Sepp Dietrich

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sepp Dietrich (egentlig Josef Dietrich, født 28. mai 1892 i Hawangen, Bayern, død 21. april 1966 i Ludwigsburg i Baden-Württemberg) var en offiser i Schutzstaffel (SS) i Hitler-Tyskland. Han er av historikeren William L. Shirer beskrevet som en av organisasjonens mest brutale medlemmer.

Dietrich ble utdannet som slakter, men gikk inn i den keiserlige hær i 1911. Under første verdenskrig tjenestegjorde han som sersjant. Han ble dimittert etter fredsslutningen og gikk da fra den ene jobben til den andre. Blant annet arbeidet han som gårdsarbeider, politimann og toller. Han var allerede på dette tidspunkt kjent som meget hissig, som lett lot seg svært fornærme.

Han meldte seg tidlig inn i NSDAP og ble lagt merke til av Hitler. I 1928 ble han innlemmet i Hitlers personlige livvaktstyrke. Hitler kalte ham «Chauffeureska» og Dietrich var ofte med på bilreiser gjennom Tyskland. Han fikk også en rekke andre oppdrag innen partiet, blant annet for Eher Verlag i München og innen SS.

I 1930 ble Dietrich valgt inn i Riksdagen for valgkretsen Nedre Bayern. I 1931 ble han forfremmet til SS-Gruppenführer. Han fortsatte å stige i partihierarkiet etter maktovertagelsen i 1933. Han ble SS-Oberstgruppenführer og kommandant for Leibstandarte-SS Adolf Hitler, samt Generaloberst der Waffen-SS. Han var også medlem av det prøyssiske statsrådet.

I 1934 hadde han en viktig rolle under De lange knivers natt, utrenskningen i Sturmabteilung. Hitler hadde laget en liste over ekte og innbilte konspiratører og sendte Dietrich til justisministeriet i Berlin for å likvidere dem. SA-ledere som var gamle venner av Dietrich protesterte og tryglet for sine liv, men Dietrch svarte: «Du har blitt dømt til døden av Føreren. Heil Hitler!». Han uttalte ved et tilfelle at «menneskeliv betyr lite for SS».

Under andre verdenskrig hadde han kommandoen over en panseravdeling under angrepet på Paris. Senere ledet han en SS-armé på Østfronten og mottok en rekke dekorasjoner. Høsten 1943 ble han sendt til Italia for å frakte Mussolinis elskerinne Clara Petacci tilbake til den italienske diktatoren.

I desember 1944 var Hitler mistenksom overfor de fleste i Wehrmachts overkommando og gav kommandoen over VI Panserarmé til Dietrich i den tro at han kunne stole på SS. De siste reservene ble satt inn i Ardenneroffensiven for å stoppe den allierte framrykkingen og Dietrichs styrke skulle være en drivkraft i den tyske motstanden. Men panserarméen stoppet opp, noe som bidro til at den tyske motoffensiven falt sammen. Styrken ble flyttet over til Østfronten.

I april 1945 proklamerte en rasende Hitler at Dietrichs menn måtte levere inn sine armbind på grunn av sin dårlige innsats. Dietrich ble også rasende og annonserte at han ville returnere alle sine dekorasjoner eller skyte seg selv. Han foreslo at man skulle samle alle medaljer i en potte og sende dem til Berlin.

Tidlig i 1946 ble Dietrich fremstilt for et amerikansk militærtribunal. Sammen med 42 andre SS-offiserer var han tiltalt for massakren på 71 amerikanske krigsfanger utenfor Malmédy den 17. desember 1944. Han fikk en dom på 25 års fengsel. Etter ti år ble han løslatt og sendt til München for å stilles for en tysk domstol. 14. mai 1957 ble han dømt til 19 måneders fengsel for sin rolle under De lange knivers natt.