Noah
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Noah er i følge Bibelen den personen som spiller hovedrollen i fortellingen om da Gud ødela verden i en flom på grunn av menneskenes ondskap.
Noah regnes som en av de tidligste patriarkene. Metusalem var far til Lemak som var far til Noah. Noah var far til Sem, Kam og Jafet. Hele menneskeheten stammer fra ham og hans tre sønner, som sammen med sine fire koner overlevde flommen ved at de på Guds befaling bygde en ark. Noah er derfor en viktig skikkelse i jødedommen, kristendommen og Islam.
Noah var den første personen i Bibelen som drakk seg full, og sønnenes ulike reaksjoner på dette har av rasister blant annet i Sør-Afrika blitt benyttet til å rettferdiggjøre rasismen religiøst. Man tenkte seg at det at Kam, hvis reaksjon faren likte minst, regnes som stamfar til afrikanerne, rettferdiggjorde at afrikanerne skulle tjene europperne (som vanligvis regnes som etterkommere av Jafet).
Noah er også en av Islams profeter, i islamsk tradisjon kjennes han som Nuh.
