Sykkel
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En sykkel (fra gresk: kyklos, «hjul»), også kalt tråsykkel, er et framkomstmiddel som drives av muskelkraft, vanligvis ved at føreren holder et sett med pedaler i gang.
Sykler finnes i flere utgaver, både med ett, to, tre og fire hjul. Tohjulssykkelen er mest vanlig. På grunn av at sykkelen drives med pedalkraft, er den et miljøvennlig alternativ til motoriserte fremkomstmidler, som for eksempel bil eller motorsykkel.
Innhold |
[rediger] Historie
Sykkelen som oppfinnelse kan ikke krediteres til én bestemt person. Det foregikk en utvikling hvor pedaler, kjedetrekk, diamantramma, gummihjul og gir gradvis ble tilføyd sparkesykkelen, som var den første konstruksjonen som lignet nåtidens sykler.
Det er heller ikke sikkert hvem som oppfant sparkesykkelen. Det finnes angivelig tegninger laga av Leonardo da Vinci-eleven Giacomo Caprotti som forestiller en sykkel, men det er omstridt hvorvidt det er en forfalskning, og om konstruksjonen faktisk kunne fungere som en sykkel. Andre kilder angir greven av Sivac som oppfinneren, da han i 1791 skal ha konstruert en sparkesykkel, men teorien er omstridt.
Lang mer pålitelige er beretningene om tyske Karl von Drais, som i 1817 fant opp det som skulle bli kalt «dresinen». Her var det snakk om en tohjulet sparkesykkel hvor syklisten satt overskrevs og sparka seg fram ved å sette beina i bakken. Denne sykkeltypen ble angivelig produsert i flere tusen eksemplarer.
Den første pedaldrevne sykkelen ble konstruert av skotten Kirkpatrick Macmillan i 1839. Pedalene dro i bakhjulet ved hjelp av strenger, og hadde ikke noe kjede. Denne typen ble plagiert av mange, men slo ikke bredt igjennom.
Rundt 1860 satte en franskmann pedaler rett på forhjulet. For å kunne kjøre raskere, økte man størrelsen på forhjulet, og dermed ble den karakteristiske «veltepetteren» (velosipeden) utvikla. Dennes sykkeltypen ble svært utbredt.
Sykkelen med kjedetrekk til bakhjulet ble funnet opp i 1879, men ble først utvikla i en populær utgave i 1885. Denne typen var langt lettere å stige på og av enn velosipeden, og ble derfor kjent som «trygghetssykkelen». Ved å bruke forskjellig størrelse på kjedets tannhjul var det fortsatt mulig å holde en høy hastighet. Det er grunnkonstruksjonen i denne sykkeltypen som stort sett tilsvarer dagens sykler.
Engelskmannen Joseph Lucas konstruerte i 1879 en oljelykt som kunne monteres på akslingen. Den ble kalt en navlykt og var den første egentlige sykkellykt. Mange forskjellige løsninger dukket etterhvert opp, og både stearin- og karbidlykter ble brukt før den første elektriske lykten så dagens lys i USA i 1898.
[rediger] Sykkelproduksjon
- Se også artikkelen Norske sykkelprodusenter
De første norske syklene ble laget i 1890-årene. Det vanligste var å importere alle eller noen deler, montere syklene i eget verkstad eller egen fabrikk, og selge dem under eget merke.
Kongsvinger sykkelfabrikk (O. Westby) bygde den første norskfabrikerte sykkelen i 1897.
Øglænd Cyklelager i Sandnes ble i 1892 agent for sykler fra tyske Hengstberg. Litt senere fikk de også agentur for amerikanske The World-sykler. Disse ble importert i deler og montert på Sandnes. I tillegg monterte de egne sykler basert på løsedele-import under merkene Fram og Viking.
Øglænd bygget sin egen fabrikk i 1906. De lanserte merkenavnet DBS (Den Beste Sykkel) i 1932 på Øglænd-syklene, et merke som i løpet av etterkrigstiden ble landet ledende sykkelmerke. I 1949 starter Øglænd med eksport av norske sykler. Øglænd bygget ny fabrikk i 1972, og fusjonerte i 1996 med Cycleurope, Europas største sykkelprodusent. Produksjonen i Norge ble samtidig lagt ned, men salgskontorene ligger fortsatt i Sandnes.
I perioden ca 1920-1960 fantes det egne sykkelmerker i mange bygder. Dette var små mekaniske verksteder eller sykkelreparatører som kjøpte umonterte sykler fra store fabrikker, monterte dem selv, og satte eget varemerke på syklene. Slike sykler hadde sjelden særlig utbredelse ut over eget nærmiljø, og er lite dokumentert. Fra Fosen i Sør-Trøndelag kjenner vi til at man i Åfjord hadde Åfjord-sykkelen, mens sykkelverkstedet J.A. Berg i Ørland, ca 50 km lenger syd, solgte Yrjar-sykkelen. Denne perioden med små, lokale merker opphørte gradvis etterhvert som trykketeknikk, nasjonale medier og merkevareideologi tillot mer intens markedsføring fra noen aktører som etterhvert vant større markedsandeler.
[rediger] Salg og vedlikehold av sykler
[rediger] Sykkelens deler
[rediger] Påbudt utstyr
Følgende utstyr er påbudt på sykler i Norge[1]:
- minst to bremser som virker uavhengig av hverandre, den ene på framhjulet og den andre på bakhjulet
- rød refleks bak («kattøye»)
- hvit eller gul refleks på pedalene
- ringeklokke
- lykt både foran og bak (ved sykling i mørke/dårlig sikt)
Forhandlere har i dag ikke et pålagt ansvar for at sykkelen er forskriftsmessig ved salg, og mange sykler selges derfor uten det nødvendige forskriftsmessige utstyret.
[rediger] Forskjellige typer tohjulssykler
- Hybridsykkel er mer beregnet på å komme seg raskest mulig fra A til B. Hjulene er på 28", og dekkene er vanligivis smalere enn de som sitter på terrengsyklene. Dekkene har heller ikke så grove knaster, dette for å få mindre friksjon og bedre trilleevne.
- Landeveissykkel. Thor Hushovd og de andre gutta i Tour de France bruker slike sykler. De veier minimalt og dekkene er smale og pumpes harde. Sykkelen er kompromissløs, alle detaljer på sykkelen skal bidra til at farten blir så høy som mulig.
- Freeride-/Utforsykkel. Den originale terrengsykkelen er utgangspunkt for disse syklene. Rammen er forsterket, sykkelen har større vandring i gaffelen, og som oftest en bakdemper med stor vandring. Syklene har gjerne også hydrauliske skivebremser. Brukes til å kjøre freeride-konkuranser og droppe ned dropp (hoppe ned et lite "stup" eller ned fra spesiallagd stilas ("North-Shore").
[rediger] Sykkelen som framkomstmiddel
[rediger] Sykkelen før bilen
[rediger] Sykkelen i by
[rediger] Sykkelbyen Sandnes
Fra Norges sykkelhistories spede barndom og frem til i dag har Sandnes alltid vært Sykkelbyen i Norge. Grunnen til dette er at landets største sykkelprodusent Øglænd DBS hadde sin sykkelfabrikk i Sandnes helt fra 1906. Sykkelproduksjonen er nå nedlagt i Sandnes, med det drives fremdeles med produktutvikling av sykler i Sandnes.
Sandnes har et svært godt utbygd gang- og sykkelveinett i hele byen. I 1996 startet Sandnes med bysykler. I 1997 fikk Sandnes Miljøverndepartementets Miljøbypris for ordningen med gratis sykler i Sandnes. I dag finnes det over 100 bysykler i Sandnes.
[rediger] Sykkelheisen Trampe, Trondheim
[rediger] Militær bruk
En infanterist som er satt opp med sykkel og bruker denne til forflytning kalles hjulrytter. Hjulryttere har vært i bruk i flere land, for eksempel Sveits[2], Danmark og Norge. Under Vietnamkrigen fraktet Nord-Vietnam store mengder forsyninger over Ho Chi Minh-stien på sykkel[3].
[rediger] Transporttilbehør til sykkel
[rediger] Sykkel som sport
Sykling kom på OL-programmet for menn i 1896. Sykling for kvinner ble først en OL-gren i 1984
[rediger] Banesykling
Banesykling er den raskeste formen for sykkelsport. Det konkurreres på en spesialbygd bane (velodrom), i dag ofte innendørs, i flere forskjellige grener, men alle er kortere enn landeveissyklingen.
[rediger] Landeveissykling
Landeveisløp foregår vanligvis med samlede starter og er rundt 200 km langt. Unntaket her er tempoetapper hvor deltakerne starter enkeltvis eller samlet som lag, og løpet er på rundt 50 km.
Rytterne kan grovt deles inn i to kategorier. De kraftsterke rytterne vil på ett eller annet tidspunkt forsøke å sprenge feltet eller gå i brudd slik at de kan gå alene over mål. Sprintere vil derimot sammen med sitt lag forsøke å holde feltet samlet slik at de kan vinne en sprint. Laget vil da sette opp farten når mål nærmer seg og dra sprinteren opp i god posisjon til å komme først i mål.
Den mest kjente konkurransen i landeveissykling er Tour de France som ble arrangert for første gang i 1903.
[rediger] BMX
BMX (BMX-sykling) står for Bicycle Moto Cross. Syklene er 20" cross-sykler. Sykkelsporten er delt opp i to grener, racing og freestyle. Racing foregår på lukkede baner som minner mye om motorcrossbaner. Rytterne kjører også med klær som minner mye om de motorcross-ryttere har. Dette var en stor del av hensikten da sporten ble dannet, da den oppsto blant barn som ønsket å bli som motorcross-heltene sine. Syklene har kun et gear, vanligvis 40x16 tenner. Denne sporten var svært populær på begynnelsen av 1980-tallet, men interessen har sunket de siste årene. I USA er det profesjonelle BMX-lag. BMX Racing er blitt OL-gren i Beijing i 2008.
BMX Freestyle er den grenen innen BMX som har fått økende interesse. Innen denne grenen er det ytterligere fire grener - dirt jumping, ramp, street og flatland.
I dirt jumping (vanligvis forkortet til bare "dirt") konkurrerer rytterne på en bane bestående av flere hopp og landinger, alt laget i jord. I konkurranser blir rytterne bedømt utifra triksene de gjør på disse hoppene, samt flyt, stil og originalitet.
I rampkonkurransen konkurreres det i både vert og miniramp, sistnevnte kun i VM, mens vert er en populær gren i X Games. Vert-sykling er sykling i en høy ramp (halfpipe) hvor noe av veggene når vertikal retning.
Street går ut på å finne elementer rundt i bylandskapet som kan sykles på. Gelendere (rails), kanter, murer o.l. er vanlige elementer. Konkuranseformen av street foregår i skateparker, da det vil være praktisk umulig å arrangere en konkuranse over et så stort område som streetsykling innebærer. I skateparkene er hinderene omtrent de samme, men mer tilrettelagt og konsentrert på et mindre område.
Flatland er en gren som går ut på å gjøre forskjellige triks på sykkelen mens man ruller rundt på et flatt område. Denne grenen skiller seg ut fra de andre, da det ikke er snakk om hopp eller ramper her.
I 2005 ble organisasjonen International BMX Freestyle Federation opprettet og er lagt under Det internasjonale sykkelforbundet (UCI). IBMXFF ble opprettet for å ivareta idrettens verdier dersom freestyle-grenen skulle komme på OL-programmet.
[rediger] Freeride, Downhill (DH), Dirtjump (DJ), & Slopestyle
Freeride er en gren hvor det gjelder å få flyt nedover en bratt fjellside/ nedovergående sti. Det er ikke nødvendigvis viktig at det skal gå så fort som mulig, men en må ha flyt nedover dvs. jevne svinger, fly jevnt gjennom luften når man hopper, og å ikke bremse noe særlig ned for hindre etc.
Downhill (eller utforsykling) er syklingens Formel 1. Løypene er som teknisk vanskelige terrengsykkel-løyper, men i mye brattere terreng. Noen løyper er til og med i så viltert terreng at det å gå gjennom den er er en utfordring, og til og med noen ganger umulig. Med hastigheter opp til rundt 80km/t er utforsykling klart en av de farligste sykkelsportene og klassifiseres som ekstremsport. Utstyret som brukes er fulldempete sykler med utstyr som er laget for ekstreme påkjenninger. Rammene på utforsyklene er bygd for å tåle ekstreme påkjenninger, en vanlig sykkel ville ikke overlevd et utforløp. En ny utforsykkel koster rundt 30 000-40 000 kroner; mens de dyreste koster opp imot 100 000 kroner Brukt ligger en utforsykkel på rundt 20 000. I dag er det også kommet flere billige versjoner som er laget for nybegynnere i sporten, med gunstig utstyr til gunstige priser. Disse syklene ligger på alt fra 15 000-20 000 kroner fra butikken. Utforsykling foregår på fulldempa sykler, dvs. støtsemping foran og bak. Vanlig vandringslengde på demperene er rundt 20cm, både foran og bak. I tillegg til demping har utforsykler også skivebremser og kjedefører (en innretning som hindrer kjedet i å falle av i fart på grunn av ujevnt underlag og harde landinger). En utforsykkel med både for-og bakdemper kalles en fulldemper, en med kun fordemper eller ingen dempere kalles en hardtail.
Dirtjump er en gren hvor man hopper på store jordhopp med dirtjump-sykler (hard-tail og skivebremser). Her gjør man forskjellige triks, og prinsippet er det samme som bmx dirt jumping. Ofte er det en serie jordhopp etter hverandre så man kan gjøre en "line" (en rekke forskjellige triks etter hverandre).
Slopestyle er den konkuranseformen som er vanligst idag, sammen med utforsykling. Mens utforsykling er en ren racing-sport, går slopestyle ut på triks, flyt og stil. Det er altså ingen tidtakning her. Resultatene blir avgjort ved at et panel med dommere gir syklistene poeng for hver "run" (nedfart), basert på triks, stil, linjevalg og utnyttelse av parken. Syklistene kjører ned en løype som ligger i utforbakke, og som er full av forskjellige elementer ("hindere"). Vanlige elementer er hopp, drops (man hopper utfor en kant, og lander lavere enn utgangspunktet), step-ups (det motsatte av drops, man hopper og lander høyere enn utgangspunktet) og North-Shore (broer bygget over bakkeplan. Ender ofte i en dropp).
[rediger] Etthjulssykkel
[rediger] Sykkel som fritidsaktivitet
[rediger] Terrengsykling
Terrengsykling er et bra alternativ til å gå i skogen.
[rediger] Tursykling
Tur og ferie med sykkelen er en populær aktivitet for mange. Syklistenes Landsforening nettside har gjennom mange år utviklet informasjon for tur og feriesyklisten - turbeskrivelser, kart og bøker, tips for planlegging og gjennomføring av turer m.m.
- Syklistenes Landsforening gi ut et nyhetsbrev om Sykkelturime hver måned. Utgivelsen er et ledd i arbeidet med å fremme sykkelturisme i Norge. Les siste utgave av nyhetsbrevet her nettside.
- Syklistenes Landsforening startet sommeren 2002 arbeidet med å teste sykkelruter og foreningen har til nå testet 20 sykkelruter i Norge. Her finner du detaljert informasjon om sykkelrutene og lenker til ytterligere informasjon om disse. nettside.
Se også siden: Nasjonal sykkelrute.
[rediger] Mosjonssykling
En sykkel som er fastmontert og brukes til treningsformål kalles ergometersykkel eller trimsykkel.
[rediger] Kuriosa
- Tandemsykkel er en spesiell vri av den originale tohjulssykkelen. Man sitter to eller flere på den, og begge kan være med på å tråkke sykkelen fremover.
- Liggesykkel
- Trehjulssykkel
- Firehjulssykkel
- Velociped populært kalt «Veltepetter» var forløperen til dagens sykkel med pedaler.
- Før det hadde man: Løpesykkelen som bare holdt seg selv i gang i nedforbakker.
[rediger] Sykkelrestaurant
Stavanger lufthavn, Sola har Norges eneste sykkelrestaurant, med navnet Jonas. Restauranten er en temarestaurant bygget rundt Øglænd og DBS. Her kan man nyte sitt måltid med sykler under taket, på veggene samt at det er lagt inn sykkeldeler i gulvet under glass. Restauranten hevder at man kan få sin favorittrett servert av en syklende kelner.
[rediger] Sykkelbutikk
Anton Sykkeldelisk er Oslos største sykkelbutikk.
[rediger] Organisasjoner
- Syklistenes Landsforening organiserer nytte- og tursyklister, og har aktive nettsider.
- European Cyclists' Federation organiserer SLF sine søsterorganisasjoner over hele Europa og har assossierte medlemmer i andre kategorier og fra andre land.
- Aksjonsgruppen Ikke Stjel Sykkelen Min! har informasjon om låsing av sykkel, test av låser, forsikring, alarm, sykkelregister og hvordan sykkeltyver arbeider.
- Falck sykkelregister er et nasjonalt register for sykler. Det har som mål å redusere sykkeltyverier og finne eiere til sykler som innleveres til hittegods.
[rediger] Litteratur
[rediger] Generelt
- Heino Døygaard. Den store sykkelboken : utstyr, reparasjon, turopplevelser. Spektrum, 2000
- Gustav Nielsen. Glade hjul : sykkelen i tekst og bilder. Pax, 1981. ISBN 82-530-1136-9
- Litteratur om cykler, cykling og cykeltrafik : en bibliografi over dansk litteratur 1886-1976, norsk og svensk litteratur 1965-1976 og et udvalg af tysk, engelsk og amerikansk litteratur 1965-1976 / udarbejdet af Erling Truelsen. København, 1977. ISBN 87-980557-0-4
[rediger] Tursykling
- Heino Døygaard. BMX sykling. Schibsted, 1984. ISBN 82-516-0984-4
- Knut Bjoraa. Sykkelopplevelser : turforslag fra hele Norge. Aschehoug, 1993. ISBN 82-03-17307-1
- Øyvind Wold. Beintråkk : 28 norske terrengsykkelturer. Friluftsforlaget, 1999
- Trine Andersen. Sykkelferie i Norge - 24 turer. Syklistenes Landsforening www.slf.no 2005 nettside
- Yngve Carlson og Sissel Jenseth. Sykkelturer i Buskerud 25 turer". Syklistenes Landsforening nettside
[rediger] Sykkelproduksjon
- Jonas Schanche Jonasen. Jonas Øglænd gjennom 100 år. Sandnes, 1968
- Per Øglænd. Firmaet Jonas Øglænd gjennom 123 år [1868-1990]. Sandnes, 1990
- Sigurd J. Øglænd, Jonas B. Øglænd og Philip Pedersen. Jonas Øglænd : 75 år, 18. april, 1868-1943. Av innholdet: «Sykkelens historie i korte trekk gjennom 125 år» / av Philip Pedersen. s 209-238
- Norske sykkelfabrikanter og grossisters forening : NSGF : 10. juni 1918-10. juni 1943. Redaksjon: Jonas B. Øglænd m.fl. Sandnes, 1943.
- Gresvig : 40 år i sport. Oslo, 1943
[rediger] Konkurransesykling
- Georg Apenes. Hjulrytterne kommer. Cappelen, 1993, ISBN 82-02-14100-1
- Pierre Chany. Regnbuens saga : Chicago 1893-Oslo 1993 : sykkel-VM gjennom 100 år. Oslo, 1993. ISBN 82-516-1503-8
- Per Jorsett. Norsk sykkelsports historie : Norges cykleforbund 1910-2000. Forbundet, 2000
[rediger] Kilder
- ^ Forskrift om krav til sykkel
- ^ Sveitsisk hjulrytterregiment (lest 24. mai 2006 10:30)
- ^ About the legendary Ho Chi Minh Trail (lest 24. mai 2006 10:30)
[rediger] Eksterne lenker
- tekniskmuseum.no sykkelens tekniske utvikling i tekst og bilder
- En sidelengs sykkel
- velo.info er en informasjonskanal som formidler utdrag av rapporter om sykling, hovedsakelig om samferdsel som er billig, miljøvennlig, miljøskapende og helsebringende.
- Velo Mondial koordinerer internasjonale sykkelkonferanser med global deltakelse. Nært knyttet til Velo City-konferansene.
- sykkelekspressen.no Norske og internasjonale sykkelnyheter samt et omfattende fotoarkriv.
- Sykkel fra PaxLeksikon
- Sykkelferie i Norge er et nettsted med ruteforslag og annen turinformasjon fra Stiftelsen sykkelturisme i Norge
- Terrengsykkel er et populært nettsted for terrengsykling med artikler, bilder og et aktivt nettforum.