Cannabis (rusmiddel)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

For å lese om andre temaer vedrørende Cannabis, se Cannabis (peker).

Cannabis-planten

Cannabis er et narkotikum som utvinnes fra planten Hamp. Det er et av verdens mest brukte rusmidler, og bare koffein, alkohol og nikotin er mer brukt. Betegnelsen brukes om rusmidler som blir fremstilt av artene indica og sativa. De vanligste formene av cannabis er hasjisj og marihuana. Det forekommer også cannabisolje. Fremstilling og bruk av cannabis er i de fleste land, inklusive Norge, forbudt.

Familien Cannabis inneholder kun én art, men flere identifiserte varianter. Cannabis sativa er planten med de høyste konsentrasjonene av THC. Cannabis indica har lavere konsentrasjon av THC enn Cannabis sativa, men den har også et høyere innhold av Cannabidiol, som er en isomer av THC. Cannabidiol er et ikke-psykoaktivt stoff, og det bremser nedbrytningen av THC i kroppen samtidig som det motvirker den euforiske ruseffekten. Cannabis ruderalis eller Cannabis sativa var. spontanea har et lavt innhold av psykoaktive stoffer i forhold til de andre plantene i gruppen. Den tåler et mye hardere klima og er i rusmiljøer krysset med sativa-planten.

På oppdrag fra Dagsavisen utførte Visendi en undersøkelse i 2003 der de anslo at over én million nordmenn har forsøkt cannabis. Statens Institutt for Rusmiddelforskning bekreftet at dette stemmer overens med deres tall. ^[1]

[rediger] Historikk

De tidligste historiske referanser til cannabis som rusmiddel, finnes i Kina. Keiser Shên-Nung omtaler plantens psykiske virkninger i sin berømte farmakopé fra 2000 f.Kr. I Antikkens Hellas fremgår det i Homers Iliaden at Helena ga Telemachus cannabis i gave, mens historikeren Herodot forteller inngående om de nomadiske skyternes bruk av cannabis i gravferdsseremonier.

Rituell bruk av cannabis er fra gammel tid kjent i hinduisk og zoroastrisk religion og blant asiatiske sjamaner.

Innen islam tok visse sufisekter i bruk cannabis som rusmiddel omkring år 1000, og i løpet av kort tid var hasjisj utbredt i hele det muslimske kulturområdet.

Mens araberne først og fremst brukte cannabis i form av hasjisj, var det de tørkede bladene som ble tatt i bruk i Afrika sør for Sahara i løpet av perioden fram til den europeiske koloniseringen på 1800-tallet.

Cannabis ble også innført til den vestlige hemisfære på 1500-tallet, blant annet tok afrikanske slaver med seg cannabis-planten til den portugisiske kolonien i Brasil, mens spanjolene dyrket planten i Chile^[2]. Fra det nordøstlige Brasil har bruken av cannabis bredt seg nordover til Venezuela, Panama og Mexico, der navnet marihuana har oppstått.

Indiske kontraktarbeidere innførte bruken av hamp som rusmiddel i britiske kolonier på de karibiske øyer i løpet av 1800-tallet. Både i Karibia og i India sørget britene for å regulere og avgiftsbelegge omsetningen av cannabis. Fra Trinidad og Jamaica har cannabis blitt importert til de sørlige delene av USA, og rundt år 1900 var cannabis et vanlig rusmiddel i de miljøene i New Orleans der jazzmusikken var i ferd med å oppstå.

Mexikanske landarbeidere har også brakt med seg både cannabis og navnet marihuana til de amerikanske sørstatene. Formidlingen videre var nært knyttet til utbredelsen av jazzmusikken. Jazzmiljøene formidlet også cannabisbruken videre til Europa.

I Frankrike ble bruken av hasjisj kjent etter Napoleons invasjon i Egypt. I Paris etablerte en gruppe kunstnere i 1845 Le Club des Hachichins (Hasjbrukernes klubb). Blant medlemmene var forfatterne Alexandre Dumas som har levert en livfull skildring av hasj-rus i romanen Greven av Monte Cristo, og Charles Baudelaire som skildret ulike rusmidler i boka De kunstige paradiser. (En tilsvarende hjemlig litterær skildring finnes i Asbjørnsen og Moes folkeeventyr Giske som er fortellingen om en en kone som sovner i hampeåkeren og de viderverdigheter hun kommer opp i etterpå i en sinnstilstand som til forveksling minner om en psykedelisk rus.)

Fra midten av det nittende århundre var Hellas et viktig produsentland for hasjisj, med betydelig eksport til blant annet Egypt. Bruken av hasjisj var betydelig, særlig i sjøfartsbyene, og ble knyttet til den populær rembetika-musikken.

Også i England dukket bruken av cannabisprodukter opp i det nittende århundre, dessuten brakte innvandrere fra koloniene i det tjuende århundre med seg sine egne cannabistradisjoner.

Fra 1960 har bruken av cannabis vært knyttet til nye kulturelle og politiske strømninger, og ulike cannabispreparater brukes i dag over hele verden. Cannabispreparatenes popularitet som rusmiddel overgås bare av alkohol.

I religiøs sammenheng er cannabis blitt et viktig sakrament innen Rastafarireligionen. (Se også enteogen for cannabis brukt i religiøse sammenhenger.)

[rediger] Preparater

Lovlig utslag for hasjisj og ganja (marihuana) i Katmandu, Nepal i 1973

Hasj eller hasjisj er et sekret fra fra cannabisplanten. Planter i cannabis-familien utsondrer i høyfjellsstrøk (over ca 1000 meter) et seigt sekret som på ulike måter kan samles. Dette sekretet kalles i Sørasia charas i Arabia hasjisj, i Tyrkia esrar og har mange andre navn. Kvaliteten er avhengig av hvor stor andel cannabinoider som THC disse sekretene inneholder.

Hasjisj produseres i mange land over hele verden, men den hasjen som omsettes i Norge i dag, kommer først og fremst fra Marokko. På 1960- og 70-tallet kom mesteparten av hasjen fra Midtøsten /Libanon, Syria og Tyrkia) samt Sør- og Sentralasia (Afghanistan, Nepal, India og Pakistan). Før annen verdenskrig var Hellas et viktig eksportland for hasjisj, som særlig ble dyrket i fjellområdene på Peloponnes.

I Midtøsten framstilles hasjisj ved at plantene gnis over sikter av ulik finhet, dette gir ulike kvaliteter. I Sentral- og Sørasia foregår produksjonen tradisjonelt ved samling av plantesekretet, ofte for hånd, dette gir mørkere og mere oljeaktige kvaliteter.

En tørr og lys hasjtype, sannsynligvis fra Marokko

Hasjisj omsettes som sammenpressede plater, kuler eller kaker som senere blir brutt av for videre salg. Den har vanligvis en konsentrasjon av THC på rundt 7%.^[3]

Hasj har en høyere tetthet enn cannabis og tar mindre plass ved smugling og er derfor vanlig i land der omsetning er illegal. Fargen varierer som oftest fra svart til brun, men det finnes også hasj med ulike fargeskjær. Hardhet og farge er to av faktorene som kjennetegner kvaliteten på slike klumper. Som en følge av at all omsetning av hasjisj er forbudt kan hasjen inneholde helseskadelige tilsetningsstoffer uten at kjøperen kjenner til dette.

Marihuana (som på spansk skrives med «j» – marijuana) er tørkede blader, toppskudd og blomster først og fremst fra hunnplanten. Den har flere gatenavn, blant annet «pot». Kvaliteten blir best på hunnplantene, og dersom en unngår bestøving ved å fjerne hannplantene før pollinering, oppnås kvaliteten sinsemilla (uten frø). Marihuana som omsettes i Norge kommer fra mange deler av verden, blant annet Vestafrika, Sørøstasia og Latinamerika, men mye dyrkes også innendørs i Europa, også i Norge.

Kif er det tradisjonelle cannabispreparatet i Marokko, og består av finhakkede blomstertopper som røykes i små langskaftede piper. Fram til 1954, ble kif i den franskokkuperte delen av Marokko solgt gjennom det franske statlige tobakksselskapet Regie des Tabacs, som også hadde enerett på dyrking.

Ganja er opprinnelig den indiske betegnelsen på cannabis av høy kvalitet, først og fremst toppskudd og blomstertopper.

Bhang er den indiske betegnelsen på cannabis av noe lavere kvalitet, og brukes i fettholdige matvarer som chai-te, iskrem og yoghurt. Bhang sies å være hellig for guden Shiva, og mange hinduer drikker bhang ved spesielle høytider der Shiva hylles.

Cannabisolje er en tyktflytende ekstrakt, med særskilt høy konsentrasjon av THC. Substansen blander seg ikke med vann, og det brukes alkohol som løsemiddel. Oljen kan inntas ved å pensle vanlige sigaretter eller blande det i mat. Det er også mulig å innhalere oljedampen. Slik olje forekommer sjelden, og er lite populær blant brukerne.

[rediger] Bruk

De vanligste måtene å innta cannabis er ved å røyke eller spise det. Den raskeste effekten oppnås gjennom å røyke det. Det brukes bong, chillum eller andre former for (pipe), eller en såkalt «joint» (sigarett av cannabis, ofte blandet med tobakk). Ved fordøying tar det en lenger periode mellom inntak og til rusen inntreffer, men rusen varer til gjengjeld lenger.

[rediger] Rus og Virkning

Cannabis’ hovedvirkestoffer er delta-9-Tetrahydrocannabinol (THC) og Cannabidiol (CBD). THC/CBD samles i små perler (trikomer) på oversiden av planten, hovedsakelig på hunnplanten. THC/CBD utgjør sammen en ikke vannløselig substans som ved romtemperatur har en klissete, oljeaktig struktur som går over til flytende form rundt 30 grader og fordamper ved 155-190 grader.

Rusen forsterker sanseinntrykk, samt fornuft og oppførsel ^{[trenger referanse]}. Generelt gir cannabis en mild følelse av opprømthet, lykke, glede og/eller trivsel (euforisk rus), men rusen varierer fra person til person. Brukeren kan bli avslappet eller hyperaktiv, ofte omtalt som «trippy». Han/hun blir mer oppmerksom på farger, mønstre, musikk og lignende. Hjernens metakognitive evner blir stimulert, som er hjernens evne til å tenke hvordan en skal løse et problem; høyere tenkning, selve «tanken bak tanken» ^{[trenger referanse]}. Dette er en følt og ikke virkelig ferdighet og kan verifiseres via intellektuelle og motoriske tester ^{[trenger referanse]}. Stemningen personen er i kan påvirke opplevelsen og noen får angst, panikk og paranoia. Kortidshukommelsen blir kraftig redusert, personen kan begynne å repetere seg selv, og han/hun kan få problemer med å skille drømmer fra virkeligheten ^{[trenger referanse]}.

Cannabis påvirker kroppens koordinasjonsevner og kroppens motoriske evner. Brukeren kan få problemer med å koordinere sensoriske stimuli, men ikke i samme grad som ved inntak av alkohol. Evnen til å utføre krevende oppgaver som bilkjøring, blir noe redusert, WHO anslår en gjennomsnitts brukerdose til å gi en redusert evne til å kjøre bil på linje med en alkoholkonsentrasjon på 0,7 til 1,0 promille. ^[4]

Vanlige kjennetegn er store pupiller, blodsprengte øyne, ringer rundt øyene og tørr munn. Rus kan også øke lysten på mat og søte ting.

Ved jevnlig bruk reduseres effekten noe.

[rediger] Virkning på lungene

Effekten av tobakksrøyk og cannabis røyk er ganske forskjellig, mens tobakk går til mindre, perifere ganger i lungene konsentrerer cannabisrøyk seg på de store sentrale luftrørene. Forskere ved UCLA har påvist forstadier til kreft i celler fra bronkiene til tunge cannabisrøykere. ^[5] Det er vist ved studier at røyking av cannabis- (marihuana) og tobakk hver for seg forårsaker betydelige celleforandringer i slimhinnene i bronkiene, og at kombinert bruk har en additiv effekt ^[6].

[rediger] Mentale lidelser

Det har siden 1960-tallet vært teorier om at cannabisbruk har sammenheng med mentale lidelser, herunder schizofreni og depresjon.^[7] Det er ikke enighet om cannabis bidrar til å utløse psykiske lidelser, eller om cannabisbruk tvert imot er mer utbredt blant personer med forutgående psykiske sykdommer. Flere studier tyder på at sammenhengen kan være kausal, bl.a. indikerer en større epidemiologisk kohort-studie av 50 000 svenske soldater at brukere av cannabis har overhyppighet av schizofreni ^[8].

Den økte utbredelsen av cannabis siden 1960-tallet gjenspeiles ikke i noen økning i frekvensen av schizofreni i befolkningen som helhet .^[9]

[rediger] Hukommelse

Det er mistanke om at cannabis kan svekke hukommelsen. Under rusen og i tiden etterpå, opp til noen uker, kan man ha redusert læreevne. Enkelte studier som antyder en slik sammenheng, tyder samtidig på at læreevnen normaliseres når cannabinoidene går ut av kroppen. Dette forklares med at THC ikke dreper celler i hjernen, men kun «bedøver». ^[10]

Ingen bevis er funnet for langtids reduksjon i minne eller oppmerksomhet i cannabisbrukere en uke etter siste inntak. Det er heller ikke funnet funksjonelle forskjeller i hjernen funksjoner som håndterer dette mellom regelmessige cannabisbrukere og ikke brukere.^[10]

Det er heller ikke konstatert noen varig endring i intelligens hos cannabisbrukere. Dette settes i sammenheng med at cannabinoider ikke dreper hjerneceller slik man trodde tidliger men antakelig fremmer vekst.^{[11] [12]}

[rediger] Overdoser

Der blitt hyppig angitt at cannabis har en lav toksisitet, i betydningen av det ikke er rapportert dødsfall knyttet til overdosering av kun cannabis. Nyere litteratur støtter fortsatt dette synet, to rapporter om dødsfall hvor cannabis var blitt brukt, involverte andre risikofaktorer som gjorde at dødsfallene sannsynligvis ikke hadde oppstått hadde det ikke vært for disse risikofaktorene ^[13].

En velkjent akutt virkning av cannabis er stigning i puls og blodtrykk. Dette resulteter i øk belastning på hjertemuskulaturen, og derav oksygen-behovet. Hos en person med en forutgående sykdom som hemmer hjertemuskulaturen eller oksygenleveranse til hjertet, vil tilførsel av cannabis kunne ha alvorlige og potensielt fatale konsekvenser. Mittelmann et. al (2001) studerte 3882 pasienter med nylig gjennomgått hjerteinfarkt, hvorav 124 var cannabis-brukere. Sammenliknet med andre pasienter som ikke var cannabis-brukere, var disse pasientene i høyere omfang menn, tobakksbrukere og overvektige. Risikoen for hjerteinfarkt i løpet av den første timen etter å ha røyket cannabis ble kalkulert til å øke med 4.8 ganger sammenliknet med baseline hos ikke-brukere ^[14]

Kosior et al. (2000) har beskrevet et ikke-dødelig tilfelle av paroxysmal atrieflimmer hos en ung kvinne som røyket cannabis. Gupta et al. (2001) har beskrevet et dødsfall hos en 25-årig mann med kjent revmatisk hjertesykdom, som døde mindre enn 24 timer etter å drukket en mindre mengde bhang. Utfallet kunne sannsynligvis ikke ha oppstått kun i kombinasjon med eksisterende hjertesykdom, men også som en kombinasjon mellom bruk av cannabis og forskjellige medisiner ^[15]. For eksempel har Wilens et al. (1997) rapportert om fire tilfeller hos 15 til 18-årige mannlige pasienter som fikk trisykliske antidepressiva for behandling av attention deficit disorder, som utviklet takykardi, konfusjon, delirium og kortvarig hukommelsestap etter å ha røyket cannabis. Disse medisinene kunne også ha potensial for å predisponere for arrytmier som atrieflimmer ^[16].

Mouzak et al. (2000) og Moussouttas (2004) har beskrevet tilfeller av forbigående sirkulasjonsforstyrrelser til hjernen (en kjent forløper til hjerneslag) som oppstod kort tid etter at de beskrevne personene hadde røyket cannabis hos storforbrukere, dette ville sannsynligvis ikke ha oppstått uten forutgående eksisterende åreforkalkning i hjernens blodkar ^{[17] [18]}. s.

To tilfeller av ren overdosering etter inntak av cannabis-kaker ved uhell hos små barn har blitt rapportert (Boros et al., 1996) ^[19]. Dette resulterte i koma, men ikke i dødsfall. En annen rapport om uhell med inntak hos barn (López Segura et al., 2002) resulterte i bevissthetspåvirkning og ataksi, som gikk tilbake i løpet av få timers observasjon på sykehus ^[20].

Anslag fra forsøk med rotter indikerer at en dødelig dose for en voksen mann vil være mellom 50 og 86 g rein THC for en person på 68 kg. Dette tilsvarer 1-1.8 kg med marijuana med et 5% innhold av THC hvis det inntas oralt. Et innhold av 5% THC er normalt i marijuana og en normal brukerdose er på rundt 0,5 til ett gram.

Store doser kan føre til hallusinasjoner, og overdrevne doser eller større doser på uerfarne personer kan øke sjansen for at brukeren besvimer.

[rediger] Avhengighet

Cannabis' avhengighetskapende potensial er omstridt, men prevalensen av kontinuerlig bruk som definert i ICD-10 blant dem som noensinne har brukt cannabis, er 10–15 % i følge amerikanske studier. Tallet øker for dem som bruker cannabis regelmessig (ukentlig) over flere år, og er ifølge de samme studiene mellom 57 og 92 %.

Det er ikke etablert noe abstinenssyndrom, («fysisk avhengighet»), slik som for f.eks. alkohol, kaffe, tobakk og heroin, selv om man har toleranseutvikling for cannabis og det er rapportert fysiologiske symptomer som svette, søvnforstyrrelser, irritabilitet, aggresjon, endret appetitt og skjelving. Imidlertid er ikke disse symptomene så konsekvent rapportert at de defineres som egne cannabis-abstinenssyndromer. Hyppigst er symptomene i spekteret omkring irritabilitet, urolighet og nervøsitet, som man også kan se hos spilleavhengige, noe som muliggjør alternativ tolkning av symptomene som uttrykk for en angstreaksjon.^[21] Proponenter hevder at cannabis i seg selv ikke er avhengighetsskapende, men at avhengighetspotensialet avhenger av brukeren.

[rediger] Graviditet

Det er gjort studier som viser sammenheng mellom bruk av cannabis under graviditet og barns oppvekst som tyder på er at barn av mødre som røkte cannabis under svangerskapet kan utvikle kognitive forstyrrelser, hyperaktivitet og konsentrasjonsforstyrrelser. ^[22] Det er også vist at cannabisrøykende mødre føder barn med mindre hodeomkrets. ^[23]

Forskning gjort på Jamaica fant ingen negativ sammenheng mellom cannabisbruk og småbarns utvikling. ^[24]

En undersøkelse i Danmark viste at barn av gravide som i svangerskap røykte cannabis hadde lavere fødelsvekt enn i en kontrollgruppe, denne forskjellen var imidlertid ikke påvisbar når man korrigerte for lav sosioøkonomisk status og bruk av andre rusmidler.^[25]

Det finnes også flere folkegrupper som har lange tradisjoner med å benytte cannabis mot kvalme, redusert matlyst under svangerskapet og som ett lett bedøvelsesmiddel under selvefødselen. På Jamaica er det et kjent gammelt kjerringråd å benytte cannabis for å sette igang fødseler som drar ut i tid. Kliniske studier har funnet en stor mengde cannabinoidreseptorer i skjeden og at kroppens anandamidproduksjon firedobles under en fødsel kan forklare hvorfor dette har en positiv effekt.

[rediger] Medisinsk bruk

For utfyllende artikkel om dette emnet, se Cannabis (medisin)

Maltoscannabis

Cannabis og dets derivater er ikke godkjent for medisinsk bruk i Norge. Innen eksperimentell medisinsk behandling i utlandet er dog cannabinoider i noe utstrekning tatt i bruk i forbindelse med enkelte sykdomstilstander.

Frem til 1965 ble cannabis solgt lovlig på norske apotek som middel mot søvnløshet, nervøsitet, astma og diverse smerter. Cannabispreparater ble også solgt som kosttilskudd og frokostdrikk, og ble spesielt anbefalt til barn.^{[trenger referanse]}

[rediger] Legal status

I Norge er det i henhold til Straffelovens § 162 ulovlig å tilvirke, innføre, erverve, oppbevare, sende eller overdra cannabis ^[26]. Den nåværende lovgivning hjemler for straff for særlig alvorlige forbrytelser opp til 21 års fengsel, men i norsk rettspleie behandles mindre overtredelser ved ilegg av forelegg, bøter eller idømmelse av kortere fengselsstraffer. Retningslinjer fra justisdeparetementet angir for tiden en grense på opptil 15 gram hasj/cannabis for forelegg. Omsetning av cannabis ble i Norge først regulert gjennom Lov om opium m.v. i 1930. Forbudet mot bruk kom som oppfølging av FNs Single Convention i 1965. Organisasjonen NORMAL jobber for legalisering av cannabis som rusmiddel i Norge.

Fram til midten av det tjuende århundre var ulike cannabispreparater lovlig handelsvare de fleste steder i verden. mange steder i det britiske imperiet (Sør-asia, Trinidad m.fl.) i det osmanske imperiet (Tunis) og i den franske kolonien Marokko ble det i løpet av det nittende århundre innført avgifter på import og omsetning av cannbisprodukter.

I løpet av det tjuende århundre ble cannabis gradvis innlemmet i et internasjonalt regelverk som regulerer alle andre rusmidler enn alkohol. I 1936 ble omsetning av cannabis i USA lagt under et avgiftsregime som i praksis innebærer et totalforbud. I 1961 ble cannabis, mot protester fra bl.a. Tunis, Mexico, Burma og India, tatt med i FN-avtalen "Single convention on narcotic drugs", som pålegger alle medlemsland å motarbeide bruken av cannabisprodukter. Single convention gir imidlertid signaturland en frist på 25 år til å gjennomføre forbudet. I 2006 foregår det fortsatt lovlig omsetning av cannabisprodukter som bhang bl.a i flere indiske delstater.

[rediger] Hamp

Dyrking av hamp for industriell bruk og som fôr er tillatt i EU, Russland, Kina, Canada og mange andre land, men er ulovlig i Norge. Hampbønder i EU er underlagt krav om at plantene ikke skal ha høyere forekomst av THC enn 0,2%.

[rediger] Myter

Cannabis har som alle andre rusmidler blitt aktivt motarbeidet av forskjellige avholdsbevegelser, og det er igjennom tidene fremsatt påstander som det ikke har vært belegg for. De fleste av disse mytene stammer fra 1950-1970, andre har oppstått senere. I mange tilfeller har forskning tilbakevist en del av disse mytene og i andre tilfeller har det vist seg at påstandene faktisk var sanne. En del aktører på forbudssiden ikke alltid har vært helt sannferdige i sine tolkninger av forsknigsresultater(se f.eks. Celledød i hjernen). Følgende seksjon tar for seg en del av disse mytene og hvilken forskning som underbygger påstandene, eventuelt avkrefter dem.

[rediger] Dagens cannabis er sterkere enn på 60 tallet

Det finnes i dag ingen dokumentasjon på at cannabis er sterkere enn på 60 tallet. I følge politiets rapport om narkotika i 2005 er det ikke belegg for å hevde dette.^[3] Myten stammer hovedsakelig fra en forskningsrapport fra DEA. Rapporten har siden blitt forkastet da det viste seg at de brukte cannabis som riktignok var fra 1960-tallet, men som også hadde ligget ubeskyttet i skap og hadde degradert til 0.5% THC. ^{[27] [28]}

[rediger] Genetisk modifisert cannabis

Det blir ofte hevdet at dagens cannabis er genetisk modifisert. Påstanden er riktig i samme grad som for korn, grønnsaker, kuer, hunder og annet som ved avl eller dyrketeknikker gjør at en art/rase får rendyrket sine egenskaper. Påstanden er ikke riktig i den forstand at man har brukt genetisk spleiseteknikk for å endre egenskapene på cannabis.

[rediger] Redusert hjernemasse

En rapport fra 1971 tydet på at stort forbruk av cannabis ga reduksjon i hjernemasse. ^[29] Denne teorien ble ikke støttet av seinere forskning, og var forlatt allerede i 1978, da den sterkt cannabisfiendtlige George Russell (Marihuana Today, Myrin Institute 1978) slo fast at teorien ikke holdt mål vitenskapelig.

[rediger] Referanser

[rediger] Litteratur

• Fred Gardner: Marijuana Smoking Does Not Cause Lung Cancer, Anderson Valley Advertiser, Wed, 06 Jul 2005, [13]
• D.P. Tashkin m.fl: Heavy habitual marijuana smoking does not cause an accelerated decline in FEV1 with age, Am. J. Respir. Crit. Care Med., Vol 155, No. 1, 141-148, Jan 1997 [14]
• D.L. Sherrill; M. Krzyzanowski; J.W. Bloom; M.D. Leibowitz: Respiratory effects of non-tobacco cigarettes: A longitudinal study in general population, International Journal of Epidemiology 20, 132-137, 1991
• S.E.G. Fligiel m.fl: Bronchial pathology in chronic marijuana smokers: A light electron microscope study, Journal of Psychoactive Drugs 20, 33-42, 1988
• S.E.G. Fligiel m.fl: Pulmonary pathology in marijuana smokers, 43-47, in G. Chesher m.fl. (red.), Marijuana: An International Research Report, Canberra, Australian Government Publishing Service, 1988.
• Høeg, Ove Arbo; Våre medisinske planter, Oslo 1984, ISBN 82-7010-156-7
• Samuelsson, Gunnar: Drugs of Natural Orgin, A Textbook of Pharmacognosy, Södertälje, 1992, ISBN 91-86274-42-2
• Prenatal Marijuana Exposure and Neonatal Outcomes in Jamaica: An Ethnographic Study, Pediatrics, February 1994, Volume 93, Number 2, pp. 254-260
• Vindheim, Jan B. Inn i hampen. Oslo 2000, Futurum Forlag, ISBN 82-90367-11-2 [[15]]

[rediger] Se også

• Psykoaktivt stoff
• Weeds

[rediger] Eksterne lenker

Commons: Cannabis sativa – bilder, video eller lyd

• Fakta om narkotika - Cannabis - informasjonsside, Sosial- og helsedirektoratet
• Hver tredje nordmann har prøvd å røyke hasj fra Dagsavisen
• Cannabis og cannabinoider i klinisk praksis fra MS-Portalen
• Bruk av cannabis er første skritt fra Den Norske Legeforening
• Rusinformasjon for fagfolk og interesserte
• Nasjonalt folkehelseinstitutt om cannabis
• Webportal om stofmisbrug og behandling av Klavs Nicholson Speciallæge i psykiatri [16]
• Henriette's plant info (engelsk)
• Den virtuelle floraen (svensk)
• NORMAL
• Farmasikonsernet Mercks informasjonsside om avhengighet (engelsk)
• Norsk Cannabisforum

Helsemessige forbehold

Du bør aldri bruke informasjon fra Internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten råd fra lege! Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan ha utilsiktet effekt.