Nahuatl
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Nahuatl Nawatl |
|
| Brukt i | Mexico |
| Antall brukere | 1,5 millioner[1] |
| Lingvistisk klassifikasjon | Uto-aztekisk Aztekisk Nahuatl skriftsystem=Latinsk alfabet[2] normert=Instituto Nacional de Lenguas Indígenas |
| Språkkoder | |
|---|---|
| ISO 639-2 | nah |
| ISO 639-3 | nah |
 Wikipedia på nahuatl |
|
Nahuatl, aztekisk, er en gruppe uto-aztekiske språk som tales av om lag 1,5 millioner mennesker i de sentrale deler av Mexico. På spansk staves det náhuatl, mens det på standardisert náhuatl staves nawatl.
[rediger] Utbredelse
Náhuatl snakkes først og fremst i de sentrale delene av Mexico, og delstatene Puebla og Veracruz har de største befolkningene. Her finnes det et sammenhengende, etter måten stort område i nordlige Puebla og i de vestlige delene av sentral Veracruz, sentrert rundt Sierra Madre Oriental-fjellene hvor náhuatl holder stand overfor spansk språk. Sentrale delstater som México, Guerrero, Tlaxcala, Hidalgo og San Luis Potosí har også en betydelig náhuatl-talende befolkning. Det finnes også små samfunn i en del andre stater, fra Durango i nord til Chiapas i sør. Disse samfunnene stammer til dels fra aztekernes erobringer, til dels fra det faktum at spanjolene importerte náhuatl-talende fra de sentrale delene av landet til de ytterste grensene av kolonien for å passivisere og befolke avsides områder. I Mexico by finnes det små samfunn i bymarka sør i kommunen som bruker náhuatl, samt at det bor tusenvis av náhuatl-talende som har flyttet inn fra landdistriktene rundt. Den sørligste gruppen som snakker náhuatl, er pipil-folket i El Salvador.
[rediger] Historie
Det er ukjent hvor langt tilbake folk i det sentrale Mexico har snakket náhuatl, siden vi for eksempel ikke kjenner den etniske opprinnelsen til kulturer som Teotihuacán og toltekerne. Mye tyder på at de kan ha kommet fra de tørre, nordlige delene av landet. I alle fall fra 1200-tallet kjenner man til náhuatl-språklige lokalsamfunn i det sentrale høylandet, slik som tlaxcaltekerne og andre. På 1300-tallet gjør mexica-folket (kjent for oss som aztekerne) sin entré i Mexico-dalen, og med deres erobringer fra kyst til kyst blir náhuatl kommunikasjonsspråket i et stort rike.
Den spanske erobringen på 1500-tallet betydde ikke en umiddelbar tilbakegang for náhuatl. Fransiskanermunker skapte et skriftspråk basert på spansk ortografi for å kunne evangelisere på náhuatl, og etterhvert kom det til en anseelig litteratur på dette språket. Náhuatl ble også etterhvert utbredt i nye områder, ettersom spanjolene koloniserte nye områder med lojale náhua-folk, både helt i nord og i ulendte områder i Sør-Mexico. Imidlertid begynte náhuatl i løpet av kolonitiden å bli erstattet av spansk som språk for alminnelige folk i det sentrale Mexico i løpet av de 300 årene med spansk styre og de påfølgende årene med selvstendighet.
I 1940 fikk náhuatl en ny skriftlig norm, som er i bruk i undervisning, skilting osv. i dag.
[rediger] Lånord til andre språk
Det spanske språket slik det tales i Mexico er full av náhuatl-ord, slik som esquincle (guttunge), guajolote (kalkun), papalote (drage) osv. Dagligdagse ord i norsk som tomat, kakao, sjokolade, avocado og chili stammer også fra náhuatl, og mer spesialiserte ord som oselot (et kattedyr), coyote (prærieulv) og quetzal (en fugl) inngår også i det norske ordforrådet, sammen med betegnelser fra det stadig mer populære meksikanske kjøkkenet; guacamole, mole, chipotle, pulque, tamales osv.
