Mein Kampf
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mein Kampf er Adolf Hitlers politiske grunnlagsverk, der han innen rammen av sin selvbiografi trekker opp grunntrekkene i sin verdensanskuelse og sitt politiske program.
Innhold |
[rediger] Tilblivelse
Hitler skrev Mein Kampf 1924 mens han sonet fengselsstraff i Landsberg am Lech sammen med Rudolf Hess, som imidlertid ikke oppgis som medforfatter. Det var Hitlers mål å gi en fremstilling av hvordan nasjonalsosialismen utviklet seg, og hva dens mål var. Hitler legger til grunn at de fiktive Sions vises protokoller er autentiske. Av disse forfalskede «protokollene» fremgår eksistensen av en jødisk verdenssammensvergelse.
På et tidlig tidspunkt vurderte Hitler å kalle sin bok for Viereinhalb Jahre gegen Lüge, Dummheit und Feigheit (fire og et halvt år [kamp] mot løgn, dumhet og feighet).
Første del av boken ble diktert av Hitler under fangenskapet. Annen del ble til etter løslatelsen i desember 1924, da Hitler oppholdt seg på en villa i Obersalzberg. I juli 1925 ble første bind offenliggjort, og i desember 1926 det andre. Frem til 1930 utkom Mein Kampf i to bind av stort format, og kostet 12 Mark pr. bind. I 1930 ble de to bindene sammenfattet i en ettbinds folkeutgave i format 12 x 18,9 cm – en bevisst tilpasning det vanlige formatet for Bibelen i tysk utgave.
Originalteksten ble endret og utvidet en rekke ganger under sin tyve år lange redaksjonshistorie fra 1925 til 1945. Språklig og logisk forvirrede passasjer ble åpenbart justert av anonyme hjelpere i Hitlers nære omkrets.
Otto Strasser, hvis bror Gregor Strasser hadde vært fengslet sammen med Hitler i Landsberg, skrev i sin bok Hitler und ich (Hitler og jeg) etter at førsteutgaven av Mein Kampf kom ut, at det hele var et konglomerat av «dårlig fordøyd politisk lektyre», nemlig et sammensurium av tanker fra Karl Lueger, Georg von Schönerer, Houston Stewart Chamberlain, Paul de Lagarde og Alfred Rosenberg, og «antisemittiske raseriutbrudd fra Streicher». Sitat:
- «Alt var skrevet i en femteklassings stil, fra før man kan forvente klart uttrykte tanker […] Pater Stempfle […] arbeidet i mange måneder for å organisere tankene i Mein Kampf på en måte som gjorde dem forståelige».
Videre skriver han at Hitler aldri tilgav Stempfle at han så tydelig hadde sett svakheter i Hitlers bok. Stempfle ble senere, i 1934, myrdet i forbindelse med Hitlers oppgjør med Ernst Röhm.
Ved en vurdering av Mein Kampf er det nødvendig å være klar over den omfattende revisjonshistorien.
[rediger] Dedikasjoner
Begge bind er dedisert til en rekke personer som Hitler stod nær politisk eller personlig. Den første del er viet særlig til de 14 «martyrene» fra det mislykkede Ølkjellerkuppet, og blant dem særlig Max Erwin von Scheubner-Richter. Annen del er dedisert til Hitlers «faderlige venn» Dietrich Eckart.
[rediger] Korte glimt fra innholdet
- Østerrike (kalt Tysk-Østerrike, Deutsch-Österreich) må forenes med Det tyske rike;
- Ved siden av en utførlig eksposisjon av den nasjonalsosialistiske antisemittisme blir også marxismen brennemerket som jødisk, noe som forsterker viktigheten av å knuse denne ideologien;
- mot marxismen settes en nasjonal sosialisme (med slagordet rasekamp i stedet for klassekamp);
- det legges vekt på at «bolsjevismen» (dvs. den sovjetiske kommunisme) må utryddes, og at det må skje ved en erobringskrig (kalt «rasekrig»);
- ved denne krigen skaffer Tyskland seg «Lebensraum i Øst»;
- for å unngå en tofrontskrig gjelder det å strebe etter en allianse med England;
- parlamentarismen kritiseres, og istedet anbefales den germanske folkestat;
- det ovennevnte sammenfattes i et program for NSDAP i annen del av verket.
- Boken har også utførlige avsnitt av selvbiografisk art og om NSDAPs historie (begge frem til 1924).
[rediger] Utbredelse
Av ettbindsutgaven ble det solgt 287 000 eksemplarer frem til januar 1933, til 12 mark pr. eksemplar. Hitler fikk ti prosent av dette.
Deretter skjøt opplaget kraftig oppover. Fra februar til desember 1933 ble det spredt 1,7 mill. eksemplarer. I 1939 var det i alt kommet ut 5,45 millioner, til 1943 hele 10,24 millioner. Det offentlige stod for utbredelsen; for eksempel fikk alle som giftet seg borgerlig Mein Kampf i gave. Det måtte da være sertifisert nye eksemplarer, dette for å forhindre at lokale vigselsmyndigheter sparte utgifter ved å anskaffe usprettede utgaver som var videresolgt privat.
Etter Hitlers død overtok den bayerske stat opphavsretten til verket. Opphavsrettsinnehaveren har ikke gitt tillatelse til nye opptrykk, men boken har kommet i piratutgaver i land som ikke respekterer tysk opphavsrettslovgivning.
