Hest
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Hest |
||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Systematikk | ||||||||||||
|
||||||||||||
Vitskapleg namn | ||||||||||||
Equus caballus Linné |
Hesten (Equus caballus) er eit partåa hovdyr som vert bruka av menneske trekkdyr, ridedyr og til mat.
Tidlegare hadde hesten ein viktig plass i landbruket, men traktorer har stort sett tatt over for nyttearbeidet, og hesten vert i dag mest brukt i tevlingar eller til fritidsaktivitetar. Hesteeigarar som tener pengar på hestar driv enten med konkurransesport som trav eller galopp, eller dei handlar med hestar.
Dei aller fleste hestar lever i fangenskap, men på enkelte stader finst det frie hestar. Villhestane på Island går saman med tamhestar som hestebønder slepper ut på beite over vinteren. Mustangane i Nord-Amerika er freda.
Det finst tre heilnorske hesterasar; fjordingen, lyngshesten og dølahesten.
Hodyret vert kalla hoppe, og hanndyret kallast hingst. Ein kastrert hingst er ein vallak. Håret hesten har frå hovudet og ned mot ryggen vert kalla man.
Sjukdomar som er mest vanleg på hestar er kolikk, «forfangenheit» og krysslamming.
Denne biologiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over biologispirer. |