Tønsberg
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Koordinater: 59°16′13″ N 010°24′35″ Ø
| Tønsberg | |
 |
 |
| Basisdata | |
| Fylke: | Vestfold |
| Adm.senter: | Tønsberg |
| Areal: | 106 km² |
| Befolkning: | 37 493 (2007) |
| Målform: | Bokmål |
| Internettside: | Internettside |
| Politikk | |
| Ordfører: | Per Arne Olsen (FrP) (2004) |
Tønsberg er navnet på en kommune og en by i Vestfold. Kommunen grenser i vest mot Stokke, i nord-vest mot Re, i nord mot Horten, i øst mot Oslofjorden, og i sør mot Nøtterøy. Kommunegrensene ble utvidet i 1988 da Sem kommune ble en del av Tønsberg. Selve bysenteret ligger rett nord for Nøtterøy, på halvøya mellom Byfjorden eller Tønsbergfjorden i vest og fjordbassenget Træla i øst. Tønsberg omfatter også en stripe på Nøtterøy-sida av Kanalen. Tønsberg er en av landets mest populære feriebyer sommerstid. Det fine milde klimaet bidrar til at folk strømmer til Tønsbergdistriktet fra juni til august. Byen har også et kulturelt mangfold hele sommeren, da kjente artister og skuespillere gjerne besøker byen med sine show. Tønsberg brygge er verd et besøk på sommeren, her syder det av liv hele døgnet.
Innhold |
[rediger] Naturforhold
Fjellgrunnen i Tønsberg kommune er hovedsakelig Tønsbergitt og rombeporfyr. Tønsbergitt er en rød variant av Larvikitt, og brytes som denne til bygningsstein, men ikke i samme volum. Slottsfjellet, byens markante landemerke, består av Tønsbergitt. Men for en stor del er fjellgrunnen i Tønsberg kommune skjult av løsmasser. Høyeste punkt i kommunen er Undrumsåsen på 145 m.o.h.
Store deler av kommunens areal er gammel havbunn, som består av leire. Men i Tønsberg er morenejord er vel så viktig. Det store raet går gjennom nordlige del av kommunen i stasjonsbyene Sem og Barkåker. Elva Aulielva, Vestfolds nest største elv, renner ut i Semskilen og Byfjorden.
Innen Tønsberg kommune er det store arealer verneverdige våtmarker som er viktige for fuglelivet, ikke minst som mellomlandingssted for trekkfugler. Prestrødkilen ligger øst for byen og Ilene ligger vest, begge er vernet som naturreservater. Enda et stort vernet område hører til Tønsberg, nemlig Ormø-Færder landskapsvernområde som ligger ut mot Oslofjorden og strekker seg inn i nabokommunene Nøtterøy og Tjøme.
Det er også ved en anledning observert delfin i byens havnområde. Også ulv har blitt sett i sentrale bystrøk.
[rediger] Næringsliv
Byen Tønsberg er i dag først og fremst den viktigste handelsbyen i fylket mange private og offentlige servicefunksjoner. Midt i byen ligger Farmandstredet, byens store handelssenter med et stort antall butikker under samme tak, strategisk plassert sammen med byens busstasjon. Byen har også et omfattende uteliv, med restauranter og barer samlet ved Sjøbodkvartalet nederst mot kaia. Strøket i Tønsberg går fra Sjøbodkvartalet, forbi Torvet senter, over Tønsberg Torv, opp Torvgaten til Farmandstredet.
Tønsberg baserte lenge sitt næringsliv på hvalfangst og skipsfart og verkstedindustri tilknyttet virksomheten på sjøen. Etter at de tradisjonsrike skipsverftene ved Kaldnes Mek. Verksted og Jarlsø, og blant annet Tønsberg reperbane, ble nedlagt, er imidlertid industrivirksomheten ikke like omfattende som tidligere. På Kaldnes har Grenland Group stor verkstedhall og leverer utstyr til oljevirksomheten.
Men også i Sem var det industrivirksomhet langt tilbake, blant annet på Vallø. Her var landets mest kjente saltverk, og her bygde Esso Norges første oljeraffineri som ble bombet av allierte fly noen dager før det ble fred i 1945. Ute ved Oslofjorden, ikke langt unna Vallø, ligger Esso Norges oljeraffineri på Slagentangen med mange ansatte og stor omsetning. Oljeraffineriet på Slagenstangen som ble anlagt rundt 1960.
Det er betydelig næringsmiddelindustri i Tønsberg, blant annet Gildes slakteri på Sem og det store meieriet samme sted.
Det er få bønder i kommunen, men jordbruket er likevel av en viss størrelse. Store arealer omkring Tønsberg brukes til grønnsakproduksjon. Gro fabrikker i Tønsberg konserverer noen av disse grønnsakene.
Tønsberg by er administrasjonssentrum i Vestfold med blant annet Statens Park, Sykehuset i Vestfold og flere skoler.
Kommunen er en del av et press- og vekstområde i regionen og har derfor også betydelig anlegg- og byggevirksomhet.
[rediger] Innbyggere og tettsteder
Tettstedet Tønsberg hadde 45 447 innbyggere i 01.01.2006. Av disse bodde 29 629 i kommunen og 15 818 i Nøtterøy kommune. Tettstedet er dermed landets tiende største.
Av andre tettsteder i kommunen kan nevnes Barkåker nord for byen med 1 252 innbyggere, den gamle stasjonsbyen Sem i vest med 1 981 innbyggere og tettstedet Eik like nord for byen. Åsgårdstrand ligger på grensa til Horten kommune og Vear på grensa til Stokke. Her tilhører få av befolkninga Tønsberg kommune.
Det er ellers nyere boligområder blant annet på Husøy, Ringshaug, Basbergrønningen, Hogsnes eller Bjellandområdet, Kongsåsen, Olssrød og Robergrønningen. Tolvsrød er et handelssentrum for østlige deler av kommunen.
Tønsberg har de siste åra hatt en folkevekst på over ni prosent.
[rediger] Historie
I følge Snorre ble byen grunnlagt før slaget i Hafrsfjord. Om dette var korrekt skulle Tønsberg være Norges eldste by, grunnlagt før 871. Byen feiret sitt 1000-års jubileum i 1871, og mange har hatt tiltro til Snorres tidfesting, bl.a. fordi man ikke har så mange alternative skriftlige kilder. Det nøyaktige årstallet 871 er basert på utregninger fra en av våre historikere midt på 1800-tallet. I dag er den vanlige oppfatningen at slaget foregikk nærmere år 900. Men fra 1970-tallet er det utført flere arkeologiske utgravinger i byens eldre deler, og det er ikke funnet noe som kan bekrefte Snorres utsagn om at Tønsberg er så gammel. De eldste deler av byen Tønsberg er trolig vesentlig yngre enn 871. Kanskje Snorre mente at Kaupang og Tønsberg var en og samme by; byen ved Vikskilen ble ganske enkelt flyttet, og det var stadig den samme byen. Men dette er nok heller ikke riktig, trolig er det nærmere 200 år fra Kaupang ble fraflyttet til Tønsberg fikk urban karakter. Historisk kildekritikk mot Snorre er nødvendig, han skrev sin historie flere hundre år etter slaget i Hafrsfjord. Kan hende er det nå på tide å revidere Tønsbergs (offisielle) byhistorie på dette punktet? (Oslo har revidert sin grunnleggelse på grunnlag av arkeologiske utgravinger), men Oslo kan på grunnlag av arkeologiske funn trekke sin historie lenger bakover i tid. Det har vært antydet at ca. år 1100 kan være korrekt årstall for grunnleggelsen av byen Tønsberg.
Det gamle tingstedet Haugar ligger midt i Tønsberg by.
Den politiske grupperingen som kalles baglerne hadde sitt hovedsete i Tønsberg. I år 1207 foregikk et ublodig slag ved Slottsfjellet i Tønsberg da birkebeinerne omringet fjellet og utsultet baglerne som hadde tatt tilflukt der (se artikkelen slaget om Tønsberg 1207).
Tønsberg var gjennom hele middelalderen et politisk maktsenter i landet, flere konger residerte på festningen Tunsberghus som var blitt sterkt utbygget under Magnus Lagabøte i siste halvdel av 1200-tallet. Byen var også et geistlig senter med åtte kirker innenfor bygrensen. I 1277 ble Sættargjerden undertegnet i Tønsberg, dette var et forlik mellom kongemakten og kirken. Olavsklosteret var trolig et høykirkelig maktsenter på denne tiden. Eiendommene fra dette klosteret ble seinere grunnlaget for Jarlsberg hovedgård. Oppe ved Haugar lå Gråbrødreklosteret.
Tunsberghus var sete for Tønsberg len inntil festningen ble inntatt av svenske soldater og brent ned til grunnen i 1503. Byen fortsatte likevel å være lensete for Tønsberg len, som på begynnelsen av 1600-tallet ble oppgradert til slotts- eller hovedlen. Mesteparten av Tønsberg ble jevnet med jorden under den store bybrannen i 1536 og byen lå nede i over hundre år.
Tønsberg tok seg opp igjen ved 1700-tallet og ble et viktig senter for norsk sjøfart og hvalfangst. De to siste middelaldrerkirkene som hadde overlevd bybrannen, Lavranskirken (St.Laurentii kirke) og Mariakirken (Vor Frue Kirke), ble revet i henholdsvis 1811-1814 og 1866. Den nåværende domkirken, Tønsberg domkirke, ble bygget i 1858 på gamle Lavranskirkens plass.
Osebergskipet ble funnet på gården Oseberg i Slagendalen, den gang i Sem kommune, i 1904. Skipet et nå utstilt i Vikingskipshuset i Oslo.
Tønsberg kommune ble i 1988 slått sammen med Sem kommune og mangedoblet sitt kommuneareal og nesten tredoblet kommunens befolkning, som før sammenslåingen var henholdsvis 8 896 og 21 948 innbyggere.
Tønsberg ble i 1948 bispesete for det nye Tunsberg bispedømme, da Buskerud og Vestfold ble skilt fra Oslo bispedømme.
[rediger] Kulturminner
Det er mange fornminner i Tønsberg kommune. Arkeologiske funn fra jernalderen er det bl.a. på Gulli med omfattende utgravinger i forbindelse med utbygging av E18. Funnene omtales som omfattende og interessante. Bl.a. er det funnet spor etter en båt som må ha liknet færingen fra Gokstadhaugen. Osebergskipet er det største arkeologiske funn som er gjort innen dagens kommunegrense. Mange i Tønsberg mener at skipet bør tilbake til hjembyen hvis det skal flyttes fra Vikingskipshuset i Oslo. Oseberghaugen er restaurert slik den så ut før utgravingene og er tilrettelagt for publikumsbesøk.
Midt i Tønsberg by ligger tingstedet Haugar. Der er minnestøtte på tingstedet, og like ved ligger en gravhaug.
Farmannshaugen nord for Tønsberg sentrum er en annen stor gravhaug fra jernalderen. Storgården nær ved het Sem som betyr Sjøheim, og ble senere Jarlsberg hovedgård. Sem kirke er en steinkirke fra middelalderen, og skal være den eldste bygning innen Tønsberg kommune.
Tønsberg by har ikke bevart noen bygninger fra middelalderen, men mange ruiner er gravd fram. Ruinene av Nordens største rundkirke kan studeres i en bakgård ved Storgaten, og restene etter det tilhørende Olavsklosteret kan sees inne i Tønsberg bibliotek. Ruinene etter Tunsberghus på Slottsfjellet er et av byens viktigste kulturminner. Et kulturminne med særpreg fra denne eldste tid i byens historie er den middelalderske byplan. Gatenettet i de eldste deler av Tønsberg domineres av tre gater parallelt med strandlinja, Storgaten i midten og Øvre- og Nedre Langgate. Disse gatene er rette, men med uregelmessigheter. Ved Nedre Langgate lå i middelalderen brygger og sjøboder. På tvers av disse går smalere gater. Sentralt plassert lå Torvet med Mariakirken. Denne gatestrukturen gjenfinnes også i andre norske middelalderbyer, blant annet Bergen.
Tønsbergs har bevart store deler av det gamle bysenteret med trebebyggelse fra 1800-tallet. Byens eldste hus ligger i Nordbyen.
Havna var sentrum for det meste som foregikk i sjøfartsbyen Tønsberg, den gang da sjøen var viktigste transportvei. Det var til Tønsberg havn de kom rutebåtene fra Nøtterøy og Tjøme, og fra hovedstaden. Mot havna lå det i 1840-åra 29 sjøboder, noen få er bevart til i dag. Sjøbodkvartalene mellom kaiene og Nedre Langgate rommer mange historiske bygninger, bl.a. Foynegården, som er den eldste eksisterende typiske kjøpmannsgård fra byen Tønsberg.
Jarlsberg hovedgård er av de viktige kulturminner i Tønsberg kommune.
[rediger] Historiske innbyggertall
- 1769: 1281
- 1801: 1543
- 1845: 2245
- 1900: 8611
- 1920: 13000
- 1930: 12000
- 1960: 12591
- 1980: 9247
- 1987: 8896
- 1988: 30908
- 2000: 34716
- 2005: 36452
[rediger] Kultur m.m.
Blant Tønsbergs turistattraksjoner kan nevnes Slottsfjellet, med en av Nord-Europas største ruinparker (Tunsberghus), Sem kirke fra 1100-tallet, beliggende ved Jarlsberg hovedgård, og Vestfold Fylkesmuseum. Byen har mange butikker og aktiv lokalkultur. Om sommeren er det et yrende uteliv langs brygga. med fritidsbåter, hyttegjester på bytur, turister og lokalbefolkning.
Vennskapsbyer i Norden er Roskilde (Danmark), Linköping (Sverige), Isafjørdur (Island) og Koensuu (Finland).
FK Tønsberg er byens beste fotballlag. Klubben spiller i 2006 i 2.divisjon. På Eik like nord for byen holder Eik-Tønsberg til. Det var tidligere byens viktigste fotballag.
[rediger] Tusenårssted
Kommunens tusenårssted er Slottsfjellet, og som markering av stedet ble det støpt en modell av borgen på Slottsfjellet slik den så ut i Magnus Lagabøters tid, ca. 1270. Den ble støpt i bronse og står ved siden av tårnet.
[rediger] Kjente personer med Tønsberg-tilknytning
- Hovedartikkel: Liste over kjente personer med Tønsberg-tilknytning
[rediger] Eksterne lenker
[rediger] Kommunen
[rediger] Nyheter
[rediger] Webkameraer, bilder m.m.
- Zoombart kart og luftfoto over byen og kommunen
- Webkamera over Ollebukta
- Webkamera over bryggeområdet
- Webkamera over Tønsberg Torv
- Bilder fra Tønsberg
- Bilder fra Slottsfjellet
[rediger] Historie
- En fyldig samling historiske skrifter om Tønsberg og omegn
- Kultur i Tønsberg på kart fra Kulturnett.no
- Historiske fotografier fra Tønsberg 1903-1950
