsvarte med tiltaltes.
- Det opprinnelig antatte drapstidspunktet var av påtalemyndigheten forskjøvet nesten et døgn fram i tid (18-24 timer), til et tidspunkt da Fritz Moen ikke hadde alibi, på tross av at ingen hadde observert offeret etter det opprinnelig antatte dødstidspunktet, da tiltalte hadde alibi.
Etter at lagmannsretten har svart «ja» på skyldsspørsmålet, og da forsvarer, høyesterettsadvokat Olav Hestenes, holder sin straffeutmålingsprosedyre i rettssaken mot Moen, sier han:
«For første gang i skranken tillater jeg meg å si det er begått justismord.»
Lagmann Karl Solberg reagerer øyeblikkelig:
«Jeg vil ha meg frabedt den slags uttalelser i retten.»
Etter lagmannens belæring ber også Olav Hestenes om en protokolltilførsel om hvordan lagmannen har rettledet juryen i forhold til det sentrale punktet om sædfunnet i offeret. Solberg nekter å etterkomme Hestenes' ønske. Hestenes ønsker videre at Solberg skal referere konklusjonen i den rettsmedisinske erklæringen, som er at sæden ikke tilhører Moen, og at offeret trolig var i live mens hun ble voldtatt. Dette avvises også av Solberg.
Da lagmannen fredag 18. desember 1981 setter punktum for Sigrid-saken ved å lese opp kjennelsen - fengsel i fem år, i tillegg til den straff han var idømt av Høyesterett for drapet på Torunn Finstad (til sammen 21 års fengsel og inntil 10 års sikring - lovverkets strengeste straff), avslutter han, ifølge NTBs referat, slik:
«Jeg (må) beklage(r) det som hendte. Det var uverdig.»
Det Solberg siktet til, var ikke til dommen eller rettssaken. Det han fant beklagelig, var Hestenes’ spontane reaksjon på kjennelsen skyldig/uskyldig som forelå dagen i forveien. - I ettertid kan imidlertid lagmannens kommentar virke nærmest profetisk.
[rediger] Dommen
Data mangler.
[rediger] Anke til høyesterett
Olav Hestenes anker dommen til Høyesterett, men anken blir avvist ved Kjæremålsutvalgets beslutning av 21. januar 1982.
[rediger] Fortsatt sikring
Ved Trondheim byretts dom av 6. oktober 1999 blir påtalemyndigheten (etter oppfordring fra påtalemyndigheten) bemyndiget til fortsatt anvendelse av sikringsmidler i inntil fem år for Fritz Moen.
[rediger] Gjenopptakelse
Journalist Tore Sandberg engasjerer seg sterkt i Moen-saken på slutten av 1990-tallet, og går offentlig ut med anklager om at det kan være begått justismord.
Det var nå klart at det fantes biologiske spor (sæd og blod) som kunne vært DNA-analysert i forbindelse med drapet på Sigrid Heggheim. De biologiske sporene er imidlertid i 2000 forsvunnet (sannsynligvis destruert). Det var imidlertid notert at blodet var av blodtype A, noe som beviser at hverken blodet eller sæden stammer fra Fritz Moen.
Ved advokat John Christian Elden begjærer Fritz Moen 2. januar 2000 gjenopptakelse av begge drapssakene.
[rediger] Ny avvisning
Ved Hålogaland lagmannsretts kjennelse av 12. februar 2002 blir begjæringen ikke tatt til følge for noen av sakenes vedkommende.
[rediger] Domsslutning
Data mangler.
[rediger] Ny anke
Kjennelsen blir påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
[rediger] Frifinnelsene
[rediger] Drapet på Sigrid Heggheim
[rediger] Kjæremålsutvalgets arbeid
Kjæremålsutvalget gjennomgår bevisene som foreligger.
[rediger] Biologiske spor
Utvalget finner at vilkårene for gjenopptakelse etter straffeprosessloven § 392 annet ledd er til stede i forbindelse med drapet på Sigrid Heggheim, og begrunner dette med at det er mest sannsynlig at de biologiske spor (sæd og blod) som ble funnet på åstedet ikke kan tilbakeføres til Moen, og at det strafferettslige beviskravet ikke synes å ha vært oppfylt, med mindre de biologiske sporene stammer fra en annen enn gjerningsmannen. Samtidig foreligger det etter utvalgets syn sterke holdepunkter for at det biologiske materialet ikke kan stamme fra andre enn gjerningsmannen.
Utvalget finner det derfor unødvendig å ta stilling til spørsmålet om påtalemyndighetens forskyvning av det først antatte dødstidspunktet med 18-24 timer har hatt betydning for domfellelsen.
[rediger] Kjæremålsutvalgets konklusjon
Utvalget finner at vilkårene er tilstede for gjenopptakelse av drapet på Sigrid Heggheim.
Drapet på Torunn Finstad blir imidlertid ikke tillatt gjenopptatt.
[rediger] Frifinnelsen
Ved Borgarting lagmannsretts dom av 7. oktober 2004 (på dagen 27 år etter at Moen ble pågrepet av politiet for første gang) blir Fritz Moen frifunnet for drap og forsøk på voldtekt av Sigrid Heggheim.
[rediger] Domsslutning
«Fritz Yngvar Moen, født 17. desember 1941, frifinnes for overtredelse av straffeloven § 233 første og annet ledd og overtredelse av straffeloven § 192 første ledd annet straffalternativ, jf tiltalebeslutning av 11. april 1978 post I og II.»
[rediger] Drapet på Torunn Finstad
[rediger] Saken opp for «Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker»
Bl. a. som en følge av Liland-saken, blir straffeprosesslovens kap. 27 endret, og Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker opprettet fra 1. januar 2004, noe som i prinsippet skulle det gjøre det enklere å få tatt opp igjen alvorlige straffesaker.
13. oktober 2004 sender Fritz Moen v/advokat John Christian Elden begjæring til «gjenopptakelseskommisjonen» om gjenopptakelse av Torunn-saken. Dette anføres som en «foreløpig begjæring».
3. november 2004 blir advokat John Christian Elden av gjenopptakelseskommisjonen oppnevnt som Moens forsvarer, «for å utarbeide en endelig gjenopptakelsesbegjæring». I brev av 23. februar 2005 begjærer advokat Elden oppnevnt den tyske politispesialisten Alexander Horn som sakkyndig, for en vurdering av sannsynligheten for at drapene på Sigrid Heggheim og Torunn Finstad ble begått av samme gjerningsmann. Behandlingen av begjæringen blir etter dette stilt i bero i kommisjonen, i påvente av den endelige begrunnelsen for begjæringen.
[rediger] Fritz Moen avgår ved døden
Fritz Moen avgår ved døden den 28. mars 2005, 64 år gammel. Moen blir funnet død i sin stol foran fjernsynet i leiligheten sin ved døvehjemmet Conrad Svendsen Senter på Nordstrand i Oslo 2. påskedag. 2005, men familien gir uttrykk for at gjenopptakelsessaken må videreføres.
[rediger] Tor Hepsø tilstår på dødsleiet
Tor Hepsø, født i 1938, avgår ved døden på Sykehuset i Namsos 20. desember 2005.
To dager før sin død (den 18. desember), erkjenner han overfor tre sykehusansatte å ha tatt livet av både Sigrid Heggheim og Torunn Finstad. I samråd med ham selv (Tor Hepsø), kontakter sykehuspersonalet samme dag både politi og prost. Den 19. desember fastholder han tilståelsen overfor to representanter for det lokale politiet og prost Inge Torset.
[rediger] Biologiske spor destruert
Opprinnelig fantes det biologiske spor (hårprøver) av den antatte gjerningsmannen også i Torunn-saken. I 2005 viser det seg imidlertid at disse biologiske sporene også er blitt destruert.
[rediger] Gjenopptakelseskommisjonens arbeid og konklusjon
[rediger] Forholdet med Fritz Moens handikap
Kommisjonen oppnevner professor i spesialpedagogikk Arnfinn Muruvik Vonen som sakkyndig, på grunn av Fritz Moens døvstumhet. Han avgir den 19. mai 2006 uttalelse om døvetolking og språkforståelse hos døve, hovedsakelig på generelt grunnlag. Kommisjonen avhører også Fritz Moens behandlende psykiater i perioden 1986–89, Inger Thoen Nordhus.
Kommisjonen mener at Fritz Moens forklaringer og tilståelser, på grunn av hans alvorlige handikap, kan ha blitt feiltolket både av påtalemyndigheten og av retten.
[rediger] Forholdet med Tor Hepsøs tilståelse
Gjenopptakelseskommisjonen ber Kripos granske forholdene rundt Tor Hepsøs tilståelse.
De biologiske sporene i Sigrid-saken antyder at Tor Hepsøs tilståelse er reell (blodtype A).
Når det forøvrig gjelder Tor Hepsøs tilståelse, mener kommisjonen at denne er reell, og støtter seg bl.a. til prost Inge Torsets uttalelse om en persons betroelser på dødsleiet:
«man er da så avskrellet, løken er så liten, at det da ikke er naturlig å iscenesette sirkusunderholdning.»
Prosten, som var den Tor Hepsø hadde den mest inngående samtalen med før han døde, sier forøvrig i sin vitneforklaring at Tor Hepsø var fokusert, og opptatt av å formidle det han «bar med seg», og Torset hadde også inntrykk av at det var viktig for Hepsø «å få gjort opp det her før han døde».
Kommisjonen mener også at Tor Hepsø var i Trondheim på tidspunktene for begge drapene:
«I årene 1976 og 1977 var han bosatt i Mellomveien i Trondheim, mens han arbeidet 14-dagers skift på en boreplattform i Nordsjøen. Kommisjonens undersøkelser har videre brakt på det rene at Tor Hepsø etter all sannsynlighet befant seg i Trondheim da begge drap ble begått. Vaktlister fra boreplattformen fra de aktuelle tidsrom har ikke latt seg fremskaffe, men ved å ”krysspeile” tidspunkter da man med sikkerhet eller stor grad av sannsynlighet vet at Hepsø ikke befant seg på plattformen (blant annet tidspunkter for personlige husleieinnbetalinger, legeundersøkelser, utstedelse av nytt sertifikat, tilstedeværelse i et bryllup), har hans arbeidsturnus latt seg rekonstruere.»
Kommisjonen bringer også på det rene at Tor Hepsø hadde store psykiske problemer. I 1973 ble han innlagt på sykehus i Spania for slike lidelser. I 1979 ble han for første gang innlagt på psykiatrisk institusjon i Norge, etter at han fikk et psykisk sammenbrudd ombord på plattformen. Innhentede legejournaler viser at Tor Hepsø etter dette og frem til sin død i 2005 gjennomgående var plaget av angst og depresjoner.
En av Tor Hepsøs nære arbeidskollegaer på boreriggen beskriver overfor gjenopptakelseskommisjonen at det fant sted en markant endring i Tor Hepsøs væremåte overfor arbeidskollegaene i løpet av perioden fra august 1976 og frem til han traff Hepsø igjen høsten 1977. Vedkommende arbeidskollega videreutdannet seg i denne perioden, og forklarer at Tor Hepsø hadde blitt påfallende mer innesluttet i løpet av den perioden han hadde vært borte fra riggen, og at Tor Hepsø i enkelte sammenhenger også snakket uklart etter at han traff ham igjen.
I desember 1986 ble Tor Hepsø anmeldt for vold, voldtekt og drapsforsøk av sin samboer i perioden 1983-1986. Anmeldelsen ble i 1988 henlagt av statsadvokaten på grunn av bevisets stilling.
[rediger] Kommisjonens konklusjon
Gjenopptakelseskommisjonen avgjør den 15. juni 2006 at saken skal gjenopptas.[2]
[rediger] Frifinnelsen
Ettersom Moen er avgått ved døden, skal retten i henhold til straffeprosessloven § 400 avsi frifinnende dom uten hovedforhandling. Slik dom blir avsagt av Borgarting lagmannsrett 24. august 2006.[3]
[rediger] Domsslutning
«Trøndelag statsadvokatembeter har, med tilslutning fra Riksadvokaten, bedt om at det avsies frifinnende dom uten hovedforhandling etter straffeprosessloven § 400 femte ledd, jf oversendelsesbrev til Borgarting lagmannsrett av 20. juli 2006. Lagmannsretten avsier etter dette frifinnende dom for de forhold som er omfattet av gjenopptakelsesbegjæringen, jf straffeprosessloven § 400 femte ledd. Dommen fra 1978 omfatter også domfellelse for overtredelser av straffeloven § 212. Gjenopptakelsessaken omfatter ikke disse forholdene, men advokat Elden har bedt om at det avsies frifinnelsesdom også for disse postene. Trøndelag statsadvokatembeter har i sin oversendelse til retten uttalt at de har sympati for denne løsningen, men er i tvil om det er hjemmel for det. Lagmannsretten legger til grunn at det ikke er hjemmel for frifinnelse for så vidt gjelder de tiltalepostene som ikke er gjort til en del av gjenopptakelsessaken. Dom avsies i samsvar med dette. Lagmannsretten antar imidlertid at det hensett til at Moen er død, uansett ikke vil være aktuelt å utmåle straff for de forhold som ikke er omfattet av gjenopptakelsessaken. Dommen er enstemmig.-»
[rediger] Kritikk av avhør
På grunn av sin døvstumhet hadde Fritz Moen vanskelig for å skjønne hva som skjedde under politiavhørene, og han ble ble ifølge Aftenposten skreket til under avhørene, noe som gjorde ham livredd, og førte til at han ble presset til å avgi falsk tilståelse.
Under rettssakene skal han også ha hatt vanskelig for å forstå hva som skjedde. Sakkyndig i saken, Anne Regine Føreland, fortalte senere til Aftenposten at hun hadde gjort anskrik om dette, men at hun var blitt truet med bortvisning for «ringeakt for retten».[4]
Anne Regine Føreland har ifølge Aftenposten uttalt:
«Jeg gjorde administrator i Sigrid-saken, lagmann Karl Solberg, oppmerksom på at Moen ikke forsto det som ble sagt og at tempoet var altfor høyt. Han truet da med å vise meg bort fra rettslokalet for å vise ringeakt for retten.»
Hun sier videre at det høye tempoet fortsatte, også etter at hun hadde sagt fra.
Gjenopptakelseskommisjonen bemerker at Fritz Moen skal ha endret sine forklaringer mange ganger, og at det er flere forhold i forklaringene hans som ikke stemmer med de funnene som ble gjort på åstedene. Dessuten mener kommisjonen at det kan være tvil om Moens forklaringer, i det hele tatt, både til politiet og retten er oppfattet riktig:
«Etter kommisjonens oppfatning, er det videre grunn til å reise spørsmål ved om Fritz Moens forklaringer både til politiet og i retten er korrekt oppfattet, i hvert fall dersom det med korrekt menes hva Moen har ønsket og ment å formidle. Kommisjonen viser i denne forbindelse til professor Arnfinn Muruvik Vonens sakkyndige uttalelse til kommisjonen av 19. mai 2006, både de generelle uttalelsene vedrørende hvilke store kommunikasjonsmessige utfordringer som foreligger i forhold til en person med Moens handikap, og professor Vonens gjennomgang av Moens forklaring av 17. desember 2001 for Hålogaland lagmannsrett. Det vises også til de misforståelser som faktisk oppsto i forbindelse med Fritz Moens forklaring for Hålogaland lagmannsrett i forbindelse med gjenopptakelsesbegjæringen i 2000 - selv med to døvetolker til stede.»
[rediger] Granskningsutvalg
I statsråd 8. september 2006 ble et utvalg oppnevnt som skal granske politiets, påtalemyndighetens og domstolenes behandling av de to straffesakene. Også forsvarernes, Tore Sandbergs og de sakkyndiges rolle i saken skal granskes.
Utvalget består av:
- professor dr. juris. Henry John Mæland,
- lagdommer Marie Dons Jensen og
- spesialist i psykiatri Ingrid Lycke Ellingsen.
Utvalget skal ferdigstille sitt arbeid innen 31. mai 2007.
[rediger] Tore Sandbergs rolle i saken
[rediger] Gjenopptakelsen
I Lilandsaken konkluderte granskningskommisjonen med at: Liland-saken neppe var blitt gjenopptatt hvis det ikke var for det arbeidet som de private etterforskerne Ekroth og Sandberg hadde bidratt med[5]. Tore Sandberg engasjerte seg minst like sterkt i Moen-saken, og det er grunn til å tro at heller ikke denne saken hadde blitt oppklart uten hans medvirken.
[rediger] Anmeldelse av tre høyesterettsdommere til Odelstinget
Tore Sandberg har anmeldt de tre høyesterettsdommerne som avviste gjennopptakelse av Torunn-saken i 2003 til Odelstinget, for at Odelstinget skal vurdere om disse skal tiltales for Riksretten. Disse tre dommerne er Magnus Matningsdal, Eilert Stang Lund og Karin Maria Bruzelius.
[rediger] Bokutgivelse
Tore Sandberg har skrevet en bok om Moen-saken som etter planen skal utkomme våren 2007.
[rediger] Medias rolle i Moen-saken
Norske media har historisk fått generell kritikk for å opptre kollektivistisk, og ikke ivareta sin rolle som «den fjerde statsmakt» i tilstrekkelig grad. Under Moen-sakene i 1978 og 1981 var både kringkasting og presse tallrikt til stede i rettssalen. Journalistene nøyde seg med å referere rettens konklusjoner, uten selv å drive noen form for kritisk journalistikk med bakgrunn i bl.a. Hestenes spontane utbrudd om at det var begått justismord, Moens alvorlige handikap, manglende samsvar mellom biologiske spor og den tiltalte, eller at sakkyndiges kommentarer og uttalelser var blitt avvist.
Media har også fått kritikk for at de i ettertid (etter frifinnelsene) ikke har beklaget sin egen rolle i saken[6]. Et unntak er «Aftenposten», som etter frifinnelsene erkjente medskyldighet, og som prøvde å få igang en debatt om medias rolle i «Moen-saken».
Tore Sandberg, som både i 1978 og 1981 var ansatt i NRK, og refererte fra rettssakene i «Dagsrevyen», sier om sin egen rolle til journalist Bent Botten i det nå nedlagte magasinet MEMO:
«Jeg så gjennom mine egne innslag fra rettssakene. Det var ganske trøstesløst. Den desidert største reportasjen jeg lagde om disse drapssakene handlet om all overtiden politiet i Trondheim hadde lagt ned i etterforskningen. Jeg tror de fleste journalistene som dekket sakene skjønte at noe ikke stemte. Men vi var så servile overfor rettssystemet. Etter min mening har norske journalister forsømt seg kraftig. Og de gjør det fortsatt. Hvor er den kritiske journalistikken mot politiet og rettsvesenet? Journalistene setter seg ned som lydige hunder ved sin herres bord, og unnlater å gjøre den jobben de bør gjøre».
Oslo Redaktørforening inviterte til et debattmøte onsdag 27. september 2006, med tittelen «Justismordene - hvor var pressen?». Møtet måtte avlyses på grunn av for få påmeldte.
[rediger] Tidslinje
- 11. september 1976: 20 år gamle Sigrid Heggheim fra Jølster blir funnet drept og forsøkt voldtatt bak en bensinstasjon på Nardo i Trondheim.
- 4. oktober 1977: Den 20 år gamle Torunn Finstad fra Kongsberg blir meldt savnet.
- 6. oktober 1977: Torunn Finstad blir funnet voldtatt og drept like ved Stavne bru over Nidelva i Trondheim.
- Begge jentene var studenter, og hadde kvelden før drapene vært på Studentersamfundet i Trondhjem.
- 7. oktober 1977: Fritz Moen pågripes i forbindelse med drapet på Torunn Finstad.
- 9. oktober 1977: Frits Moen erkjenner å ha overfalt og voldtatt en kvinne ved Stavne bro (ifølge døvetolk).
- 29. mai 1978: Fritz Moen dømmes i Frostating lagmannsrett til fengsel i 20 år – samt 10 års sikring – for drapet på Torunn Finstad. Fritz Moen anker dommen til Høyesterett.
- 15. september 1978: Høyesterett endrer lagmannsrettens dom til fengsel i 16 år. Sikringsdommen beholdes.
- 15. september 1981: Fritz Moen settes under tiltale for drapet på Sigrid Heggheim.
- 17. september 1981: Forsvarer Olav Hestenes hevder i retten (under straffeutmålingsprosedyren) at det er begått justismord mot Fritz Moen.
- 18. desember 1981: Fritz Moen dømmes i Frostating lagmannsrett til fengsel i tilsammen 21 år for drapene på Sigrid Heggheim og Torunn Finstad.
- 1990-årene: Journalist Tore Sandberg engasjerer seg sterkt i «Moen-sakene», og hevder at det er begått justismord i begge domsavgjørelsene.
- 6. oktober 1999 Påtalemyndigheten (etter oppfordring fra påtalemyndigheten) blir bemyndiget til fortsatt anvendelse av sikringsmidler i inntil fem år for Fritz Moen.
- 2. januar 2002: Advokat John Christian Elden begjærer gjenopptakelse av begge drapssakene.
- 14. oktober 2003: Høyesteretts kjæremålsutvalg tillater gjenopptagelse av saken om Sigrid Heggheim. Kjæremålsutvalget avviser gjenopptagelse av Torunn-saken.
- 7. oktober 2004: Fritz Moen frikjennes i Borgarting lagmannsrett for drapet på Sigrid Heggheim.
- 13. oktober 2004 sender Fritz Moen v/advokat John Christian Elden begjæring til «gjenopptakelseskommisjonen» om gjenopptakelse av Torunn-saken.
- 28. mars 2005: Fritz Moen dør.
- 18. desember 2005: En 67 år gammel mann i Namsos tilstår på dødsleiet å ha drept de to kvinnene. I perioden da drapene skjedde, hadde mannen bopel på Leangen (Mellomveien) i Trondheim.
- 16. juni 2006: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker avgjør at Torunn-saken skal tas opp til ny behandling i rettssystemet.
- 24. august 2006: Fritz Moen blir i Borgarting lagmannsrett også frifunnet for drapet på Torunn Finstad.
- 8. september 2006: Et utvalg som skal granske saken blir oppnevnt i statsråd.
- 27. september 2006: Oslo redaktørforening inviterer til debattmøte: «Justismordene - Hvor var pressen?» - Møtet avlyses på grunn av manglende interesse fra journalister og redaktører.
[rediger] Se også
[rediger] Referanser
- ^ Aftenposten - «Møtet med den utstøtte»
- ^ Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse av 15. juni 2006
- ^ Nettavisen: «Her er Fritz Moen-dommen»
- ^ Aftenposten: «Sakkyndig om Moen under rettssakene: – Forsto ikke spørsmålene»
- ^ Liland-sakens granskningsrapport
- ^ Stiftelsen for Kritisk og Undersøkende Presse
