Traktaten om en forfatning for Europa
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 Artikkelen er en del av serien Den europeiske union |
| Konstitusjon Symboler |
| Første søyle Annen søyle Tredje søyle |
| Kommisjonen Parlamentet Ministerrådet EF-domstolen Revisjonsretten |
| Sentralbanken Den økonomiske og sosiale komité Regionskomitéen Ombudsmannen Investeringsbanken |
Traktaten om en forfatning for Europa (også kalt «EU-grunnloven») er en traktat undertegnet i Roma den 29. oktober 2004 som konstitusjon for Den europeiske union. Den ble foreslått av det europeiske konventet i 2003, og dens formål var å erstatte et større antall eksisterende traktater som nå utgjør unionens konstitusjon, og forenkle, tydeliggjøre og demokratisere unionens organisasjon.
Det europeiske parlamentet ratifiserte traktaten den 12. januar 2005 med 500 stemmer for og 137 imot.
Traktaten venter i øyeblikket på ratifisering fra signaturlandenes parlamenter. Litauen var det første landet som ratifiserte traktaten. Noen land har varslet folkeavstemning om traktaten. Spania var det første landet som holdt folkeavstemning, og vedtok traktaten med overveldende flertall. Hittil har 16 land ratifisert traktaten.
Som følge av at folkeavstemningene i Frankrike og Nederland gikk mot traktaten, har ministerrådet valgt å utsette en eventuell ikrafttredelse til 2007–2008. Flere av de 16 landene som har ratifisert presser på for at befolkningen i Nederland og Frankrike skal ta stilling til traktaten i ny folkeavstemmning. Den tidligere franske presidenten Valéry Giscard d'Estaing foreslo at Frankrike skulle holde en ny folkeavstemning etter irsk modell. Tilhengerne av nye folkeavstemninger i Frankrike og Nederland argumenterer med at det ikke er demokratisk at et mindretall på to skal stoppe hele prosessen når mange flere har sagt ja. d'Estaing slo også fast at det var ikke franskmennene, men 56 % av dem som sa nei. Motstanderne av nye folkeavstemninger tror ikke det er politisk akseptabelt, og viser til at opinionens innstilling til traktaten ikke har blitt mer positiv i tiden etter avstemmningene. Et nytt forsøk på å få flertall i Frankrike og Nederland vil dessuten kunne føre til at landene som ikke har ratifisert (som Storbritannia, Danmark, Tsjekkia) vil velge å legge ut traktaten for folkeavstemmning i steden for kun å behandle i parlamentet, hvor flertall er lite trolig. I motsetning til ved tidligere traktater lar ikke forfatningstraktaten seg modifisere ved nasjonale særavtaler og unntak («dansk løsning»). Enkelte ledere har tatt til orde for å nedgradere den fra forfatningstraktat til en traktat med lavere rettsprofil. [1]
[rediger] Land som har ratifisert traktaten
- Litauen - ratifisert av parlamentet den 11. november 2004 (84 ja, 4 nei, 3 stemte blankt)
- Ungarn - ratifisert av parlamentet den 20. desember 2004 (322 ja, 12 nei, 8 stemte blankt)
- Slovenia - ratifisert av parlamentet den 1. februar 2005 (79 ja, 4 nei, 7 stemte blankt)
- Italia - ratifisert av parlamentet den 25. januar 2005 (436 ja, 28 nei, 5 stemte blankt) og av senatet den 6. april 2005 (217 ja, 16 nei)
- Hellas - ratifisert av parlamentet den 19. april 2005 (268 ja, 17 nei)
- Slovakia - ratifisert av parlamentet den 11. mai 2005 (116 ja, 27 nei, 4 stemte blankt)
- Spania - i en folkeavstemning den 20. februar 2005 sa 76,7 % ja til traktaten, som ble ratifisert den 28. april 2005 av parlamentet (319 ja, 19 nei) og av senatet den 18. mai 2005 (225 ja, 6 nei)
- Østerrike - ratifisert av underhuset (Nationalrat) den 11. mai 2005 (182 ja, 1 nei) og av overhuset (Bundesrat) den 25. mai 2005 (59 ja, 3 nei)
- Tyskland - ratifisert av underhuset (Bundestag) den 12. mai 2005 (568 ja, 23 nei, 2 stemte blankt) og av overhuset (Bundesrat) den 27. mai 2005 (66 ja, 3 stemte blankt)
- Latvia - ratifisert av parlamentet den 2. juni 2005 (71 ja, 5 nei, 6 stemte blankt)
- Kypros - ratifisert av parlamentetet den 30. juni 2005 (30 ja, 19 nei, 1 blank stemme)
- Malta - ratifisert enstemmig av parlamentet (65 ja) den 6. juli 2005
- Luxembourg - i en folkeavstemning den 10. juli 2005 sa 56,52 % ja til traktaten, som ble ratifisert enstemmig (57 ja) av parlamentet den 25. oktober 2005
- Belgia - ratifisert av senatet den 28. april 2005 (54 ja, 9 nei, 1 blank stemme), av parlamentet den 19. mai 2005 (118 ja, 18 nei, 1 blank stemme), og av de 5 regionale parlamenter den 29. juni 2005 og den 8. februar 2006
- Estland - ratifisert av parlamentet den 9. mai 2006 (73 ja, 1 nei)
- Finland - ratifisert av Riksdagen den 5. desember 2006 (125 ja, 39 nei)
Bulgaria og Romania, som ble EU-medlemmer i 2007, ratifiserte traktaten den 11. mai 2005.
Tysklands president sa den 15. juni 2005 at han ikke ville fullføre ratifiseringen av avtalen før høyesterett har avgjort om den er forenelig med Tysklands konstitusjon. I oktober 2006 utsatte Tysk høyesterett behandlingen av saken til sent i 2009.
Slovakias konstitusjonelle domstol ba presidenten den 14. juli 2005 om ikke å undertegne ratifiseringen, før den har avgjort om Slovakias grunnlov krever en folkeavstemning om traktaten. Presidenten har imidlertid uttrykt at han kommer til å signere ratifiseringen av traktaten, uavhengig av domstolens mening.
[rediger] 9 land som ikke har ratifisert traktaten
- Frankrike avviste traktaten 29. mai 2005 i folkeavstemning med 54,87 % av stemmene (69,34 % oppmøte)
- Nederland avviste traktaten den 1. juni 2005 i folkeavstemning med 61,6 % av stemmene (62,8 % oppmøte)
- Sverige
- Danmark
- Irland
- Storbritannia
- Polen
- Tsjekkia
- Portugal
[rediger] Se også
[rediger] Referanser
