Fjodor Tjutsjev
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fjodor Ivanovitsj Tjutsjev (Фё́дор Ива́нович Тю́тчев; født 5. desember 1803, død 27. juli 1873 i Tsarskoje Selo) var en fremstående russisk dikter og diplomat.
Tjutsjev bodde i München og Torino; kjente Heine og Schelling. Han deltok ikke i det litterære liv og kalte seg heller ikke for forfatter, men likevel finnes det bortimot fire hundre dikt igjen etter ham, og de blir sitert veldig ofte i Russland.
De første diktene er skrevet i det 18. århundres poetiske tradisjon. I 1830-årene er det romantiske tradisjoner, særlig den tyske, som påvirket hans diktning. Det er filosofsk (meditativ) lyrikk med følgende sentrale emner: tanker om universet, menneskets skjebne og naturen.
I 1840-årene skriver han noen politiske artikler om forholdet mellom Russland og den vestlige sivilisasjonen. I 1850-årene skriver han en rekke inntense kjærlighetsviser der kjærligheten blir fortolket som en tragedie. Senere ble disse diktene samlet i den såkalte denis’jevsyklus - en diktsyklus tilegnet dikterens kjæreste E. A. Denis’jeva.
I 1860- og 1870-årene skriver Tjutsjev for det meste politiske dikt. Det mest berømte av Tjutsjevs dikt er Silentium!, en trist oppfordring til taushet: man kan aldri forstå et annet menneske. Verselinjen Uttrykt tale er løgn er en av de mest siterte av Tjutsjevs aforismer, sammen med Med visdom fattes Russland ei og Man kan aldri forutsi ordets virkning.
[rediger] Dikt
[rediger] Eksterne lenker
