Kadmium
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Generelle eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Namn, kjemisk symbol, atomnummer |
Kadmium, Cd, 48 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kjemisk serie | Transisjonsmetall | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Gruppe, periode, blokk | 12, 5, d | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tettleik, hardleik | 8650 kg/m3, 2 (ikkje SI) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Utsjånad | Sølvgrått![]() |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atomeigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atommasse | 112,411 u (ikkje SI) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atomradius (berekna) | 155 (161) pm | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kovalent radius | 148 pm | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ioneradius | 109 pm (ladning: +2) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
van der Waals radius | 158 pm | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektronkonfigurasjon | [Kr]4d105s2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektron per energinivå | 2, 8, 18, 18, 2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Oksidasjonstrinn (oksid) | +2 (svak base) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Krystallstruktur | Heksagonal | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fysiske eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tilstandsform | Fast stoff | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Smeltepunkt | 594,22 K (321,07°C) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kokepunkt | 1040 K (767°C) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Molart volum | 13,00 cm3/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fordampingsvarme | 100 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Smeltevarme | 6,192 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Damptrykk | 14,8 Pa ved 597 K | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ljodfart | 2310 m/s ved 20°C | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Diverse eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektronegativitet | 1,69 (Paulings skala) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Spesifikk varmekapasitet | 233 J/(kg·K) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektrisk konduktivitet | 13,8 MS/m | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Termisk konduktivitet | 96,8 W/(m·K) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ioniseringspotensial | 867,8 kJ/mol 1631,4 kJ/mol 3616 kJ/mol |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Mest stabile isotopar | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerka |
Kadmium er eit grunnstoff med atomnummer 48 og kjemisk symbol Cd. Kadmium og sambindingar av dette transisjonsmetallet er giftige.
Innhaldsliste |
[endre] Særlege kjenneteikn
[endre] Bruk
Kadmium vert brukt som anode i oppladbare nikkel-kadmium batteri.
[endre] Historie
Friedrich Strohmeyer oppdaga kadmium i forureina sinkkarbonat i 1817.
[endre] Sjå òg
[endre] På verdsveven
![]() |
Denne kjemiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over kjemispirer. |