Torpedo
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen handler om: Torpedovåpen, selvgående prosjektil brukt mot skip
Den selvbevegelige torpedoen var et maritimt våpen som ble utviklet fra slutten av 1860-årene. Torpedoen består av en sprengladning, motor, drivstoff/trykklufttank og propell. De første torpedoene hadde en aksjonsradius på noen hundre meter og en fart på 6-7 knop. Før dette hadde man hatt slepetorpedoer og stangtorpedoer. Torpedoene ble kontinuerlig forbedret, og utviklet seg over tid til et fryktet våpen.
Norge gikk til innkjøp av 25 selvbevegelige torpedoer i 1875. De kunne gå 183 meter med 20 knops fart, og 1.800 meter med 9 knops fart. Ved utbruddet av første verdenskrig var rekkevidden økt til hele 10.000 meter med 28 knops fart, og 2.000 meter med 40 knops fart.
Med torpedoen som et fryktet våpen, ble torpedobåtene sentrale i det norske sjøforsvaret. Båtene var rimelige, hadde stor slagkraft og ble ansett som velegnet for forsvaret av kysten. De første båtene med torpedo som hovedvåpen bygd fra 1883 og utover. Den første av disse var «Rap». Senere, i 1909, ble Norges første ubåt anskaffet, Kobben, som hadde torpedoer som sitt hovedvåpen.
De første torpedobåtene var dampdrevet og ble fra første verdenskrig erstattet av motortorpedobåter (MTB) som hadde bensin- eller dieselmotorer. Norge fikk sine første motortorpedobåter etter at andre verdenskrig hadde brutt ut.
Ubåter ble i utstrakt grad brukt som plattform for utskyting av torpedoer, både under første og andre verdenskrig. Etter hvert ble torpedoer også tilpasset slipp fra fly, torpedofly. Torpedobatterier var en del av bestykningen på Kystartilleriets stasjoner.
På dagens torpedoer kan ulike kurser, hastigheter og dyp programmeres og styres. Moderne torpedoer kan være trådstyrte, det vil si at torpedoen trekker en fiberoptisk kabel etter seg, som forbinder den til skipet eller undervannsbåten som avfyrte våpenet. Via denne kabelen kan man i kommandosentralen (operasjonsrommet) styre torpedoen mot målet, legge inn nytt mål eller nye kurser. Noen torpedoer er passive, det vil si at de ikke sender ut signaler selv, men kun tar i mot informasjon gjennom egne sensorer. Andre torpedoer er aktive, og sender ut sonarbølger (lydbølger) og «ser» selv etter et mål og styrer seg inn på dette.
Ideelt sett bringes torpedoer til å detonere når de er like under kjølen på et overflateskip. Dette gjør at kjølen brekker, slik at skipet synker raskt - slik som på bildet over.
