Tinn (grunnstoff)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Tinn | |
 |
|
| Tinns plass i periodesystemet | |
| Basisdata | |
| Navn | Tinn |
| Symbol | Sn |
| Atomnummer | 50 |
| Utseende | sølvgrått skinnende |
| Plass i periodesystemet | |
| Gruppe | 14 |
| Periode | 5 |
| Blokk | p |
| Kjemisk serie | Øvrige metaller |
| Atomegenskaper | |
| Atomvekt | 118.710(7) u |
| Empirisk atomradius | 145 pm |
| Kalkulert atomradius | 145 pm |
| Kovalent atomradius | 141 pm |
| van der Waal-radius | 217 pm |
| Elektronkonfigurasjon | [Kr]5s2;4d10;5p2 |
| Elektroner per energinivå | 2, 8, 18, 18, 4 |
| Oksidasjonstilstander | 4, 2 |
| Krystallstruktur | tetragonalt |
| Fysiske egenskaper | |
| Stofftilstand | fast |
| Smeltepunkt | 505,08 K 2076 °C |
| Kokepunkt | 4200 K 231.93 °C |
| Molart volum | MV·10-6 m3/mol |
| Tetthet | 7265 g/dm3 (hvitt) 5769 g/dm3 (grått) |
| Hardhet | 1,5 |
| Kritisk temperatur | MV |
| Kritisk trykk | MV |
| Kritisk tetthet | MV |
| Fordampningsvarme | 296,1 kJ/mol |
| Smeltevarme | 7,03 kJ/mol |
| Damptrykk | MV |
| Lydfart | 2730 m/s (romtemperatur) |
| Diverse | |
| Elektronegativitet etter Pauling-skalaen | 1,96 |
| Spesifikk varmekapasitet | 27,112 J/(kg·K) |
| Elektrisk ledningsevne | 8,6957·106 S/m |
| Termisk ledningsevne | 66,8 W/(m·K) |
| Første ionisasjonspotensiale | MV kJ/mol |
| Andre ionisasjonspotensiale | MV kJ/mol |
| Tredje ionisasjonspotensiale | MV kJ/mol |
| SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn. | |
Tinn er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Sn og atomnummer 50. Atommassen (u) er 118,7. Tinn har et smeltepunkt på 231,93 °C. Tettheten er 7,265 g/cm3.
Tinn
Metallet utvinnes av tinnstein og blir renset for kobber, jern og bly som finnes i malmen. Nest etter gull, kobber og sølv er tinn det tidligst kjente metallet. I Egypt er det funnet tinn gjenstander som er nesten 6000 år gamle. Du kan sjekke om tinnet er rent ved å holde tinnet inntill øret og bøye litt på det, da skal du høre en knitring. Det er krystallene som gnir seg mot hverandre.
Tinnpest
Tidligere tider ble det lagd my kopper og kar av tinn. Fordi at tinn ikke er giftig og er svært holbart. Men utsetter du tinn for svært lave temperaturer, ned mot minus 20 til minus 40 grader. Slår tinnpesten til, og forvandler tinnet til grått pulver i løpet av kort tid.
Loddetinn
Vi skiller her mellom bløtlodding og slaglodding / hardlodding. For kobber og blikkenslageren er det bløtlodding som er mest brukt. Dette gjøres med varm loddebolt og loddetinn.
Loddetinn består som regel av 50% tinn og 50% bly. Dette gir en smeltetemperatur på 200 grader. Vi bruker en loddebolt av av kobber, for kobber er et materiale som leder varme på en bra måte, og det er hardt og syrebestandig nok til denne bruken.
Smeltetemperatur
25% tinn 75% bly = 257 grader C
30% tinn 70% bly = 250 grader C
33% tinn 67% bly = 240 grader C
40% tinn 60% bly = 230 grader C
50% tinn 50% bly = 200 grader C
60% tinn 40% bly = 185 grader C
98% tinn 2% bly = 220 grader C
