Ulver
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- «Ulver» har flere betydninger.
| Ulver | |
|---|---|
 Gråulv, Canis lupus |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
— |
| Norsk(e) navn: | ulver |
| Hører til: | hundeslekten, hundefamilien, rovdyr |
| Antall arter: | 4 |
| Habitat: | terrestrisk, subtropisk–arktisk |
| Utbredelse: | Nordøst-Afrika, Nord-Amerika, Asia, Europa |
| Arter: | |
Ulver er en fellesbetegnelse for 4 kjente ulvearter i verden. De er rovdyr som tilhører hundeslekten.
I dagligtalen betyr ordet «ulv» vanligvis den underarten av gråulv som finnes i Norge, nemlig vanlig gråulv.
Innhold |
[rediger] Artene
- Gråulv (Canis lupus) er den mest vanlige ulvearten og den som har flest underarter, deriblant vanlig gråulv som finnes i Norge.
- Rødulv (Canis rufus) er en sjelden ulveart som holder til i det sydøstlige USA. Den har tre kjente underarter.
- Etiopisk ulv (Canis simensis) er den mest sjeldne ulvearten og den eneste som holder til i Afrika. Det finnes to kjente underarter.
- Kanadisk ulv (Canis lycaon) er en uklassifisert ny ulveart som er oppdaget i Algonquin Park-reservatet i Canada.
[rediger] Sosial organisering
Ulver er sosialt revirhevdende dyr. En flokk består av et alfapar, deres nærmeste avkom og avkom fra tidligere kull. Det er bare alfaparet som parer seg. Flokken markerer og forsvarer et leveområde – revir – mot andre inntrengere. Størrelsen på reviret varierer, men er ofte i størrelsen 500–1000 km².
Før paringstiden i februar–mars blir endel av fjorårshvalpene, særlig hannene, støtt ut av flokken og reviret, og må finne sitt eget revir. Disse «løse ulvene» kan streife over store områder på leting etter et passende revir og en make. Dersom et av alfadyrene dør, vil ofte flokken oppløses og ulvene spres.
[rediger] Menneskers syn på ulver
Forholdet mellom mennesker og ulver har en meget lang og vanskelig historie. Tradisjonelt har mennesker i vår tidsregning ofte sett på ulver som en stor fare eller en plage som burde utslettes. På den annen side anser mange ulver for å være en viktig del av økosystemet ved å jakte på hjortedyr og lignende, og mener at ulver derfor må beskyttes. Disse motstridende oppfatningene forekommer ofte på samme tid og forårsaker konflikter blant forskjellige grupper.
Lenge før vår tidsregning må imidlertid dette ha vært annerledes. Ulv og menneske må ha funnet det praktisk å samarbeide, noe som også framgår av en rekke arkeologiske utgravninger. Slik ble også ulven til de tamhunder vi nå kjenner.
[rediger] Endrede holdninger
Mot slutten av 1900-tallet oppstod det en økt forståelse for ulvens nytte, tilskyndet av bøker og naturdokumentarer, samt klassifiseringen av ulv som en truet dyreart. Følgelig har mange mennesker fått en positivt oppfatning av ulven som interessant, verdifull og majestetisk. Parker med synlige ulvebestander har blitt populære turistattraksjoner.
[rediger] Gjeninnføring av ulver
Ulver har blitt gjeninnført flere steder, hovedsakelig som følge av at de nå regnes som truede dyrearter. I USA finnes nå ulver flere steder der de tidligere var utryddet, og bestanden har vært økende i områder som Alaska og Minnesota der ulveflokkene lever i de dype skoger. Bestanden øker også naturlig i Canada, mens det gjeninnføres ulv i områder som Idaho og Wyoming.
I Norge og Sverige er det pågående konflikter mellom naturvernere og grupper som mener at ulvens utbredelse i norsk natur bør begrenses. Det har til og med blitt påstått at den stigende ulvebestanden i Norge og Sverige fra 1970-tallet og utover skyldes at grupper med støtte av den svenske regjeringen har gjeninnført ulv som ledd i en skjult agenda. Genetisk analyse av DNA-materialet fra ulver viser derimot at den sør-skandinaviske ulvebestanden høyst sannsynlig er etablert gjennom innvandring fra ulvebestander i Finland og Russland.
[rediger] Jakt
Det drives jakt på ulver for pels eller for å begrense bestanden. Tidligere ble hva som helst brukt til å ta livet av ulvene, inkludert store mengder gift. I 1889 utryddet for eksempel japanske bønder på øya Hokkaido den sjeldne Hokkaido-ulven med stryknin. Tilfellet var langt fra unikt. I Skandinavia var ulvesaks vanlig på 1800-tallet.
I dag foregår det meste av ulvejakt på bakken eller fra helikopter, enten med hagle eller rifle. Jakt fra luftfartøyer er vanligvis kun tillatt for offentlige tjenestemenn. Ulver ansees for vanskelige å jakte, og kan bevege seg langt etter å ha blitt skutt.
