Terrorisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Terrorisme er et politisk fenomen som har eksistert i uminnelige tider, med ulike midler og aktører. Etter angrepene mot World Trade Center i New York 11. september 2001 har terrorisme stått høyt på mange vestlige nasjoners agenda.

Innhold 1 Definisjoner 1.1 Schmid og Jongmans akademiske definisjon 1.2 Romarheims definisjon 1.3 Norges lover 1.4 USAs definisjon 2 Ulike former for terrorisme 2.1 Statsterrorisme 2.2 Statslojal terrorisme 2.3 Revolusjonære terrorregimer 2.4 Statsutfordrende terrorisme 3 Terrorisme i dag 3.1 Statsterrorisme 3.2 Statslojal terrorisme 3.3 Revolusjonære terrorregimer 3.4 Statsutfordrende terrorisme 4 EUs og USAs lister over terroristorganisasjoner 5 Terrorisme i Norge 6 Referanser 7 Videoer

[rediger] Definisjoner

Terrorisme kommer fra de latinske uttrykkene terror, frykt, redsel, og terrere, å skremme eller innjage frykt. Terrorisme betegner dermed både handlingen å terrorisere og ideologier eller strategier som baserer seg på bruk av terror.

Det foreligger ingen allment akseptert definisjon av terrorisme i verden i dag, og det er i internasjonale politiske fora, blant annet FN, stor uenighet omkring definisjonenen. Synet på terrorisme avhenger av eget politisk ståsted. Et eksempel på at «et lands terrorist er et annet lands frihetskjemper», er å finne i konflikten mellom Israel og Palestina.

Det er likevel stor grad av enighet (se nedenfor) om at en definisjon av terrorisme må omfatte angrep på ubevæpnede sivile som ikke nødvendigvis har en direkte innflytelse på den konfliktutviklingen terrorister prøver å påvirke med angrepet.

[rediger] Schmid og Jongmans akademiske definisjon

I følge de anerkjente terrorekspertene Alex P. Schmid og Albert J. Jongman er terrorisme «en fryktinngytende metode for gjentatt voldelig aksjon, utøvd av (semi-)klandestine individer, grupper eller statsagenter av idiosynkratiske, kriminelle eller politiske årsaker der – i motsetning til mord – de direkte målene for volden ikke er de endelige målene. De umiddelbare menneskelige voldsofrene velges enten tilfeldig (mulige mål) eller selektivt (representanter eller symbolske mål) i en populasjon av mål og fungerer som medium for budskapet. Trusler og voldelig kommunikasjon mellom terrorister eller terroristorganisasjoner, (mulige) ofre og mål brukes for å manipulere de endelige målene (publikum), ved å gjøre dem til et mål for terror, et mål for krav eller et mål for oppmerksomhet, avhengig av om hovedhensikten er skremsel, tvang eller propaganda.»^[1]

I henhold til denne definisjonen omfatter for eksempel ikke terrorisme alle politiske forbrytelser, selv ikke dem som har døden til følge. Drapet på Israels tidligere statsminister Yitzhak Rabin er for eksempel ikke en terroraksjon i henhold til denne definisjonen, siden hensikten kun var å rydde en enkelt person av veien. Heller ikke mordet på Ahmed Bouchiki, det såkalte Lillehammer-drapet i 1973, dersom man godtar Mossads versjon om at de mistok ham for en bestemt person de ville rydde av veien. Om derimot hensikten var å avskrekke tilhengere av PLO eller andre palestinske frigjøringsbevegelser, vil det i henhold til denne definisjonen være terrorisme.

[rediger] Romarheims definisjon

Anders Romarheim, forsker ved Institutt for Forsvarsstudier definerer terrorisme slik:

	Terrorisme er en ikke-statlig aktørs systematisk bruk av vold og ødeleggelse – eller trusler om dette – mot ikke-stridende med sikte på å skape en tilstand av frykt, få oppmerksomhet om en politisk sak og å påvirke atferden også til andre enn de direkte ofrene for terroraksjonen.
Anders G. Romarheim, Hvor Hender Det: Hva er internasjonal terrorisme?, 25. november 2005 [2]

Ut fra denne definisjonen er ikke organisert kriminalitet, geriljakrig, sabotasje, folkemord, statsterror eller væpnet motstandskamp det man kaller terrorisme. Et problem med definisjonen er at den kan inkludere fenomener som få vil betrakte som terrorisme. Et eksempel er aktivisters herjinger i København 1. til 3. mars 2007 til støtte for det såkalte Ungdomshuset i Jagtvej 69 på Nørrebro. Ettertiden har vist at ødeleggelsene var systematiske og godt planlagte, og flere personer kom til skade. Formålet var politisk, nemlig å bevare et hus som alternativbevegelsen blant ungdom hadde tilhold i i mange år. Med utgangspunkt i Romarheims definisjon må en si at dette er et eksempel på terrorisme.

[rediger] Norges lover

I Lov av 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste (Sikkerhetsloven) §3 punkt 5, blir terrorhandlinger definert som: «Ulovlig bruk av, eller trussel om bruk av, makt eller vold mot personer eller eiendom, i et forsøk på å legge press på landets myndigheter eller befolkning eller samfunnet forøvrig for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål.»^[3]

Dette er en langt videre definisjon. For det første inkluderer denne definisjonen makt eller vold mot eiendom. I henhold til denne definisjonen ville også mordet på Rabin være en terroraksjon, siden det er bruk av makt for å oppnå et politisk mål – nemlig avskaffelsen av regjeringen Rabin.

[rediger] USAs definisjon

Definisjonen CIA følger, basert på US Code Title 22 § 2656f(d), er følgende: «Begrepet ’terrorisme’ betyr overlagt og politisk motivert vold mot ikke-kjempende mål utført av sub-nasjonale grupper eller hemmelige agenter, vanligvis for å påvirke tilskuere.»^[4]

Også denne definisjonen er langt videre enn den akademiske definisjonen. Ulikt den norske innebærer den ikke vold eller makt mot eiendom. På den annen side er ikke målet avgjørende. Selv om det vanligvis dreier seg om å påvirke et publikum er dette ikke definitivt. Dermed kan all vold som har et politisk mål gå under kategorien «terrorisme».

Som det kommer tydelig frem av dette er det ikke noe endelig svar på hva terrorisme er. Det som, videre, regnes som terrorisme fra en synsvinkel kan fremstå som frigjøringskamp fra en annen. Eksempler her kan være den irske kampen for frigjøring fra Storbritannia i kjølvannet av 1. verdenskrig og den palestinske kampen mot Israel. Derfor kan det være vel så nyttig å se terrorisme og terroristhandlinger i den konkrete virkeligheten. Det er likevel slik at i USAs definisjon, og de mange definisjonene som er inspirert av denne, er valget av virkemidler eller metode noe av det mest sentrale: Terrorister velger å true med eller utføre aksjoner som har sivile (ikke-stridende) som mål, enten det dreier seg om kapringer, bombeaksjoner, kidnapping, snikskyting eller hva det måtte være.

[rediger] Ulike former for terrorisme

Den norske forskeren på terrorisme Jan Oskar Engene deler terrorisme inn i fire ulike: statsterrorisme, statslojal terrorisme eller vigilanteterrorisme, revolusjonære terrorregimer og statsutfordrende terrorisme ^[5].

[rediger] Statsterrorisme

Hovedartikkel: Statsterrorisme

Statsterrorisme finner sted når en stat benytter seg av terroristiske virkemidler for å oppnå et mål. Den er statlig og først og fremst av en bevarende karakter. Statsterrorisme kan være både legal og legitim, og kan være rettet både mot egen og andres befolkning. Det finnes imidlertid ingen internasjonale standarder for å vurdere statsterrorisme, men kan sees på som en del av staters brudd på menneskerettighetene. Alle totalitære og autoritære (ikke-demokratiske) stater hviler på undertrykkelse, og en større eller mindre grad av statsterrorisme. De mest brutale diktaturene er følgelig også de som står for hovedtyngden av statsterrorisme.

Klare eksempler på statsterrorisme mot egen befolkning er de syriske myndighetenes neste totale ødeleggelse av byen Hama tidlig på 1990-tallet (i jakten på islamistiske opprørere), med kanskje så mye som 20 000 drepte, og Saddam Husseins såkalte Anfal-kampanje mot kurderne i Nord-Irak med 5 000 døde.

Som et «mildere» eksempel på statsterrorisme mot egen befolkning kan nevnes den tyrkiske statens vilkårlige arrestasjoner av kurdere øst i landet for å forhindre at kurderne organiserer seg mot den strukturelle undertrykkingen de mener seg utsatt for. Noen vil si at israelske aksjoner i okkuperte områder (Vestbredden) kan være en form for statsterrorisme. Et annet eksempel kan være de algeirske myndighetenes aksjoner for å forhindre islamistiske bevegelser fra å ta makten. Statsterrorisme mot annet lands befolkning kan være vilkårlige teppebombinger. Bombingen av Guernica under den spanske borgerkrig er et typisk eksempel. Mange vil også mene at de alliertes bombing av Köln og Dresden under 2. verdenskrig representerte statsterrorisme – uavhengig av om man regner den som legal eller legitim. Statsterrorisme er en form for terrorisme som er lite behandlet i forskningen.

[rediger] Statslojal terrorisme

Statslojal terrorisme er terrorisme som utføres av helt eller delvis uavhengige organisasjoner som støtter opp om staten og den eksisterende orden. De kan eksistere både i samarbeid med og uavhengig av staten, men har det til felles at virksomheten ligger utenfor de grensene lovverket setter. Statslojal terrorisme er dermed ikke-statlig, men bevarende.

Typiske eksempler på statslojal terrorisme, eller vigilanteterrorisme, kan være protestantiske eller lojalitiske terrororganisasjoner i Nord-Irland, som Ulster Volunteer Force, Orange Volunteers og Ulster Freedom Fighters. Disse utfører eller har utført terroraksjoner mot den katolske delen av befolkningen med et mål om å forhindre dem fra å støtte opp om krefter som ønsker å endre den eksisterende orden ved å integrere Nord-Irland i Den Irske Republikken. En del fascistiske grupperinger er, eller regner seg selv å være, statslojale, og er, i den grad de utfører terrorhandlinger, dermed statslojale terrorister.

[rediger] Revolusjonære terrorregimer

I likhet med statsterrorister har revolusjonære terrorregimer statsmakt, men ulikt disse er de orientert i retning av endring. Som sådan kan også revolusjonære terrorregimer utøve både legal og legitim terror, både mot egen og mot andre lands befolkning.

Et typisk eksempel på et revolusjonært terrorregime kan være Taliban i Afghanistan. Det hadde et mål som innebar store samfunnsendringer og benyttet seg av terroristiske midler for å oppnå dette. Elementer av et revolusjonært terrorregime var helt klart også til stede i flere av de såkalt kommunistiske statene, som Sovjetunionen og Kina. Det revolusjonære Frankrike før Napoleon var også sterkt preget av bruken av terror for å fremme de republikanske målene.

[rediger] Statsutfordrende terrorisme

Statsutfordrende terrorisme er den formen for terrorisme som får størst dekning. Den er ikke-statlig, og den har endring som mål. Statsutfordrende terrorister utøver terrorisme først og fremst i sitt eget land, men de er også kjent for å gå over landegrenser. Det er dette som ofte omtales som internasjonal terrorisme.

Typiske eksempler på statsutfordrende terroristorganisasjoner i dag er ETA i spansk Baskerland, Hamas i Israel/Palestina og Ku Klux Klan i USA. Før de la ned våpnene var også IRA en typisk terroristorganisasjon. Brorparten av terroristorganisasjonene som er opplistet i USA og EUs terroristlister tilhører denne kategorien. Det er også denne kategorien som typisk også av mange vurderes som frigjøringsbevegelser. Det er imidlertid ingenting som forhindrer en frigjøringsbevegelse fra å opptre terroristisk.

[rediger] Terrorisme i dag

Selv om det ikke er noe som tyder på at terrorisme er mer vanlig i dag enn tidligere. Forskjellen er at det de senere årene har funnet sted terrorangrep som har tatt livet av flere enn tidligere. I USAs vokabular er for eksempel alle væpnede irakiske motstandsbevegelser regnet som terrorister. I henhold til Schmid og Jongmans kriterier vil det imidlertid bare være terrorisme dersom de benytter seg av terroristiske metoder, men ikke når de angriper amerikanske eller irakiske militære styrker.

[rediger] Statsterrorisme

Et eksempel på statsterrorisme i dag, er den russiskledete krigen i Tsjetsjenia, der det har vært dokumentérbare massakrer mot sivile. Undertrykkelsen og forfølgelsen av opposisjonelle i mange arabiske land og i Iran, har helt klart karakter av å være en form for statsterrorisme.

[rediger] Statslojal terrorisme

Statslojale terroristorganisasjoner er i dag ikke like aktive som det var tidligere. De paramilitære styrkene som kjemper mot de revolusjonære bevegelsene i Colombia kan imidlertid stå som ett eksempel. I den grad de lojalistiske styrkene i Nord-Irland ikke har lagt ned våpnene er de også eksempler på statslojale terroristorganisasjoner i dag.

[rediger] Revolusjonære terrorregimer

Heller ikke revolusjonære terrorregimer er like fremtredende i dag som tidligere. Dette har selvsagt sammenheng med at det i dag ikke er like mange revolusjonære regimer som tidligere. Det er imidlertid trekk av dette i land som Zimbabwe og Eritrea. Også myndighetene i Venezuela har blitt anklaget for dette, men internasjonale observatører har avvist dette.

[rediger] Statsutfordrende terrorisme

Statsutfordrende terrorisme er, ved siden av statsterrorismen, den mest fremtredende formen for terrorisme i dag. Al Qaida er det mest omtalte eksemplet. Det er imidlertid heller ikke mange år siden Røde Arme Fraksjon og De røde brigader utførte sine siste terroristhandlinger. Utbrytergrupper av IRA er også til stede i dag. Videre regnes organisasjoner som New People’s Army på Filippinene og Comunist Party of Nepal (maoist) som terroristorganisasjoner, men disse regnes, i likhet med organisasjoner som Hamas og Islamsk Jihad, ofte vel så mye som frigjøringsbevegelser, avhengig av synsvinkel. Det det imidlertid ikke er tvil om, er at de bevelgelsene som er nevnt benytter terror som virkemidler i sin politiske kamp, det vil si slike ting som selvmordsangrep mot (det de fleste vil oppfatte som) uskyldige sivile. Det kan være betydelig forskjell på valg av virkemidler mellom terrororganisasjoner og geriljagrupper, men begge gruppene vil gjerne fremstille seg selv som frigjøringsbevegelser.

[rediger] EUs og USAs lister over terroristorganisasjoner

Det finnes ingen endelig liste over hva som er terroristorganisasjoner. De to mest retningsgivende er imidlertid EU og USA sine lister. Følgende organisasjoner står p.t. på disse. I oversikten er organisasjoner som kun finnes på en av listene særskilt nevnt, de andre finnes på begge listene. Flere av organisasjonene som står på EUs liste har også tidligere stått på USAs liste, men regnes i dag ikke som sterke nok til å kunne kalles aktive terroristorganisasjoner. Norge fulgte tidligere EUs liste, men 4. januar 2006 ga utenriksminister Jonas Gahr Støre beskjed om at Norge i fremtiden utelukkende vil forholde seg til vedtak fra FN, som kun regner Al-Qaida og tilstøtende organisasjoner for å være terroristorganisasjoner.

Kurdiske Mulla Krekar, bosatt i Norge, hadde i desember 2006 den tvilsomme ære å toppe USAs terrorliste, og Krekar hadde samtidig plass på FNs tilsvarende liste.

• 17 November (Hellas)
• Abu Nidal Organization (ANO) (Midtøsten)
• Abu Sayyaf Group (ASG) (Filippinene)) (kun USA)
• Al-Aqsa Martyrs Brigade (Israel/Palestina)
• Al-Gama’a al-Islamiyya (Egypt)
• Al-Jihad (AJ) (Egypt)
• Al-Qaida (Internasjonal)
• Ansar Al-Islam (AI) (Irak/Kurdistan) (kun USA)
• Armed Islamic Group (Algerie) (kun USA)
• Asbat al-Ansar (Libanon) (kun USA)
• Aum Shinrikyo (Aum) (Japan)
• Babbar Khalsa (India) (kun EU)
• Brigata XX Luglio (Italia (kun EU)
• Brigate Rosse (Italia) (kun EU)
• Cellula Contro Capitale, Carcere i suoi Carcerieri e le sue Celle (CCCCC) (Italia) (kun EU)
• Communist Party of Philippines/New People's Army (CPP/NPA) (Filippinene)
• Continuity Irish Republican Army (CIRA) (Nord-Irland)
• Cooperativa Artigiana Fuoco e Affini (CAFA) (Italia) (kun EU)
• Gama'a al-Islamiyya (Egypt) (kun USA)
• Ejército de Liberación Nacional (EZLN) (Mexico) (kun EU)
• Epanastatikos Laikos Agonas (ELA) (Hellas) (kun EU)
• Epanastatiki Pirines (EP) (Hellas) (kun EU)
• Basque Fatherland and Liberty (ETA) (Spania/Baskerland)
• Federazione Anarchica Informale (FAI) (Italia) (kun EU)
• Folkefronten for Palestinas frigjøring (PFLP) (Israel/Palestina)
• Folkets Mujahedin (MEK) (Iran)
• Great Islamic Eastern Warriors Front) (IBDA-C) (Tyrkia) (kun EU)
• Grupos de Resistencia Antifascista Primero de Octubre (GRAPO) (Spania) (kun EU)
• HAMAS (Israel/Palestina)
• Harakat ul-Mujahidin (HUM) (Pakistan/India)
• Hizbollah (Libanon) (kun USA)
• Holy Land Foundation for Relief and Development (USA) / (Israel) / (Palestina)
• International Sikh Youth Federation (India)
• Islamic Movement of Uzbekistan (IMU) (Usbekistan) (kun USA)
• Islamsk Jihad (PIJ) (Israel/Palestina)
• Jaish-e-Mohammed (JEM) (Pakistan/India) (kun USA)
• Jemaah Islamiya Organization (JI) (Sørøst-Asia) (kun USA)
• Kadek (Tyrkia)
• Kahane Chai (Kach) (Israel)
• Khalistan Commando Force (India) (kun EU)
• Kongra-Gel (KGK) (Tyrkia/Kurdistan)
• Lashkar-e-Tayyiba (LT) (Pakistan/India)
• Lashkar i Jhangvi (LJ) (Pakistan/India) (kun USA)
• Libyan Islamic Fighting Group (LIFG) (Libya) (kun USA)
• Loyalist Volunteer Force (LVF) (Nord-Irland)
• National Liberation Army (ELN) (Colombia) (kun USA)
• Nuclei Armati per il Comunismo (NAC) (Italia) (kun EU)
• Nuclei Territoriali Antimperialisti (NTA) (Italia) (kun EU)
• Nuclei di Iniziativa Proletaria (NIP) (Italia) (kun EU)
• Nucleo di Iniziativa Proletaria Rivoluzionaria (NIPR) (Italia) (kun EU)
• Orange Volunteers (OV) (Nord-Irland) (kun EU)
• Palestine Liberation Front (PLF) (Israel/Palestina)
• Partiya Karkeren Kurdistan PKK (Tyrkia)
• Popular Front for the Liberation of Palestine - General Command (PFLP-GC) (Israel/Palestina)
• Real IRA (RIRA) (Nord-Irland)
• Red Hand Defenders (RHD) (Nord-Irland)
• Revolutionary Armed Forces of Colombia (FARC) (Colombia)
• Revolutionary Nuclei (Hellas)
• Revolutionary People's Liberation Party/Front (DHKP/C) (Tyrkia)
• Salafist Group for Call and Combat (GSPC) (Algerie) (kun USA)
• Sendero Luminoso (SL) (Peru)
• Solidarietá Internazionale (SI) (Italia)
• Stichting Al Aqsa (Nederland)
• Tamiltigrene (LTTE) (Sri Lanka)
• Tanzim Qa’idat al-Jihad fi Bilad al-Rafidayn (QJBR) (Irak) (kun USA)
• Ulster Defence Association/Ulster Freedom Fighters (UDA/UFF) (Nord-Irland) (kun EU)
• United Self-Defense Forces/Group of Colombia (AUC) (Colombia)
• YATIM Kinderhilfe (Tyskland / Palestina) (kun EU)

[rediger] Terrorisme i Norge

Norge har opplevd uvanlig lite terrorisme. Det var for eksempel ett av få land der venstreterroristiske grupperinger ikke slo rot på 1970-tallet med unntak av i små, ubetydelige miljøer som kan ha lekt med tanken om terroristiske virkemidler. Lars Gule ble eksempelvis arrestert i Libanon i 1977 for å ha vært med på å planlegge, sammen med DFLP, det som kunne ha blitt en terroraksjon i Israel. På tross av mange venstregruppers store aktivitet i solidaritetsarbeidet for mange frigjøringsgrupper som også benyttet terroristiske virkemidler, er det ikke rapportert om andre nordmenn som har vært involvert i slike aksjoner. Erling Folkvord har i sin bok om AKP(m-l)s historie avslørt at representanter for Røde Armé Fraksjon oppsøkte AKP med ønske om samarbeid, noe som imidlertid ble kontant avvist av AKP.

De senere årene er det stort sett enkelte nynazistiske grupperinger og individer som har benyttet seg av slike metoder. I 1977 ble Oktober bokhandelen i Tromsø sprengt av en høyreekstremist. Petter Kristian Kyvik kastet i 1979 en bombe mot Faglig 1. mai fronts 1. mai-tog i Oslo. Nazister har også senere forsøkt å kaste en bombe mot Blitzhuset og ved flere tilfeller fysisk angrepet mer eller prominente antirasister og venstreaktivister. 14. juni 1985 ble Ahmaddyya-muslimenes Nor-moské på Frogner i Oslo sprengt med dynamitt. En kvinne på 38 år fikk sjokk- og røykskader under terrorattentatet, som ble utført av Nasjonalt Folkeparti.

Mossad-drapet i Lillehammer, der israelsk etterretning henrettet den marokkanske kelneren Ahmed Bouchiki i 1973, regnes som det første kontraterrorangrepet med dødelig utfall på norsk jord i nyere tid. ^[6] Sett ut fra Engenes inndeling kan dette imidlertid også karrakteriseres som statsterrorisme.

Drapsforsøket på Aschehoug-sjef William Nygaard i 1993 – som følge av forlagets utgivelse av og forsvar for Salman Rushdies kontroversielle roman Sataniske vers – kan også regnes som terrorisme. En islamistisk fatwa ble utstedt mot forfatteren og alle oversettere og forleggere som bisto i å spre boken.

Heller ikke historisk har terrorisme vært utbredt i Norge. Terrorisme som virkemiddel ser ut til å ha blitt mest benyttet av de tyske okkupantene og Quisling-regimet, for eksempel da Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm ble henrettet for å stoppe den pågående melkestreiken, men også i en rekke andre tilfelle ble det tatt – og henrettet – gisler for å true nordmenn til å avstå fra videre motstand mot okkupasjonen.

Lund-kommisjonens rapport viser også at det har blitt begått overgrep mot kommunister og andre venstreorienterte i Norge, også fra myndighetenes side, noe som i henhold til Engenes klassifisering kan falle inn under kategorien statsterrorisme i den grad det ble brukt ulovlige midler for å avskrekke.

De siste årene er det først og fremst rettssakene mot Mullah Krekar, som tidligere ledet terroristorganisasjonen Ansar al-Islam, som har satt terrorisme på kartet i Norge. PSTs sikkerhetsvurderinger i forhold til terrortrusler mot Norge relaterer seg i dag i hovedsak til truslene fra islamistiske grupper (islamistisk terrorisme).

[rediger] Referanser

1. ^ A.P. Schmid og A.J. Jongman (red.), Political Terrorism: A New Guide to Actors, Authors, Concepts, Data Bases, Theories and Literature, Royal Netherlands Academy of Arts and Sciences, 1988, s. 28. [1]
2. ^ http://www.nupi.no/IPS/filestore/hhd11_0506h.pdf
3. ^ http://www.lovdata.no/all/nl-19980320-010.html
4. ^ https://www.cia.gov/terrorism/faqs.html, US Code Title 22 § 2656f
5. ^ Jan Oskar Engene, Europeisk Terrorisme - vold stat og legitimitet, TANO 1994, s. 42. [2]
6. ^ Bouchikhi-saken

[rediger] Videoer

• Former Israeli PM Benjamin Netanyahu on the definition of terror (BBC) (5 min)
• Terrorstorm (Infowars.com) (1t 52min)