136199 Eris
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eris (offisielt kalt 136199 Eris) er det største himmellegemet som til nå er oppdaga i bane rundt sola etter de 8 indre planetene. Dvergplaneten fikk navnet Eris 13. september 2006; før det, hadde den hatt kallenavnet Xena (og det midlertidige navnet 2003 UB313).
Eris blei oppdaga av et team som besto av Michael Brown, Chad Trujillo og David Rabinowitz den 5. januar 2005 på bilder tatt 21. oktober 2003, og annonsert 29. juli 2005.
Perihelion er 38.2 AU Aphelion er 97.610 AU . Omløpstid om sola er 557 år.
Banens hellning (inklinasjon) er på omlag 44 °. Denne svært skrå banen forklarer hvorfor et så stort himmellegeme så langt inne ikke blei oppdaga før etter år 2000: De fleste som leiter utafor Neptun, har sett etter legemer med langt mindre inklinasjon.
Diameteren er anslått til 2 700 km, klart større enn Pluto. Flere astronomer kunne etterhvert bekrefte at Eris faktisk er 3000 km i diameter, eller 700 km større enn Pluto. Dette gjør Eris til den 9. største kloden i direkte omløp rundt sola kjent til nå (sjøl om den er mindre enn minst 6 av de 8 indre planetenes måner, inklusive Månen).
Eris' overflate reflekterer ca 60% av sollyset, noe som er ganske sammelignbart med refleksjonen fra Pluto.
Himmellegemets eneste kjente måne blei foreløpig uoffisielt oppkalt etter Xenas veninne Gabrielle. Den offisielle beteknelsen var S/2005 (2003 UB313) 1. I september 2006 fikk denne månen det offisielle navnet Dysnomia.
[rediger] Striden om klassifikasjon og navn
Eris er den største kloden som er oppdaga i bane rundt sola siden Neptun i 1846. Dette førte til ei krise i nomenklaturen for planetarisk astronomi.
Da Pluto blei oppdaga i 1930 var denne kloden den eneste som var kjent som gikk i bane (delvis) utafor Neptun. Opprinnelig blei også Plutos størrelse feilvurdert, og astronomene trodde den kunne være på størrelse med Mars.
Mer nøyaktige observasjoner fikk Pluto til å krympe til den blei den klart minste av planetene, og dessuten mindre enn 7 av de indre planetenes måner.
Utover 1990-tallet blei stadig flere og stadig større Kuiper-legemer funnet. Pluto virka stadig mindre overbeveisende som en virkelig planet, i motsetning til disse andre klodene i mer eller mindre tilsvarende baner, som blei kalt asteroider. Dette førte til at stadig flere stilte spørsmål om Pluto fortsatt bør telles blant planetene, eller bør omkategoriseres til en stor asteroide. Mange spådde at det var bare et spørsmål om tid før man fant kloder i dette området som var større enn Pluto.
Eris oppfylte denne profetien. Dermed kom problemet virkelig på dagsordenen. For hvis Pluto er planet 9, da er vel også den klart større Eris planet 10? Men hvor mange planeter kan det føre til på lengre sikt? På den andre sida, hvis Eris ikke skal ha planetnavn, er det da riktig å fortsatt la Pluto reknes som en planet?
Så lenge dette problemet ikke var avklart, kunne Den Internasjonale Astronomiske Union (IAU) ikke gi denne kliden et mer offisielt og passende navn, og for sikkerhets skyld utsatte den å gi navn til flere andre større Kuiper-legemer også.
Da IAU tok stilling til planetproblemet i august 2006, var veien også åpna for å skifte ut det uoffisielle navnet Xena med det offisielle Eris.
I gresk mytologi var Eris gudinna for uenighet. Hun provoserte til strid om et gyllent eple, som førte til Trojanerkrigen. Dysnomia, guden for lovløshet, var hennes datter. Begge navn blei foreslått av astronomen Brown. Noen kommentatorer har oppfatta det som en ironisk kommentar til striden om småplanetens status.
