Valland
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Valland er i den gammelnorske og -islandske litteraturen et alminnelig navn på den vestlige del av Frankrike, nemlig Poitou, Bretagne og særlig Normandie.
Benevnelsen kommer av folkenavnet valer, som i Wales, men ble siden brukt om keltere i alminnelighet. Navnet kunne dermed brukes om såvel Wales som om Belgia, Nord-Italia og Nord-Frankrike. Siden nordboerne med tiden kom mest i berøring med sistnevnte land, særlig gjennom erobringen av Normandie, ble det Frankrike som oftest omtaltes som Valland.
Ettersom de fleste områdene bebodd av keltere etterhvert ble romaniserte, kom ordene valer og Valland til å betegne personer av romansk opphav og land med romanske innbyggere. Jfr. ordet valnøtt, dvs. fransk eller italiensk nøtt. De tyske formene av ordet er wälsch, welsch og Welschland. Disse formene finnes i nyere tid av og til også i Norden som velsk og Velskland.
[rediger] Etymologi
Ordet finnes i andre germanske språk, som i engelsk Welsh, og, som nevnt, i tysk. Det kommer av det germanske *Walha, et navn germanerne ga sine keltiske naboer, og som igjen muligens stammer fra navnet på en keltisk stamme kjent for romerne som Valcae. I dets senere betydning, om de romanske folkene, har ordet gitt opphav til ikke bare Wales, men også Vallonia. Den tysktalende befolkningen i Sveits omtaler de fransktalende som Welsche.
Slaverne overtok ordet fra goterne (*walhs) som betegnelse for de romanske folk, men ordet har senere fått forskjellige betydninger i de forskjellige slaviske språkene. På denne kanten ga ordet opphavet til Valakia i Romania. Fra slaverne gikk ordet videre til ungarerne (Oláh) og grekerne (Βλάχοί), og ble brukt om de romanske folkene på Balkan.
