Simone Martini

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Simone Martini – ”Bebudelsen og to helgener” (1333). Galleria degli Uffizi, Firenze.

Simone Martini (født omkring 1284 i Siena, Italia, død 1344 i Avignon, Frankrike) var en italiensk maler som var virksom i Siena, Pisa, Assisi, Orvieto og Napoli. Han var broren til Donato Martini.

Martini regnes som Sienaskolens viktigste kunstner under 1300-tallet, og levde samtidig med Giotto. Der Dante beskrev Giotto som den fremste, priset Petrarca Martini. Vasari påstod feilaktig at Martini var lærling til Giotto; han studerte for Duccio. Jevnført med Giottos dramatiske fremstillinger utmerker Martini seg med en enkel, gjerne symmetrisk komposisjon og lyrisk situasjonsskildring. Foruten påvirkning fra sin lærer rommer hans verker influenser fra såvel fransk gotikk som billedhuggeren Giovanni Pisano.

Martini utgikk fra Duccios fargeharmonier samtidig som han fortsatte forsøkene med å anvende linjen til dekorative formål, og hans senere verker har nesten karakteren av abstrakte komposisjoner. I 1315 hadde han tilstrekkelig formue til å få oppdraget å male en Maestà i Sienas byhus. I dette verket fremgår tydelig Martinis påvirkning fra Duccio, men det avslører også han kjennen om Pisano-familiens skulptur samt den sienesiske kunstens anvending av linjen.

Martini kom i direkte kontakt med hoffet og den franske litteraturen når han i 1317 av Robert d'Anjou kaltes til Frankrike. I 1320 var han virksom i Pisa og Orvieto, og i 1328 befant han seg i Siena for å male det berømte portrettet av Guidoriccio da Fogliano i ferd med å inspektere sine stridslinjer fra hesteryggen samt andre fresker i byhuset.

I 1333 var Martini i Firenze og arbeidet sammen med sin svoger Lippo Memmi. I 1339 besøkte han pavehoffet i Avignon, der han ble god venn med Petrarca; men vet at han malte et portrett av Petrarcas Laura (senere forsvunnet). "Sikkert har min venn Simone en gang sett Paradiset", sa Petrarca, og det var Martinis bilde av det jordiske paradiset som scene for den høviske kjærligheten som kom til å påvirke den internasjonale gotikkens kunstnere i hele Europa.

[rediger] Bebudelsen og to helgener (1333)

I alterbildet Bebudelsen og to helgener (se bilde), som ble utført for Sant'Ansano-kapellet i Sienas domkirke, finnes det reneste uttrykket for det italienske 1300-tallets høyt utviklede linjebetonte kunsten. Omgitt av gullglansen synes figurene å befinne seg i et uvirkelig rom. Mellom den gesten som erkeengelen Gabriel utfører og Jomfru Marias følelsesmessige reaksjon oppstår en spenningsfylt dynamikk. Verkets hovedaktører flankeres av Sankt Ansanus, Sienas skytshelgen, og Sankt Julitta.