Partisan (militær)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En partisan er et medlem av en irregulær militærstyrke dannet for å motsette seg kontrollen til en fremmed makt i et område eller av en okkupasjonsarmé. Begrepet kan brukes på elementer av motstandsbevegelser som motsatte seg nazi-domminansen i flere land under andre verdenskrig eller de som etter krigen kjempet mot Sovjetunionens kommunistregime i Øst-Europa.
Begrepet «partisan» ble først brukt i Johann von Ewalds «Treatise on Partisan Warfare» i 1789. Von Ewald var veteran fra de hessiske styrkene som kjempet i den amerikanske uavhengighetskrigen og skrev om det som ville bli kalt «irregulær» krigføring i de 19. og 20. århundrene. Det første konseptet av partisan-krigføring var bruken av trente avdelinger parallelt med de regulære styrkene som ville operere bak fiendens linjer for å forstyrre kommunikasjon, raide logistiske lagre og trekke fiendtlige styrker fra frontlinjene. Det var dette konseptet av partisan-krigføring som senere ble grunnlaget for «partisan rangers» i den amerikanske borgerkrigen. I den konflikten opererte konføderate partisanledere som John S. Mosby langs linjene beskrevet av Von Ewald, og senere av både Jomini og Clausewitz). Partisanere i midten av det 19. århundre var betydelig forskjellige fra raidende kavaleri, eller fra uorganiserte eller halvorganiserte geriljastyrker.
Partisanene fra det 19. århundre lignet mer på kommando- eller ranger-styrkene under andre verdenskrig enn «partisan»-styrkene som opererte i det okkuperte Europa. Det var under andre verdenskrig at dagens definisjon av partisan ble den dominerende som fokuserer på irregulære styrker i opposisjon til en angripende eller okkuperende makt. Mens en okkupant eller angriper kan kalle partisanere for gerilja eller «terrorister», er partisanere i motsetning til terrorister fremdles regnet som lovlig uniformerte medlemmer av en nasjons bevæpnede styrker som kjemper for å frigjøre deres nasjon fra en ekstern angriper, i kontrast til bruken av begrepet «gerilja» som vanligvis forbeholdes interne opprør hvor den legitime regjeringen blir angrepet fra innsiden. Et klasseeksempel på begrepet «gerilja» vil være det prokommunistiske Vietcong i Vietnamkrigen som kjempet mot kolonimakten Frankrike og senere den USA-støttede Republikken Vietnam.
