Romania

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

România Romania

Flagg	Riksvåpen

Offisielle språk:	Rumensk
Hovedstad:	Bucureşti
Styreform: President: Statsminister:	Republikk Traian Băsescu Călin Popescu-Tăriceanu
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 78 238 391 km² 3 %
Befolkning: Totalt (2005) Tetthet	Rangert som nr. 48 22 329 977 91,3/km²
HDI:	0,792 (rangert som nr. 64)
Uavhengighet fra: Dato	Det osmanske riket 9. mai 1877
Valuta:	Leu
Tidssone:	UTC +2
Nasjonalsang:	«Deşteaptă-te române»
Toppnivådomene:	.RO
Kart over Romania:

Romania (riksmål: Rumenien, rumensk: România) er et land i Øst-Europa som grenser til Bulgaria, Serbia, Ungarn, Moldova og Ukraina samt Svartehavet.

[rediger] Historie

Det området som i dag utgjør Romania har vært befolket fra før-historisk tid. Et av fossilene som er funnet er et kjeveben fra en voksen mann, og regnes for å være melom 34 000 og 36 000 år gammelt, noe som gjør dette til det eldste fossil som er funnet av moderne mennesker i Europa. I 513 f. Kr. BC ble stammekulturen Getae sør for Donau bekjempet av den persiske erobreren Dareios den Store som en del av det store felttoget mot skyterne (Herodotus IV.93). Mer enn et halvt millenium senere ble getaiene (også kalt daci av romerne) slått av det romerske imperium under keiser Trajan i 2 felttog som strakte seg fra 101 til 106, og kjernen av det opprinnelige riket ble omgjort til den romerske provinsen Dakia. De gotiske og karpatiske felttogene på Balkan fra 238 til 269 tvang det romerske riket til å reorganisere en ny romersk Dakia-provins sør for Donau, på innsiden av det tidligere Moesia.

I 271 eller 275 forlot den romerske administrasjonen Dakia, som var invadert av goterne. Goterne bodde og levde side og side med loalbefolkningen frem til de 4. århundre da et annet nomadefolk ankom, nemlig hunerne. Gepiderne og avarene regjerte Transilvania frem til det 8. århundre, da bulgarerne innlemmet det området som i dag utgjør Romania i sitt imperium frem til 1018. Transylvania var en del av det ungarske kongedømme fra det 10./11. århundre til det 16., da det uavhengige fyrstedømmet Transilvania ble grunnlagt. Petsjenekene, kumanerne og uzerne ble også nevnt i krønikene om Romanias landområder frem til grunnleggelsen av de romerske fyrstedømmene Valakia ved Basarab I og Moldavia ved Dragoş, henholdsvis i det 13. og 14. århundre. I middelalderen bodde romenerne i to atskilte, uavhengige romenske fyrstedømmer: Valakia og Moldavia, i tillegg til det ungarsk-kontrollerte fyrstedømmet Transilvania.

I 1475 vant Stephen III av Moldavia en avgjørende seier over Det osmanske riket i slaget ved Vaslui. Valakia og Moldavia skulle senere gradvis bli lagt inn under det osmanske rikes overhøyhet gjennom det 15. og 16. århundre (Valakia: 1476, Moldavia: 1514) som vassalstater med eget internt selvstyre og ekstern uavhengighet som de tapte igjen i det 18. århundre. En av de størest ungarske konger, Matthias Corvinus, som regjerte fra 1458-1490, ble født i Transilvania. Romenerne gjør krav på ham på grunn av hans romenske far, Iancu de Hunedoara. Det samme gjør ungarerne fordi hans mor var fra Ungarn. Senere, i 1541, ble Transilvania et multi-etnisk fyrstedømme under det osmanske rikes overhøyhet etter Slaget ved Mohács (1526). Mihai Viteazul (1558 - 9. august 1601) var prins i Valakia (1593-1601), i Transilvania (1599-1600), og i Moldavia (1600). I hans regjeringstid ble de tre fyrstedømmene, som stort sett var bosatt av romenere for første gang samlet under ett felles herredømme.

I 1775 annekterte Det habsburgske monarki den nordre del av Moldavia, Bukovina, og det osmanske dets sørøstre del, Budjak. I 1812 annekterte Det russiske keiserdømmet dets østre halvdel, Bessarabia, som delvis ble tilbakeført ved Paris-traktaten i 1856 etter Krimkrigen. På slutten av det 18. århundre inkorporerte habsburgerne Transilvania i det som senere skulle bli det østerrikske keiserdømme. Gjennom perioden med dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn opplevde romenerne i Transilvania en tid med alvorlig nedtrykkelse, spesielt på grunn av Magyarization-politikken i den ungarske regjering.

Etter andre verdenskrig ble Romania kommunistisk. Folk kunne ikke lenger eie gårder eller fabrikker selv. Andre partier enn det kommunistiske ble forbudt. Kong Michael av Romania ble tvunget i eksil. Det hemmelige politiet Securitate ble opprettet og arresterte alle virkelige og antatte regimemotstandere.

Nicolae Ceauşescu ble generalsekretær for Romanias kommunistparti og dermed landets de facto leder i 1965. Innledningsvis var han en populær statsleder fordi han tok avstand fra russerne, og i sin innenrikspolitikk spilte meget på rumensk nasjonalisme.

Hans tid som statsleder må imidlertid i ettertid karakteriseres som preget av en sterk personkult omkring hans egen person og nasjonal vanskjøtsel, hvor landets økonomiske utvikling stagnerte betydelig. Det ble mangel på mat og strøm og helsevesenet var dårlig, fordi han fokuserte på å eksportere så mye som mulig og bli kvitt all utenlandsgjeld, slik at Romania med alle sine ressurser skulle bli uavhengig av omverdenen.

Dessverre innså han ikke at sulteforingen også førte til nedsatt produksjon, men faktisk var Romania så godt som gjeldfritt da revolusjonen (sannhet med modifikasjoner) kom. Da Berlinmuren falt i 1989, brøt det kort tid senere ut revolusjon i landet, som førte til at Ceauşescu ble avsatt som statsleder og ved en summarisk domstol dømt til døden og henrettet og hengt i 1990

[rediger] Politikk

Utdypende artikkel: Romanias politikk

Romania er en demokratisk republikk. Den lovgivende forsamlingen består at to kamre, Senatet (Senate), hvilket har 137 medlemmer (2005) og Camera Deputaţilor (de deputertes kammer), som har 332 medlemmer (2004). Representantene blir valgt hver fjerde år.

Presidenten, som innehar den utøvende makt, blir også valgt ved folkevalg, hvert femte år. Presidenten utpeker en statsminister, som leder regjeringen, hvis medlemmer utpekes av sistnevnte. Regjeringen skal godkjennes av den lovgivende forsamlingen.

Fra 1. januar 2007 ble landet tatt opp som EUs medlemsland nummer 26 etter først å fått avslag på EU-medlemskap. To og et halvt år etter den store utvidelen i 2004 hvor EU ønsket ti nye land velkommen, er landet endelig kvalifisert til medlemskapet.

[rediger] Regioner

Romania kan deles inn i fire historiske regioner. Transilvania, Valakia, regionen Moldova (ikke å forveksle med republikken Moldova) og Dobrogea.

[rediger] Økonomi

BNP per innbygger var i 2006 USD 9446. Romania blir medlem av Den europeiske union 1. januar 2007. Etter år 2000 har den rumenske økonomien vært kjennetegnet av makroøkonomisk stabilitet og lav arbeidsledighet. I 2004 var veksten i BNP på 8,4 % en av det høyeste i Europa, men den sank til 4,1% i 2005. I 2006 forventes veksten i BNP å ligge på over 7 %. I september 2006 var arbeidsledigheten i Romania 5,0 %, noe som er svært lavt sammenlignet med andre større europeiske land som Polen, Frankrike, Tyskland og Spania. I Verdensbankens rapport fra 2006 ligger Romania på 49. plass (av 175), noe som er høyere enn andre land i regionen som Ungarn, Polen og Tsjekkia. I tillegg viser rapporten at Romania i 2006 er på andreplass når det gjelder økonomiske reformer. Regjeringen har innført flat skatt på 16 % på personinntekt og virksomhetsinntekt.

Valuta: RON, Rumensk Ny Leu (flertall "lei"). Den gamle valutaen ROL er gyldig parallelt med den nye frem til 31. desember 2006. 1 RON er ca. 2,2 NOK

[rediger] Demografi

Etnisitet

I Romania bor det mange nasjonaliteter, men hovedsakelig er landet bosatt av rumenere:

Et anslag

Rumenere 89,5 %
Ungarere 6,5 %
Sigøynerere (Romani) 2,5 %
Ukrainere 0,3 %
Tyskere 0,3 %
andre 0,8 %

Men, tallet for sigøynere (romani-folket) er mest sannsynlig ikke riktig. Mange skjuler at de er av roma-herkomst, og oppgir at de er rumenere. Så mørketallene kan være store. I tillegg får de svært mange barn, så utviklingen tyder på at de blir flere.

Ungarerne holder for en stor del til i Transilvania, da spesielt i byen Cluj og i hele Crisana, eksempelvis i Arad og Satu-Mare samt i Banat. På grunn av historiens gang, med habsburgsk overherredømme, og ungarerne som det herskende folket, så er det fortsatt visse uenigheter mellom ungarerne og rumenerne.

Et eksempel er den forhenværende borgermesteren (nasjonalekstremist) i Cluj, som ved inngangen til byen satte opp et skilt med utdrag fra grunnloven hvor det sto at rumensk er det offisielle språket i Romania. Ungarerne sees på som arrogante og lite integreringsvillige, mens de selv nok føler at de må kjempe for at kulturen deres skal overleve.

I tillegg klager mange (spesielt den eldre generasjonen) over det faktum at Transilvania som tidligere var en del av Ungarn, etter 1. verdenskrig ble gitt tilbake til Romania. En evig diskusjon går også ut på hvorvidt rumenerne var i Transilvania da ungarerne kom dit.

[rediger] Kultur

Ungdomskulturen er derimot ganske lik vår egen.

I 1999 hadde teknomusikk og eurodance tatt over på de fleste discotekene og dansepuber, og amerikansk kultur har gjort sitt inntog med dunder og brak og Levis-jeans I 2007 blir Sibiu det Europeisk kulturhovedstad. http://www.sibiu2007.ro/index2.php