Maria Theresia
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Maria Theresia (født 13. mai 1717 i Wien, død 29. november 1780 samme sted) var regjerende erkehertuginne av Østerrike, dronning av Ungarn og dronning av Bøhmen, og gjennom sitt ekteskap med keiser Frans I Stefan (tysk-)romersk keiserinne. Hun var en av de mektigste herskere i Europa i sin levetid.
[rediger] Liv
Hun var datter av keiser Karl VI og keiserinne Elisabeth Christine (født prinsesse av Braunschweig-Wolfenbüttel).
Siden Maria Theresia ikke hadde noen overlevende brødre var hun sin fars arving. Ettersom Maria Theresia var kvinne var det likevel sterk opposisjon mot forslaget om å gjøre henne til arving. Siden Maria Theresias far selv hadde arvet tronen av sin bror, Joseph I, fordi han ikke hadde fått noen sønner til å arve, gjorde fort Josephs døtre og deres ektemenn krav på tronen. For å forsikre seg om at Maria Theresia skulle overta besittelsen av de habsburgske arveland, sørget Karl VI for å få Europas monarker til å godkjenne en avtale, senere kalt den pragmatiske sanksjon.
Siden Maria Theresias far aldri sluttet å håpe på en mannlig arving, fikk aldri Maria Theresia en utdannelse som forbredte henne på de utfordringene hun ville møte som monark, da hun var liten. Da hun ble gift 12. februar 1736 forandret dette seg. Hennes ektemann og fetter, hertug Frans av Lothringen, var ivrig etter at hans kone skulle få en like god utdanning som en mannlig arving.
I 1740 døde Maria Theresias far og Maria Theresia ble hersker over de habsburgske arveland, noe som på denne tiden var et av Europas største land. Så snart Maria Theresias far var død brøt det ut krig. Dette ble starten på den østerrikske arvekrig.
Maria Theresia var medregent for sin sønn, keiser Josef II. Hun var også mor til Marie Antoinette, dronning av Frankrike.
