Sør-Korea
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
대한 민국 Daehan Minguk (Republikken Korea) Sør-Korea |
|
Flagg | Riksvåpen |
Nasjonalt motto: 널리 인간 세계를 이롭게 하라 (Gi alt folk fordeler) |
|
Offisielle språk: | Koreansk |
Hovedstad: | Seoul |
Styreform:
President:
Statsminister: |
Republikk Roh Moo-hyun Han Myung-sook |
Areal: Totalt Herav vann |
Rangert som nr. 106 99 392 km² 0,3 % |
Befolkning: Totalt (2005) Tetthet |
Rangert som nr. 24 Ca 48 6 millioner 489/km² |
HDI: | 0,901 (rangert som nr. 28) |
Uavhengighet fra: Dato |
Japan 15. august 1945 |
Valuta: | won |
Tidssone: | UTC +9 |
Nasjonaldag: | 15. august |
Nasjonalsang: | Aegukga |
Toppnivådomene: | .kr |
Kart over Sør-Korea: |
Sør-Korea (eller offisielt Republikken Korea (koreansk; revidert romanisering: Daehan Minguk; hangul: 대한민국; hanja: 大韓民國)) er et land som ligger på den sørlige halvdelen av den koreanske halvøy i det østlige Asia. Sør-Korea grenser mot Nord-Korea i nord. Sørkoreanere referer til Korea med kortformen Hanguk («Han-nasjonen», 한국 og til Sør-Korea som Namhan («Sør-Han», 남한), se Korea på koreansk.
Innhold |
[rediger] Historie
- Se også Koreas historie og Sør-Koreas historie
Mot slutten av andre verdenskrig ble den koreanske nasjonen som siden 1910 var japansk koloni, delt mellom de to seiersmaktene USA og Sovjetunionen, henholdsvis sør og nord for en delelinje som gikk langs den 38. breddegrad. Forsøk i regi av Forente Nasjoner om å gjenforene Korea i tråd med en avtale inngått av de allierte i Kairo i 1943 lyktes ikke og høsten 1948 ble først republikken Sør-Korea proklamert, etterfulgt av proklamasjonen av folkerepublikken Nord-Korea.
I juni 1950 brøt Koreakrigen ut. FN, men særlig USA støttet den sørkoreanske regjeringen, mens det kommunistiske Nord-Korea fikk støtte fra det nyetablerte Kina og Sovjetunionen. De direkte kamphandlingene var over i løpet av ett år, men i ytterligere to år var krigen en skyttergravskrig, som til slutt endte med en våpenhvileavtale som ble signert i juli 1953. Dermed var den koreanske delingen et faktum og de to koreanske nasjonene ble delt av en demilitarisert sone som lå svært nær den opprinnelige delelinjen.
Syngman Rhee sitt autoritært regime var upopulært og etter krigen økte motstanden mot hans styre og det ble styrtet etter et studentopprør. Landet opplevde en kort periode med demokratisk styre i 1960. Etter en kortvarig fred tok general Park Chung-hee makten i et kupp som førte til at landet i stor grad ble styrt som et diktatur de neste 18 årene. Tross det opplevde nasjonen en sterk økonomisk vekst i denne perioden, med Japan som forbilde. Park ble drept i et attentat i 1979 og en annen general, Chun Doo-hwan, tok makten i et nytt kupp. Store studentdemonstrasjoner i 1980 førte til at militære styrker reagerte i det som senere er kalt for Gwangju-massakren. Etter det kunne ikke militærstyret fortsette og demokratiske reformer ble satt i gang og utviklet under de tre presidentene Roh Tae-woo, Kim Young-sam og Kim Dae-jung.
Den økonomiske veksten landet hadde opplevd førte til at Sør-Korea ble en av verdens største økonomier på 1990-tallet og landet ble medlem av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Asiakrisen i 1998 rammet landet hard en periode. Sør-Korea fremstår i dag som en moderne demokrati, og med mindre mangler, men er et av Asias mest velstående og teknologisk avanserte land.
Et stadig tilbakevenende spørsmål er det som omhandler gjenforeningen med Nord-Korea. Våpenhvileavtalen fra 1953 gjelder fortsatt og ingen fredsavtale etablert. Et høydepunkt var toppmøtet i den nordkoreanske hovedstaden Pyongyang i 2000 der Kim Dae-jung og Kim Jong-il møttes til politiske samtaler, som et resultat av den sørkoreanske solskinnspolitikken. Møtet førte til en oppmykning av forholdet mellom de to nasjonene og økt kontakt.
[rediger] Dagligliv
- Arbeidsuken er på 40 timer for faste medarbeidere i bedrifter med minst 300 ansatte, disse har fri annenhver lørdag
- Rundt 60 % av alle arbeidstakere har fremdeles en seks-dagers arbeidsuke på minst 48 timer
- Gjennomsnittslønn: i maskinindustrien 1860 $, i kjemiindustrien: 2640 $
- Minstelønn: 450 $
[rediger] Noen tall
- BNP per innbygger: 20,935 $
- Økonomisk vekst: 4 %
- Inflasjon: 2.7 %
- Arbeidsløshet: 3,7 %
[rediger] Se også
Afghanistan | Armenia | Aserbajdsjan | Bahrain | Bangladesh | Bhutan | Brunei | De forente arabiske emirater | Filippinene | Folkerepublikken Kina | Georgia | India | Indonesia | Irak | Iran | Israel | Japan | Jemen | Jordan | Kambodsja | Kasakhstan | Kirgisistan | Kuwait | Kypros | Laos | Libanon | Malaysia | Maldivene | Mongolia | Myanmar | Nepal | Nord-Korea | Oman | Pakistan | Qatar | Russland | Saudi-Arabia | Singapore | Sri Lanka | Syria | Sør-Korea | Tadsjikistan | Republikken Kina (på Taiwan) | Thailand | Turkmenistan | Tyrkia | Usbekistan | Vietnam | Øst-Timor