Static Wikipedia February 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Web Analytics
Cookie Policy Terms and Conditions Robert Hutchings Goddard - Wikipedia

Robert Hutchings Goddard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Robert Hutchings Goddard
Robert Hutchings Goddard

Robert Hutchings Goddard (født 5. oktober 1882, død 10. august 1945) var en amerikansk pioner innenfor moderne raketteknologi. Arbeidet hans var revolusjonerende, men det ble latterliggjort i sin tid. Han opplevde lite anerkjennelse mens han levde, men har siden blitt kjent som en av de største romfartspionerene i moderne tid.

Innhold

[rediger] Tidlig liv

Goddard ble født i Worcester County i Massachusetts, og ble interessert i romfart da han som 16-åring leste Herbert George Wells science fiction klassiker, Klodenes kamp. Han ble fast bestemt på å studere raketter etter at han 19. oktober 1899 klatret i et tre og tenkte «how wonderful it would be to make some device which had even the possibility of ascending to Mars, and how it would look on a small scale, if sent up from the meadow at my feet» [1]. Han feiret denne dagen i resten av sitt liv grunnet dette.

[rediger] Utdanning og tidlig arbeid

Etter å ha oppnådd en bachelorgrad ved Worcester Polytechnic Institute i 1908, fortsatte han studiene ved Clark University, hvor han tok mastergrad i 1910 og doktorgrad i 1911. I 1914 jobbet han med å lage rakettmotorer med støtte fra Smithsonian Institution. Allerede i 1919 skrev han om mulighetene om en tur til Månen.

RADIORØR

I tiårene omkring 1900 var radioteknikk et felt hvor det kom flere banebrytende nyvinninger. I 1911, mens han arbeidet ved Clark University i Worcester, Mass., utforsket Goddard virkningen av radiobølger på elektriske isolatorer. For å skaffe radiobølger med mer effekt oppfant han et lufttomt rør som fungerte som et katodestrålerør. Dette var første gang et lufttomt rør ble brukt til forsterking. Dette var derfor begynnelsen til en ny tidsalder med aktive elektroniske komponenter med radiorør, TV og radar skjermer, og deretter transistorer og integrerte kretser.


16. mars 1926 ble verdens første rakett med flytende drivstoff skutt opp under Goddards ledelse i Auburn i Massachusetts. Raketten, som fikk navnet «Neil», var på størrelse med en menneskearm. Den gikk 12,5 meter opp i luften med en flytid på 2,5 sekunder, før den havnet i en kålåker. Dette var et viktig bevis for at raketter med flytende drivstoff var mulig.

Forskningen rettet seg ikke bare mot romraketter, han demonstrerte en prototype av en Bazooka på et skytefelt 2 dager før første verdenskrig sluttet. En annen forsker fortsatte arbeidet som resulterte i våpnet som ble brukt i andre verdenskrig.

[rediger] Kritikk fra media

Robert Goddard, i New England vintervær 16. mars, 1926 med verdens første rakett med flytende drivstoff.
Robert Goddard, i New England vintervær 16. mars, 1926 med verdens første rakett med flytende drivstoff.

Goddard var skeptisk til andre forskere og media etter kritikk fra dem som mente det ikke var mulig å dra til månen med en rakett. Etter et forsøk i 1929 hadde en lokalavis en overskrift om at måneraketten hans bommet med 384,402,5 km (Månen er 384,403 km fra Jorden).


12. januar 1920 hadde The New York Times en kritisk artikkel om en pressemelding Goddard hadde sendt. I pressemeldingen mente han at flertrinnsraketter ville kunne nå Månen.

Neste dag kom en usignert lederartikkel hvor avisen satte spørsmålstegn ved om raketten ville fungere og om instrumentene noen gang ville komme tilbake, og at dette brøt mot naturlovene. Etter oppskytningen av Apollo 11 nesten 50 år senere skrev The Times en korrigering i avisen.

[rediger] Roswell i New Mexico

Senere flyttet Goddard til Roswell i New Mexico (før byen ble kjent for UFO-er), hvor han jobbet alene i mange år. Han viste sitt arbeide for den amerikanske hæren, men de viste liten interesse.

Nazi-Tyskland viste større interesse for arbeidet hans, og Wernher von Braun baserte seg i stor grad på hans arbeid under byggingen av V2-raketten under andre verdenskrig. Før utbruddet av krigen tok tyske forskere noen ganger direkte kontakt med Goddard med tekniske spørsmål om rakettene.

Under andre verdenskrig ble Goddard utsatt for spionasje fra den tyske etterretningstjenesten Abwehr.

Robert Goddard ble hedret med ett frimerke i USA
Robert Goddard ble hedret med ett frimerke i USA

Etter avslaget fra hæren om å utvikle raketter gikk Goddard over til marinen hvor han i utviklet eksperimentelle fly, mot slutten av krigen fikk han se V-2 raketteren hvor han gjenkjente flere av delene. Goddard utviklet aldri noen nye typer raketter.

Da amerikanske etterretningsoffiserer like etter krigen forhørte tyske rakettforskere, fant de ut at Robert Goddard var foregangsmannen for tysk rakettutvikling, selvom han var relativt ukjent i USA på den tiden. Dette har en parallell til da japansk etterretning hadde fått fatt i notater fra en engelsk radartekniker som skrev om Yagi-antenner. Japansk etterretning oppdaget ikke at Yagi var et japansk etternavn i denne sammenhengen. Under forhør fortalte radarteknikeren at antennen var oppfunnet av en japansk professor.

Commons
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til

Goddard døde 10. august 1945 i sitt hjem i Baltimore, Maryland, dagen etter en atombombe utslettet store deler av Nagasaki, Japan.

[rediger] Se også

Liste over oppfinnere

Static Wikipedia 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2007 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2006 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu